Takk, Kai Eide!

Eide, som er FNs tidligere spesialutsending til Afghanistan, forteller om egne besøk til hovedstaden og underbygger samtidig mitt argument når det gjelder sikkerhetssituasjonen i Afghanistan - sikkerhet for afghanere og sikkerhet for utlendinger er to ulike vurderinger.

«Selv besøkte jeg Kabul en uke i oktober, skriver Eide. «Og ble tatt hånd om av afghanske venner - for opphold, sikkerhet og transport. Dermed fikk jeg også se deler av byen som utlendinger ikke lenger besøker.»

Det som kan være en farlig by for Kai Eide og meg, kan altså være noe annet for afghanere. Om et sted er utrygt eller ikke avhenger ikke utelukkende av stedet i seg selv, det avhenger også av hvem som skal dra dit.

I mange land står norske reisende overfor andre trusler enn den lokale befolkningen. Dette var også et poeng i utenriksministerens innlegg i Stortinget i forbindelse med retursaken.

Og for å svare på Eides oppfordring: En tur til Kabul ville helt sikkert ha vært lærerikt for mitt virke som statsråd. Men det er ikke min oppgave å vurdere sikkerhetssituasjonen i Afghanistan. Ansvaret for å behandle den enkelte asylsøknad ligger hos utlendingsforvaltningen, som har min fulle tillit.

Alle som fyller vilkårene for beskyttelse, skal gis beskyttelse. Dette er kjernen i asylinstituttet. Arbeidet med å returnere de som ikke har krav på asyl er avgjørende for å bevare tilliten til dette systemet.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

«Jeg føler meg uvel over å tenke på hvilket bilde som nå tegnes av Norge,» skriver Eide. Men Norge er ikke alene om å returnere til Afghanistan. Tvert imot, det er om vi stanser alle returer til landet at vi vil stå alene.

Returstans kan bidra til at flere afghanske asylsøkere kommer til Norge. Det kan også bety at afghanere som allerede oppholder seg ulovlig i andre europeiske land, finner Norge mer attraktivt.

En eventuell returstans kan få Norge til å fremstå som en frihavn i Europa for afghanske borgere.