Politireformen er på rett spor

Stortinget har besluttet at det skal gjennomføres årlige evalueringer av reformarbeidet. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) la 8. mars frem statusrapporten for 2018 som er en evaluering av reformarbeidet så langt, og hvor det også gis anbefalinger om oppfølging. Jeg skal legge frem en stortingsmelding om videreutvikling av politiet i vårsesjonen. Den vil blant annet omtale hvordan regjeringen vil følge opp reformen og Difis anbefalinger.

En av Difis hovedkonklusjoner er at reformen nå er inne i en fase hvor det er viktig at den nye organiseringen får satt seg: «Kvalitetsdelen av reformen er ønsket i alle deler av politiet, men den koster i form av både tid og ressurser,». At kvalitetsdelen er ønsket, og at tiltakene er fornuftige, viser at reformen er riktig og viktig med tanke på å utvikle politiet for at det kan håndtere endringene i kriminalitetsbildet og veksten i den IKT-relaterte kriminaliteten.

Politireformen har ikke «sporet av», slik Vågslid sier. Den er den høyest prioriterte utviklingsoppgaven i politiet frem til 2020. Reformens strukturdel er i hovedsak gjennomført etter planen. Nå er vi inne i den viktige kvalitetsdelen av reformen.

Evalueringen bekrefter også at reformen legger til rette for et politi som arbeider bedre og mer effektivt, blant annet ved å ta i bruk nye metoder og ny teknologi. Vi har allerede fått et politi som utfører mer politiarbeid på stedet gjennom den enkelte politipatrulje, og vi har fått mer robuste operasjonssentraler som er viktige for beredskapen.

Samtidig viser evalueringen at en tydeligere prioritering mellom målene for reformen er nødvendig. At reformen har ambisiøse mål som både skal ivareta behovet for et godt nærpoliti og samtidig utvikle robuste enheter som er i stand til å møte nye utfordringer, har vært et premiss fra flertallet i Stortinget.

Vågslid bekymrer seg for politiets tilstedeværelse. Politidekningen per innbygger har aldri vært høyere. Denne regjeringen har økt politibudsjettet med over 4 milliarder kroner siden regjeringen tiltrådte, hvorav over tre milliarder kroner er på politiets driftsbudsjett. Det tilsvarer en vekst i driftsbudsjettet på 25 prosent siden 2013. Denne regjeringen har levert et historisk løft av norsk politi.

Alle politidistriktene har fått en økning i antallet politifolk. Totalt er antallet i distriktene økt med over 1400 årsverk. Vi vil nå målet om to politifolk per tusen innbyggere i løpet av 2020.

Det er krevende for politiet å gjennomføre reformen samtidig som politiet skal opprettholde ordinær drift. PODs årsrapport for 2018 viser svakere resultater enn kravene på enkelte områder. Det er derfor naturlig å gjennomgå målene for reformen slik Difi anbefaler.

Jeg vil understreke at det er vanlig å gjennomføre evalueringer og gjøre opp status underveis i omstillinger. Det er ikke spesielt ved reformen av politiet.