Situasjonen i Middelhavet krever langsiktig europeisk løsning

For å bidra til å redde liv og bedre forholdene for migrantene, støtter Norge den internasjonale innsatsen i Nord-Afrika. Vi deltar også i diskusjonene mellom europeiske land om et felleseuropeisk svar på migrasjonsutfordringene.

Flere europeiske sivilsamfunnsorganisasjoner har organisert private redningsaksjoner i Middelhavet.

Et fellestrekk er at operasjonene ikke har startet på forespørsel fra lokale søk- og redningsmyndigheter.

Må sikre rask retur

Leger uten grenser og SOS Méditerranée har leiet inn det norskflaggede Ocean Viking. Utenfor kysten av Libya har de plukket opp 356 personer fra Elfenbenskysten, Guinea Conakry, Senegal, Mali, Gambia, Tsjad, Sudan, Sør-Sudan, Eritrea, Nigeria, Etiopia og Libya.

Det kommer migranter fra land som i utgangspunktet ikke kvalifiserer for beskyttelse. EU-land har fordelt migrantene mellom seg. Imidlertid er dette er kun en midlertidig løsning for denne ene båten.

Europa trenger en langsiktig løsning som sikrer at migranter med beskyttelsesbehov får opphold, samtidig som tiltrekningsfaktorene reduseres.

Vi må også få på plass et system som sikrer rask retur til hjemlandet av dem som ikke har behov for beskyttelse. Helst bør denne vurderingen av beskyttelsesbehov skje så nært migrantene som mulig, for å unngå at flere risikerer livet på ferden over til Europa.

Det er nødvendig at vi bidrar til å redusere tiltrekningsfaktoren i migrasjonsrutene over Middelhavet.

Norsk innsats gir synlige resultater

Norge vil opptre i tråd med havretten. Etter havretten har vi ikke en plikt til å ta imot personer som reddes av norskregistrert skip. Flaggstatens ansvar begrenser seg til å bistå med å kontakte nærmeste trygge havn, dersom et skip i nød ikke gjør det selv og har bedt egne myndigheter om gjøre det.

Regjeringen har prioritert innsats å forbedre den humanitære situasjonen i Libya, i samarbeid med partnere som FN, EU og Den afrikanske union.

Det gjør vi både gjennom bruk av bistand og ved å hente kvoteflyktninger direkte til Norge. Et eksempel er EU Emergency Trust Fund for Africa (EUTF). Gjennom EUTF samarbeider vi med europeiske land om å påvirke de bakenforliggende årsakene til migrasjon, samt å avhjelpe dagens akutte situasjon.

Siden 2015 har Norge gitt 200 mill. kroner til dette fondet. Det betyr at Norge har støttet viktig humanitært arbeid i Nord-Afrika, bidratt til trygg hjemreise for sårbare migranter, utdanningsmuligheter og arbeidsplasser i regionen, og forebygget menneskesmugling og organisert kriminalitet.

EUTFs prosjektvirksomhet skjer i respekt for menneskerettighetene og er i tråd med Norges internasjonale forpliktelser. Det er også i tråd med OECDs regelverk for bistand.

Vårt engasjement i EUTF gir synlige resultater på bakken. Med midler fra fondet har 17 000 sårbare migranter blitt evakuert fra Nord-Afrika og 70 000 fått bistand til reintegrering i sine hjemland.

Felleseuropeisk utfordring

Norge gjør imidlertid mer enn å støtte bistandsprosjekter i nærområdene.

I samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) skal regjeringen hente opp til 450 kvoteflyktninger fra Libya. Norge er et av landene i Europa som tar imot flest kvoteflyktninger per innbygger. Vi er også villige til å øke dette til 650 innenfor den vedtatte rammen av 3000.

Praktiske forhold kan imidlertid gjøre dette vanskelig å gjennomføre. Dette er et viktig humanitært bidrag, samtidig som det svekker menneskesmuglernes forretningsmodell. Når vi og andre land henter kvoteflyktninger direkte fra Libya, bidrar det til å redusere sannsynligheten for at flere vil legge ut i båt over Middelhavet.

Migrasjonssituasjonen på Europas yttergrenser er en felleseuropeisk utfordring som krever et felleseuropeisk svar. Derfor ønsker regjeringen permanente europeiske løsninger på migrasjonsområdet.

Bare en slik løsning kan forebygge store migrasjonsstrømmer til Europa og sikre et europeisk asylsystem som fungerer.

I sommer har Norge deltatt på EU-møter både i Helsinki og i Paris, der temaet blant annet har vært opprettelsen av en mekanisme for å fordele migranter som kommer over Middelhavsruten. Vi har bidratt aktivt og konstruktivt i disse diskusjonene. Det er ikke enkelt å komme til enighet, fordi europeiske land har vidt forskjellig syn på hvordan situasjonen skal løses.

Felleseuropeisk løsning

Vårt mål er å finne en permanent felleseuropeisk løsning og regjeringen vil bidra dersom en slik løsning kommer på plass.

Det er imidlertid en forutsetning at en slik felleseuropeisk mekanisme for mottak av migranter løser utfordringene i Middelhavet også på lang sikt.

Det betyr for eksempel at Europa i fellesskap må sette inn flere tiltak som kan motvirke den tiltrekningseffekten en slik mekanisme kan ha.

En europeisk løsning bør ikke føre til at flere legger ut på den farefulle ferden over Middelhavet. Det må også lages et system der migrantene som plukkes opp i Middelhavet hurtig blir vurdert for avdekke om de har beskyttelsesbehov, behov for et annet oppholdsgrunnlag eller om de skal returneres fordi de ikke har krav på beskyttelse.

Norge bidrar aktivt i diskusjonen rundt disse løsningene, samtidig som vi har et betydelig humanitært engasjement i regionen og henter ut flyktninger i samarbeid med FN. Samlet sett er dette balanserte tiltak, godt tilpasset dagens situasjon.