Innlegg i Stortingets kontrollhøring om Nav-saken

Jeg vil først innlede med å si at dette er en alvorlig sak. Mye tyder på at mange har blitt urettmessig straffeforfulgt som følge av feilaktig praktisering av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i et annet EØS-land. I en rettsstat som Norge er det uakseptabelt at slikt skjer.

Dette tar jeg på det største alvor. Det er viktig at alle steiner snus for å avdekke hva som har skjedd, slik at vi kan trekke lærdom av de feil som er gjort.

Regjeringen har som kjent iverksatt flere tiltak som følge av saken. Et granskningsutvalg har fått i mandat å se på alle relevante sider for å avdekke hvordan feilen kunne skje og hvorfor den kunne pågå over så lang tid. Videre har statsministeren bedt om en full gjennomgang av sårbarheter knyttet til gjennomføring og praktisering av EØS-retten i alle departementer og deres underliggende virksomheter. Denne saken har aktualisert spørsmålet om hvordan vi inkorporerer forordninger i norsk rett, og om det gjøres på en hensiktsmessig måte. Jeg kan bekrefte at vi nå ser på dette. Både granskningsutvalgets rapport og den nevnte gjennomgangen som nå foretas vil gi grunnlag for å vurdere om gjennomføringen av EØS-rettslige forpliktelser bør gjøres på en annen måte.

Innenfor justissektoren har Riksadvokaten iverksatt en gjennomgang for å identifisere mulige uriktige domfellelser for å vurdere gjenopptakelse av disse.

Det er også etablert et særskilt rettshjelpstiltak som skal sikre fri rettshjelp i saker hvor ny behandling i Nav ikke ender med full omgjøring til gunst for den det gjelder. Rettshjelpstiltaket er uten behovsprøving og egenandel, og gir rett til gratis juridisk bistand både til å vurdere og å fremme klage på Navs nye vedtak, og til å vurdere og å fremme krav om erstatning for økonomisk tap.

Jeg vil i det følgende redegjøre nærmere for mitt departements befatning med saken, henholdsvis i perioden fra 2012 da forordningen ble inkorporert i norsk rett, og i perioden fra oktober 2019 da Justis- og beredskapsdepartementet ble kjent med saken og frem til i dag.  

Den nye trygdeforordningen (forordning 883/2004) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens vedtak nr. 76/2011. Forordningen ble bindende for Norge 1. juni 2012 og inkorporert i norsk rett ved forskrift av 22. juni 2012.

Som ansvarlig departement sendte det daværende Arbeidsdepartementet utkast til ny forskrift om inkorporasjon av trygdeforordningene i EØS-avtalen på departementsforeleggelse 16. mars 2012 til utvalgte departementer, herunder Justis- og beredskapsdepartementet. Brevet fra Arbeidsdepartementet omtalte verken det materielle innholdet i den underliggende forordningen, eller forholdet mellom forordningen artikkel 21 og bestemmelser med oppholdskrav i folketrygdloven. Forordningene var heller ikke vedlagt i oversendelsen. Justis- og beredskapsdepartementet hadde ikke merknader til departementsforeleggelsen.

Jeg har tidligere fått spørsmål fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite om Lovavdelingens involvering i saken. Jeg finner i den forbindelse grunn til å redegjøre for Lovavdelingens særskilte funksjon.

Lovavdelingen har en særskilt funksjon i å sikre den tekniske kvaliteten i lovverket. Det følger av utredningsinstruksen at alle ferdige lovproposisjoner, med unntak av skattelovforslag, skal forelegges Lovavdelingen for en lovteknisk gjennomgåelse før proposisjonen fremmes. Dette gjelder kun for lover, ikke for forskrifter. Avdelingen avgir også uttalelser om gjeldende rett der det er særskilt behov for dette. Uttalelsene gis i form av tolkningsuttalelser og Lovavdelingen opptrer også i den forbindelse uavhengig av departementets ledelse.

Ut fra hva departementet har kunnet bringe på det rene, har Lovavdelingen ikke vært forelagt spørsmålet om eller utredet behovet for endringer i oppholdskravet for de aktuelle ytelsene i folketrygdloven som følge av innholdet i trygdeforordningen slik den er gjennomført i norsk rett. Lovavdelingen har heller ikke avgitt noen tolkningsuttalelse om forholdet mellom bestemmelsene i folketrygdloven og inkorporasjonsforskriften.

Arbeids- og sosialdepartementet har som kjent foreslått flere endringer i både inkorporasjonsforskriften og i folketrygdloven etter 2012. Justis- og beredskapsdepartementet har blitt forelagt disse endringsforslagene på vanlig måte gjennom departementsforeleggelse. I tillegg har Lovavdelingen, i tråd med kravene i utredningsinstruksen, foretatt lovtekniske gjennomgåelser av flere av endringene. Så langt jeg har fått klarlagt, har disse endringene ikke berørt spørsmålet om praktisering av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i et annet EØS-land.

Jeg kan videre opplyse at Justis- og beredskapsdepartementet 9. oktober 2015 var med i diskusjonen om hvorvidt Norge skulle gi innlegg i den såkalte Tolley-saken som gikk for EU-domstolen og som omhandlet den gamle forordningen 1408/71. Beslutning om å inngi innlegg, ble på vanlig måte tatt av ASD som ansvarlig departement. Justis- og beredskapsdepartementet var ikke involvert i den senere utformingen av innlegget.

Jeg kan for øvrig også nevne at Justis- og beredskapsdepartementet fikk Stortingsmelding om eksport av norske trygdeytelser på departementsforeleggelse 28. april 2017. Justis- og beredskapsdepartementet hadde i sitt svarbrev ingen merknader til innholdet i meldingen.    

Jeg går så over til å redegjøre for mitt departements befatning med saken fra 2019 og frem til i dag. Første gang Justis- og beredskapsdepartementet ble orientert om den feilaktige praktiseringen av inkorporasjonsforskriften var av Riksadvokaten i etatsstyringsmøtet 22. oktober 2019. Arbeids- og sosialdepartementet ga Justis- og beredskapsdepartementet en formell orientering om saken 24. oktober 2019.

På etatsstyringsmøtet 22. oktober 2019 informerte Riksadvokaten om at rettsanvendelsesfeilen trolig hadde medført at flere personer var urettmessig politianmeldt, straffeforfulgt og straffedømt. Riksadvokaten informerte også om at Riksadvokatembetet ville følge opp saken så raskt som mulig gjennom pålegg til påtalemyndigheten og politiet om å rette opp feilen. Departementet har etter dette blitt orientert om Riksadvokatens arbeid med saken gjennom gjenpart av de brev som er sendt fra Riksadvokatembetet til politimestrene og statsadvokatembetene for å identifisere anmeldelser fra NAV-kontroll som kan bygge på feil rettsanvendelse.

Den 1. november 2019 mottok Justis- og beredskapsdepartementet brev fra nyutnevnt riksadvokat Maurud hvor han erklærte seg inhabil til å ha befatning med saken. Det ble vist til samboerskap med tidligere arbeidsminister Bjurstrøm som var ansvarlig statsråd ved inkorporasjonen av trygdeforordningen i 2012.

Professor dr. juris Henry Mæland ble 8. november 2019 ved kongelig resolusjon oppnevnt til setteriksadvokat for inntil seks måneder for å behandle spørsmålet om gjenåpning av domfellelser som er knyttet til feilaktig praktisering av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i annet EØS-land.

Prinsippet om påtalemyndighetens uavhengighet har stått sterkt helt siden straffeprosessloven av 1887 og er nå lovfestet etter at Stortinget vedtok endringer i straffeprosessloven om påtalemyndighetens uavhengighet etter forslag i Prop. 142 L (2018–2019) Endringer i straffeprosessloven (påtalemyndighetens uavhengighet m.m.). Endringene trådte i kraft 1. november 2019. Dette setter rammene for mitt departements oppfølging av saken og det er Riksadvokatembetet ved setteriksadvokaten som er tillagt myndighet til å vurdere gjenåpning av de aktuelle straffesakene.

Stortinget ved kontroll- og konstitusjonskomitéen, har i brev 14. november 2019 og 3. desember 2019 anmodet meg om å redegjøre for status hva gjelder de enkelte straffesakene. Som komiteen er kjent med innhentet departementet en oppdatert oversikt over omfanget av den uriktige straffeforfølgningen. Jeg viser til mitt svar til komiteen henholdsvis 21. november 2019 og 11. desember 2019.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har i brev 21. november 2019 også stilt spørsmål ved om noen kan ha blitt uriktig utvist med grunnlag i denne saken. Vi så tidlig at dette kunne ha hatt følger i form av utvisning av uriktige straffedømte og kontaktet allerede 30. oktober UDI og UNE for å avklare dette. Som det fremgår av mitt svar 28. november 2019 er det så langt ikke identifisert saker der en utlending er utvist som følge av feilpraktiseringen.

Som sagt, dette er en alvorlig sak, og jeg ser frem til å svare på spørsmål fra komiteen.