– Vi må kunne beskytte barna våre mot overgrep på nett

Seksuelle overgrep mot barn på nett er et økende problem verden over. Barn i alle aldre, også helt ned i spedbarnsalder blir utsatt for grove seksuelle overgrep, som blir filmet og delt på nettet.Bruk av ny teknologi gir politiet stadig nye utfordringer i etterforskningen. Både ofre og gjerningspersoner i ulike nettverk er spredt over hele verden, noe som gjør arbeidet til politi og påtalemyndigheter enda mer krevende.

Det internasjonale samarbeidet er avgjørende, både i enkeltsaker og for hvordan man jobber mer generelt. Norge har bidratt gjennom samarbeid med Europol, Interpol og enkeltland. Norsk politi mottar stadig mer informasjon som er viktig for å kunne stanse overgrep mot barn både i Norge og utlandet. Kripos mottok over 1800 meldinger fra utlandet i fjor, mot 900 året før. I år forventes anslagsvis 3000 meldinger.

Regjeringen prioriterer høyt arbeidet med å forebygge og bekjempe overgrep mot barn. Riksadvokaten har understreket at seksuelle overgrep mot barn skal ha høy oppmerksomhet, også det som skjer via nettet. Politiet har avdekking og etterforskning av seksuelle overgrep mot barn som ett av sitt høyest prioriterte områder.

Politiets metoder på dette feltet har i den siste tiden vært under lupen, senest med australsk politis etterforskning av nettstedet Child's Play. Den raske teknologiske utviklingen og det stadig viktigere internasjonale samarbeidet gjør at vi som rettstat må forholde oss til noen viktige spørsmål. Hvilke metoder skal vårt eget politi kunne benytte seg av i kampen mot nettrelaterte overgrep? Hvilke metoder benyttet av andre lands politi kan vi godta som lovlig bevisføring i en norsk rett?

Politiets ansvar er både å avdekke og stanse pågående seksuelle overgrep mot barn, identifisere fornærmede i både inn- og utland, samt kartlegge og identifisere overgripere. Politidistriktene jobber med identifikasjon av ofre og gjerningspersoner, mens Kripos har særskilt kompetanse på internettrelaterte overgrep. I tillegg til å bistå politidistriktene, benytter de informasjon fra Interpols identifiseringsdatabase og supplerer databasen med informasjon om ofre som norsk politi identifiserer.

Politiet og påtalemyndigheten skal som ledd i etterforskningen innhente og vurdere alle tilgjengelige bevis, også bevis innhentet av utenlandske myndigheter. I norsk rett gjelder et prinsipp om fri bevisføring med et utgangspunkt i at man får flest riktige avgjørelser dersom partene fører de bevisene som de mener best vil opplyse saken. Det er videre rettens ansvar å føre kontroll med bevisføringen.

Eventuelle feil ved innhenting av et bevis, eller at de er innhentet etter en metode som ikke er tillatt etter norsk rett, er ikke til hinder for at opplysningene kan benyttes som ledd i etterforskningen eller føres som bevis i en straffesak. For eksempel hvis politiet får opplysninger fra andre lands politimyndigheter om at det begås eller er blitt begått alvorlige overgrep mot barn, har politiet en plikt til å undersøke saken og eventuelt iverksette etterforskning.

Retten kan etter en vurdering avskjære bevis som er innhentet ulovlig eller som er innhentet med metoder som ikke er tillatt etter norsk rett.

Mange meldinger om seksuelle overgrep mot barn kan ikke følges opp av norsk politi på grunn av at IP-adresser i Norge kun lagres i kort tid. Derfor har politiet i lengre tid etterlyst utvidet lagringstid for IP-adresser. Et slikt tiltak vil kunne styrke politiets mulighet til å bekjempe og etterforske overgrep mot barn. Det rettslige handlingsrommet for generell lagring av data er i dag begrenset. For å prøve å imøtekomme de behov politiet har for lengre lagringstid, er det igangsatt en utredning for en eventuell ordning med lagring av IP-adresser.

Kripos fikk i 2017 en ekstrabevilgning på 25 mill. kr for å styrke arbeidet mot vold og overgrep mot barn, herunder internettrelaterte overgrep. Midlene er besluttet benyttet innen en rekke områder; styrking av etterretningsarbeidet, metodeutvikling, identifisering av ofre, etterforskningen skal løftes. Flere tiltak mot internettrelaterte overgrep mot barn er under utvikling gjennom strategi mot internettrelaterte overgrep i et tverrdepartementalt arbeid som justis- og beredskapsdepartementet leder.

Å beskytte barna våre mot seksuelle overgrep er et felles ansvar, hvor innsats fra både enkeltpersoner og samfunnet som helhet er viktig. Derfor må vi fortsette å legge til rette for et effektivt arbeid og god beskyttelse også når overgrep skjer via nettet.