Det er en av statens kjerneoppgaver å sørge for borgernes sikkerhet og trygghet. Regjeringen tar dette ansvaret på alvor

Robert Mood og Dagfinn Torstveit slår i mange retninger i sin kronikk - de både etterlyser endring for å møte dagens trusselbilde og kritiserer de endringene som gjøres nettopp for å møte dagens trusselbilde. Gitt arbeidet regjeringen legger i dette, kan ikke Mood og Torstveits meninger stå uimotsagt.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og i nærliggende områder er i dag mer usikker og uforutsigbar enn på lenge. I fjor høst behandlet Stortinget den nye langtidsplanen for forsvarssektoren og regjeringen la fram en stortingsmelding med regjeringens strategi for å styrke samfunnssikkerheten i et fireårsperspektiv. Disse to initiativene utgjør nettopp den helhetlige tilnærmingen fra regjeringen som skribentene etterlyser.

Vi kan glede Mood og Torstveit med at mye av det de etterlyser er viktige satsingsområder for regjeringen. Dette gjelder blant annet styrket forsvarsevne, håndtering av digitale sårbarheter og IKT-sikkerhet, styrket sivilt-militært samarbeid, samarbeidet i NATO, FN og med EU, og mer systematisk læring etter øvelser.

Mood og Torstveit kan ikke ha fulgt spesielt godt med når de påstår at totalforsvaret er avviklet. Totalforsvaret har aldri vært avviklet - regjeringen vedtok tvert imot i fjor høst å styrke og fornye totalforsvaret, og har iverksatt et program for å sikre dette. Justisministeren beskriver dette i en kronikk i Aftenposten som sto på trykk dagen før Mood og Torsveits innlegg. Styrking av Totalforsvaret er dessuten en viktig del av langtidsplanen for Forsvaret, og styrkingen fikk støtte i Stortinget.

Totalforsvaret innebærer gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn ved alle type kriser. Nå arbeides det offensivt og målrettet med ytterligere å styrke praksis og prosedyrer. Forsvaret har den siste tiden gjennomført et omfattende arbeid med revisjon og oppdatering av beredskapsplaner og operativt planverk, og er i gang med å planlegge for sivil støtte sammen med berørte sivile myndigheter.

Totalforsvaret må tilpasses endringer i den sikkerhetspolitiske utviklingen, hybride trusler, terrorisme og cyberangrep. Motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner må økes. Også i NATO har totalforsvarstankegangen fått økt fokus, og det er iverksatt et ambisiøst program for å styrke den sivile motstandsdyktigheten i medlemslandene.

Mood og Torstveit påstår at «90 prosent av Forsvaret er borte». Det er riktig at Hæren er betydelig mindre målt i antall mennesker enn den var ved slutten av den kalde krigen, men den relative kampkraften har økt betraktelig. Den samlede kapasiteten til Forsvarets fly og fartøyer er i stor grad opprettholdt og betydelig modernisert. I den nye langtidsplanen legges det opp til en historisk satsing på Forsvaret - en økning på 180 milliarder kroner over 20 år. Bare for 2017 styrkes forsvarsbudsjettet med 2,2 milliarder kroner. Landmaktutredningen som nå pågår vil gi oss godt grunnlag for å forme fremtidens landforsvar, både Hæren og HV, slik at det er rustet til å håndtere fremtidige trusler.

«Vi er avhengige av USA og NATO fra første dag,» hevder skribentene. Realiteten er at forsvaret av Norge i hele etterkrigstiden har basert seg på rask innsetting av styrker fra land - og det er helt misvisende å antyde at dette er en ny situasjon. Nettopp derfor er alliert øving og trening, og tidlig innsetting av allierte styrker i krise og krig, så viktig. Regjeringen har de siste tre årene lagt betydelig vekt på at allierte skal øve og trene mer i Norge, og det lykkes vi med.

Mood og Torstveit mener overnasjonale institusjoner som FN, EU og NATO ikke har evne til å møte et endret trusselbilde. Dette gir etter vår mening et feil inntrykk. NATO fokuserer både på utfordringer knyttet til kollektivt forsvar og på terrortrusselen som dessverre også rammer Europa. Det har i løpet av de siste tre årene, etter Russlands annektering av Krim, blitt iverksatt en rekke tiltak for å styrke evnen til å forsvare territoriene til alliansens medlemsland, særlig i øst. Samtidig engasjerer NATO seg i kampen mot ISIL og andre terrororganisasjoner. EU har en storstilt satsing i en rekke land i Maghreb- og Sahelregionen, både politisk, økonomisk og gjennom sikkerhetssektorreform, som har som formål å redusere noen av de bakenforliggende årsakene til terrorisme. At disse organisasjonene ikke kan gi et fullstendig svar på de mange og komplekse sikkerhetsrelaterte utfordringene vi står overfor betyr ikke at de ikke gjør noe.

Også politireformen rekker Mood og Torstveit å felle dom over. De trekker frem publikums tillit til politiet som viktig.

Norsk politi er blant de aller beste i verden. Innbyggerundersøkelsene, både den siste IPSOS-undersøkelsen og politiets egne undersøkelser, viser at i overkant av 80 prosent av befolkningen har tillit til politiet. Det er betryggende resultater. Men tillit må ivaretas og kan lett skades om ikke politiet hver dag leverer gode tjenester til befolkningen. Derfor er det viktig at politiet moderniseres og utvikles i takt med samfunnsutviklingen. Politireformen skal gi norsk politi det de trenger for å bli enda bedre.

Det er en av statens kjerneoppgaver å sørge for borgernes sikkerhet og trygghet. Regjeringen tar dette ansvaret på alvor, og vi vil fortsette vårt systematiske arbeid for å sikre nordmenns trygghet i hverdagen og styrke samfunnets beredskap.