Nei, Eirin Eikefjord. Kriminal­politikken rakner ikke

I sin BT-kommentar 20. september går Eirin Eikefjord til frontalangrep på justis­politikken, og særlig kriminal­omsorgen. Artikkelen er noe flåsete, men temaet fortjener oppmerksomhet. Det er nok ikke slik at kriminal­politikken rakner.

Utgangspunktet er at straff skal sones, og av hensyn til både ofrene og den domfelte selv, bør det skje så raskt som mulig etter at dommen foreligger.

Regjeringen har sørget for at soningskøen er vesentlig redusert, uten å løslate kriminelle før tiden. Regjeringen tok et utradisjonelt og effektivt grep ved å leie fengselskapasitet i Nederland fra 2015, slik at vi fikk orden på en kø som var for lang. Tiltaket ble avviklet på riktig tidspunkt i 2018, da problemet var løst.

Den som gjennomfører fengselsstraff, har aktivitets- eller arbeidsplikt i fengselet. Kriminalomsorgen skal legge til rette for aktiviteter tilpasset de innsattes behov. Aktivitetene skal være en integrert del av straffegjennomføringen, for å unngå isolasjon og uheldige virkninger.

Samlet har andelen innsatte som er aktivisert i form av arbeid, skole, program­virksomhet og fritidsaktiviteter, gått opp de siste årene.

Regjeringen har også styrket behandlingstilbudet til volds- og sedelighetsdømte, og prioritert å bygge ny fengsels­kapasitet som skal sikre aktivitetstilbud til alle innsatte.

Det er etablert rustilbud i stifinner­enhetene ved Trondheim og Bjørgvin fengsler for innsatte som har et proble­matisk forhold til rusmidler, og som ønsker å starte en endringsprosess under soning. Her benyttes også deler av bevilgningen til å gi kvinnelige innsatte med rusproblemer et eget rusfaglig tilbud.

Tiltaket er et viktig bidrag til å styrke forebyggingen av ny kriminalitet. Mange innsatte fortsetter i døgnbehandling utenfor fengsel, mens andre mottar poliklinisk oppfølging og/eller hjelp til integrering i hjemkommunen.

Kvinner skal ha samme forhold under straffe­gjennomføring som menn, og skal gjennomføre straff i egne fengsler, eller i særskilte avdelinger med tilrettelagt tilbud. Regjeringen arbeider for å sikre trygge og likeverdige forhold for kvinner som soner straff, og har etablert 68 rene kvinneplasser i regjeringsperioden.

I noen fengsler får innsatte i dag for lite kontakt med andre innsatte. Årsaken til dette er sammensatt. Én av utfordringene er at en del fengselsbygg mangler arealer for fellesskapsaktiviteter. Også derfor er satsing på ny fengselskapasitet viktig. For 2019 er det bevilget midler til en nasjonal, forsterket fellesskapsenhet ved Ila fengsel.

Når det treffes vedtak om den enkelte innsatte i fengsel, har vedkommende adgang til å klage til overordnet nivå i kriminalomsorgen. Og langvarig bruk av tvang, eller utelukkelse fra fange­fellesskapet, skal kriminalomsorgen selv melde inn til overordnet nivå.

I tillegg har kriminalomsorgen egne tilsynsråd som besøker enhetene i kriminalomsorgen. Rammene for tilsynsrådenes virksomhet er kritisert, og departementet arbeider med spørsmål om hvordan ordningen bør utvikles.

Vi skal rydde opp i svakheter ved­rørende tilsynsrådene, men det er viktig å være klar over at dette er bare én av flere sikkerhetsmekanismer for rettssikkerhet i kriminalomsorgen.

Ungdom i konflikt med loven må håndteres på en måte som ikke etterlater tvil om alvoret. En stor reform med innføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølgning, ble satt i kraft i denne regjeringens tid. Ordningen er evaluert. Nå skal disse straffereaksjonene forbedres.

Etter fullført fengselsstraff skal den domfelte tilbake til samfunnet. Ansvaret ligger da utenfor kriminalomsorgen. For å bidra til god tilbakeføring, har regje­ringen utarbeidet en nasjonal strategi.

For å følge opp strategien er det blant annet inngått en samarbeidsavtale mellom regjeringen og KS. Her er formålet å forebygge kriminalitet og hindre utenforskap, styrke samhandlingen mellom staten og kommunesektoren, og støtte lokalt samarbeid.