Brannsjefskonferansen 2019
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 03.06.2019
Av: Tidligere samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring‐Gjedde (Med forbehold om endringer under fremføring)
Tale på Brannsjefskonferansen 2019, Os i Hordaland, 3. juni 2019.
Kjære alle sammen!
Takk for muligheten til å komme hit til Os og til Brannsjefskonferansen.
Samfunnssikkerhet et viktig område for regjeringen. Det er understreket av at det nå for første gang i historien er en egen samfunnssikkerhetsminister i Norge.
Som samfunnssikkerhetsminster har jeg ulike roller. Mitt eget sektoransvar omfatter blant annet ansvar for redning og beredskap, brann- og elsikkerhet, produktsikkerhet, nødnett, anskaffelse og drift av redningshelikoptre, krisehåndtering og Sivilforsvaret. Jeg har også et ansvar for Sysselmannen på Svalbard og fagsaker i de norske polarområdene (Arktis og Antarktis). Jeg har videre et ansvar for etatsstyringen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Hovedredningssentralene (HRS), Sivil klareringsmyndighet (SKM)og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).
Jeg har også en generell samordningsrolle på samfunnssikkerhetsområdet i sivil sektor, ansvaret for sikkerhetsloven og nasjonal digital sikkerhet i sivil sektor. Det betyr at jeg har ansvaret for å koordinere dette arbeidet i regjeringen og sørge for et helhetlig, systematisk og risikobasert arbeid med samfunnssikkerhet på nasjonalt nivå.
Feltet samfunnssikkerhet og beredskap er omfattende. Det kan være krevende å se helheten, det totale bildet. Det kan også fort høres litt abstrakt ut når vi snakker om samfunnssikkerhet og beredskap – men det vi snakker om er så konkret som det kan få blitt. Det handler om folks trygghet. Samtidig kan denne tryggheten være skjør.
Skogbrann
Sommeren i fjor var en av de mest krevende skogbrannsesongene noensinne. Det brant i Agder, Telemark, Vestfold, Østfold, Buskerud, Hedmark, Oppland og Rogaland.
En rekordtørr sommer ble etterfulgt av en rekordvåt høst, med flom flere steder. I Ottavassdraget og Gudbrandsdalslågen steg vannmassene til foruroligende nivåer, og privatboliger, offentlige institusjoner og kommunesentra ble satt under vann.
Heltemodig innsats fra brannpersonell, Sivilforsvar, frivillige organisasjoner, skogbrannhelikopter og flere andre var avgjørende for at brannene ikke skulle få enda mer ødeleggende konsekvenser. Håndteringen av brannene viste at vi klarer å kraftsamle ressurser og innsats når store hendelser skjer.
Innsatsen er et bilde på hvordan beredskapen må være på alle områder: Vi må ha lokale krefter som kan reagere raskt, men når katastrofen skjer må også statens forsterkningsressurser være tilgjengelige. Skal dette fungere må vi har et godt system som sikrer samvirke – men først og fremst handler det om mennesker som er fremoverlente og tør å ta ansvar.
Årets skogbrannsesong har allerede startet, og vi må være forberedt på at vi også i år kan få en like krevende skogbrannsesong som i fjor.
Øvelser – samvirke
Å sørge for at Norge er rustet til å håndtere fremtidige hendelser og kriser er en viktig oppgave for regjeringen.
For å få til dette er det viktig at vi som samfunn er godt forberedt og at nødetatene og andre beredskaps- og redningsaktører er klare til innsats og har øvet på samvirke og samarbeid før hendelsene skjer.
Etter at jeg tiltrådte som samfunnssikkerhetsminister i januar har jeg vært så heldig å få være både observatør og markør under en rekke øvelser – blant annet Øvelse Nord hvor scenarioet var brann i en stor passasjerferge, og Røde Kors sitt Finsekurs hvor scenariet var snøskred.
Jeg har sett at det under øvelsene i realiteten stilles de samme spørsmålene som jeg i min jobb som samfunnssikkerhetsminister må stille meg hver dag: Hvilke ledd må fungere for at beredskapen som helhet skal fungere? Har hvert ledd det det trenger? Og henger hvert ledd ordentlig sammen med de andre?
Sammenheng er avgjørende innen beredskap. Henger ikke de ulike delene sammen, fungerer det ikke.
Et profesjonelt brann- og redningsvesen
Brann- og redningsvesenet er kommunenes viktigste tekniske redningsressurs. Vi er avhengige av å ha et brann- og redningsvesen som er der folk bor og ferdes, og som gir rask bistand når folk trenger hjelp – uansett når på døgnet en brann eller annen ulykke oppstår.
Regjeringen vil legge til rette for at kommunene skal ha profesjonelle og slagkraftige brann- og redningsvesen, som driver godt brannforebyggende arbeid – og som har god evne til å håndtere både de dagligdagse og de større og krevende hendelsene.
Vi arbeider nå med tiltak som skal sikre et enda bedre brann- og redningsvesen enn det vi har i dag, og som legger til rette for større brannsamarbeid – blant annet ny fagskole og ny forskrift på brannområdet.
Ny fagskole
Først noen ord om fagskolen. Regjeringen vil styrke brannutdanningen gjennom å etablere en ny fagskole for brann- og redningspersonell ved Norges brannskole i Tjeldsund kommune i Nordland.
Jeg vil understreke at det er nødvendig å sikre at den nye fagskolen har undervisningsbygg og fasiliteter som er tilpasset det fremtidige antallet studenter og ansatte ved skolen, og som ikke minst legger til rette for god opplæring og praktisk undervisning. Hensiktsmessige lokaler og infrastruktur er også viktige forutsetninger for å få godkjent utdanningen av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga).
Fagskolen vil ta i bruk eksisterende lokaler og infrastruktur ved Norges brannskole. Før fagskolen kan starte opp er det i tillegg behov for å bygge nytt undervisningsbygg, brannstasjon og kantine. Det er også behov for å oppgradere dagens øvingsfelt og tilhørende øvingsobjekter ved brannskolen.
Arbeidet med å få på plass ny infrastruktur har vært mer komplisert og tatt lenger tid enn først forutsatt. Arbeidet må også følge retningslinjene for statlige byggeprosjekter, og Statsbygg er nå i gang med å gjennomføre et såkalt forprosjekt.
I revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt frem 14. mai, foreslår regjeringen 13,3 millioner kroner til gjennomføring av forprosjektet. Midlene som regjeringen foreslår, vil sikre videre arbeid med forprosjektet i 2019, og fortsatt arbeid med å etablere den nye fagskolen.
Jeg vet at den nye fagskolen er etterlengtet og at dere er utålmodige og vil ha skolen raskt på plass. Vurderingene som Statsbygg gjennomfører er nødvendige for å kunne angi nærmere økonomiske forutsetninger for byggeprosjektet og for å kunne utarbeide en mulig framdriftsplan. Etableringen av fagskolen vil også avhenge av de årlige budsjettprosessene. Dette betyr at jeg her og nå ikke kan gi dere et eksakt tidspunkt for når fagskolen starter opp.
Ny forskrift
DSB har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet et forslag til ny forskrift om organisering, bemanning og utrustning av brann- og redningsvesen og nødmeldesentralene. Forslag til ny forskrift er til vurdering i departementet. Det er ikke tatt endelig stilling når forslaget vil bli sendt på høring og når ny forskrift eventuelt kan tre i kraft. En grunn til dette er at jeg som ny samfunnssikkerhetsminister ønsker å sette meg grundig inn i saken.
Forskriftsforslaget er et ledd i arbeidet med å sikre et enda bedre brann- og redningsvesen enn vi har i dag og legge til rette for større brannsamarbeid. Det er derfor gledelig å registrere at en rekke kommuner rundt om i landet, selv uten at ny forskrift er sendt på høring, ser nytten av å samarbeide – og at det de siste årene er etablert og planlegges etablert nye og større brann- og redningsvesen.
Gjennomgang av den kommunale beredskapen
Den kommunale beredskapen favner bredt. Som mange av dere også kanskje allerede har fått med dere, vil Regjeringen gjennomgå beredskapskapasiteten i kommunene, inkludert rollefordeling mellom brannvesen, politi og helsevesen. Det fremgår av Granavoldenplattformen. Gjennomgangen vil bli gjort i forbindelse med arbeidet med den kommende meldingen om samfunnssikkerhet.
Kapasiteten vil vurderes sammen med andre punkter i regjeringsplattformen, som for eksempel kommunenes beredskapsutfordringer knyttet til flom og skred.
Brann- og eksplosjonsvernloven gir kommunene fullmakt til å legge andre oppgaver til brann- og redningsvesenet så lenge dette ikke svekker brann- og redningsvesenets lovpålagte oppgaver.
Det er kommunene selv som vurderer hvilke andre oppgaver de har kapasitet til å utføre. Det er ikke foretatt noen endringer i de lovpålagte oppgavene siden 2002. Samtidig har utviklingen gått i retning av at flere etater ønsker bistand fra brann- og redningsvesenet. Dette er en utvikling som jeg er oppmerksom på.
Nødmeldingstjenesten
Utviklingen av nødmeldingstjenesten har hatt stor betydning for brann- og redningsetaten. Nødmeldingstjenestens mål er sikre borgerne rask og god bistand i nødsituasjoner – uansett hvem, hvor og når hendelsen rammer. En koordinert utvikling på tvers av nødetatene er viktig og gir en bedre tjeneste for befolkningen.
Brann- og redningsvesenets sentraler og politiets operasjonssentraler skal som kjent lokaliseres vegg-i-vegg i samme bygg. Det vil også legges til rette for at AMK-sentralene kan plasseres samme sted.
Frem til i dag har vi gjennomført samlokaliseringer i Hamar, Ålesund, Bodø, Ski og Tønsberg. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - DSB - går nå videre med samlokalisering i Tromsø og Kirkenes. DSB har også igangsatt forberedende aktivitet for å gjennomføre samlokalisering i alle resterende regioner.
Erfaringene fra de samlokaliserte sentralene er svært positive. Nødetatene drar nytte av hverandres nærhet, kunnskap og informasjon ved både små og store hendelser. Samlokalisering har ført til en bedre tjeneste for de de som trenger hjelp.
Nødnett
Som dere vet, er gode kommunikasjonsløsninger en grunnleggende forutsetning for arbeidet til nød- og beredskapsaktører. Ressursene må finne hverandre og dele informasjon.
Nødnett har vært landsdekkende siden 2015 og er et av de største løftene innen samfunnssikkerhet og beredskap. Nødnett muliggjør effektivt samarbeid mellom nødetatene på en helt annen måte enn tidligere.
Så ønsker vi at Nødnett skal brukes av flest mulig. Om lag 1 000 ulike nød- og beredskapsaktører har inngått avtaler for bruk av Nødnett og ca. 60 000 radioterminaler er aktivert for bruk. Bare i januar i år gikk det over 1,5 millioner samtaler i Nødnett!
I 2016 ble Nødnett og Sveriges nødnett Rakel koblet sammen. Dette gir nødetatene muligheter til å kommunisere bedre på tvers av landegrensene. Funksjonen ble brukt i fjor sommer da norske brannmannskaper hjalp til under skogbrannene i Sverige.
Nå har vi også koblet Nødnett til det finske nødnettet VIRVE slik at det på sikt vil bli mulig å kommunisere over enda en landegrense ved behov. Dette styrker det nordiske beredskapsarbeidet ytterligere, og det er positivt.
Samtidig som vi har et godt Nødnett i dag, har vi startet arbeidet med å utrede framtidens løsning for nødkommunikasjon.
Ny løsning skal, når den tid kommer, realiseres i de kommersielle mobilnettene, og DSB og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet - NSM - har fått i oppdrag å utrede hvordan vi skal gjøre dette. Direktoratene vil involvere brukerne av dagens Nødnett i arbeidet som pågår. Målet må være å etter hvert få på plass en ny løsning som støtter opp under og bidrar til å videreutvikle det gode samarbeidet i den norske beredskapsfamilien. På den måten kan vi gi publikum god hjelp når de trenger det!
Behov for nytt kommunalt oppdragshåndteringsverktøy for brann
Gode og moderne fagsystemer for håndtering av oppdrag og ressurser må alle nødetatene ha.
DSB er i dialog med alle landets 110-sentraler og KS om et nytt fagsystem for brann- og redningsvesenet. De vil legge til rette for et godt samarbeid om et oppdragshåndteringsverktøy som understøtter brann- og redningsvesenets viktige beredskapsoppgaver og som vil styrke den kommunale beredskapen. Dette er et viktig arbeid!
Redningstjenesten og redningshelikopter
Så, noen ord om den svært velfungerende redningstjenesten vi har i Norge! Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn til hendelsen med cruiseskipet Viking Sky som bekreftet at vi har en redningstjeneste i verdensklasse.
Redningstjenesten er basert på nasjonal dugnad. Samvirke mellom offentlige, frivillige og private aktører er en av grunnsteinene i norsk redningstjeneste, og det innebærer at alle offentlige organer som har kapasitet, informasjon eller kompetanse egnet for redningsformål, plikter å bidra i redningstjenesten med til enhver tid tilgjengelige kapasiteter, kompetanse og fullmakter. Prinsippet innebærer også at alle aktører har et selvstendig ansvar for å sikre mest mulig samvirke både i det forberedende arbeidet og under redningsaksjoner. Det er nettopp samvirket, altså at vi virker godt sammen og strekker seg oss lenger enn bare å samarbeide, som gjør at den norske modellen fungerer så godt i praksis.
Anskaffelsen av 16 nye redningshelikoptre er en milepæl innen norsk beredskap. Helikoptrene produseres og leveres, og anskaffelsen går i hovedsak bra. Så langt er de fem første helikoptrene av typen AW101 levert til Norge. Av disse er nå tre tilgjengelige for Luftforsvaret, som er godt i gang med testing og utarbeidelse av operative prosedyrer.
De nye redningshelikoptrene, som har bedre allværsegenskaper, vil vesentlig forbedre vår evne til søk og redning i Norge.
Det norske redningsansvarsområdet er svært stort. Det strekker seg langt til havs og helt opp til Nordpolen. Det vil alltid være krevende å ha tilstrekkelige redningsressurser innenfor et så stort ansvarsområde. Ikke minst gjelder det i nord, hvor klimaet er mer krevende, avstandene lengre og redningsressursene færre.
Det er viktig å sørge for maksimal utnyttelse av de tilgjengelige ressurser man har – både militære, sivile, private og frivillige ressurser. I tillegg arbeider regjeringen kontinuerlig med å bedre beredskapen.
Vi arbeider ikke minst med å styrke helikopterkapasiteten i nord som følge av økt aktivitetsnivå og flyttingen av Bell-helikoptrene. Justis- og beredskapsdepartementet har startet arbeidet med å se på langsiktige løsninger som dekker redningstjenestens- og politiets behov i landsdelen. Med nye redningshelikoptre og kystvakthelikoptre vil den totale helikopterkapasiteten i nord øke.
Avslutning
Som dere skjønner, skjer det mye på samfunnssikkerhetsområdet.
Og som dere vet, i arbeidet med beredskap og samfunnssikkerhet henger alt sammen med alt.
Det er ikke alltid nok å ha oversikt over sin egen del av beredskapen – vi må alle se helheten. Da trekker vi i samme retning – enten det er i den daglige forebyggingen, under øvelse eller under en virkelige hendelse eller krise.
Og vi kan alltid bli bedre. Er vi gode på forebygging, får vi sjeldnere hendelser vi må håndtere. Er vi flinke til å lære etter en hendelse, håndterer vi den neste hendelsen bedre.
Til slutt vil jeg komme med en liten oppfordring. Jeg har ikke snakket så mye om arbeidet med brannforebygging, men jeg mener det er viktig å ha trykk på dette arbeidet.
Jeg vil understreke at for å få ned antallet som omkommer i brann, må alle gode krefter spille på lag og trekke i samme retning – og her spiller dere en viktig rolle.
Jeg vil ønske dere lykke til med resten av konferansen!
Takk for oppmerksomheten!