En reform for alle
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 27.01.2017
I Dag og Tid (20. januar 2017) blir professor i kriminologi, Cecilie Høigård, intervjuet av Jon Hustad om nærpolitireformen.
Premisset for intervjuet er at nærpolitireformen er en sentraliseringsreform. Dette er feil. Det er riktig at noen kontorer slås sammen og at noen få fellestjenester som for eksempel lønns- og regnskapstjenester sentraliseres. Men vi gjør dette for å frigjøre ressurser til mer politikraft der folk bor og ferdes, også på nettet.
Og vi gjør det for å heve tjenestekvaliteten over hele landet innfor både forebygging, beredskap og etterforskning.
Hustad og Høigård mimrer om lensmannen som «visste alt» da de selv vokste opp. Men verden har forandret seg. Samfunnsutviklingen stiller nye krav til hva som er en god og tilfredsstillende polititjeneste.
For å fortsatt ha et av verdens beste politikorps må det moderniseres. Det er det bred enighet om, både på Stortinget og i politiet. Det er innholdet i politiets tjenestetilbud som betyr noe for befolkningen, og målet med reformen er å gi et enda bedre tjenestetilbud og som har mer lik kvalitet - over hele landet.
Dette er det motsatte av sentralisering.
Nærpolitireformen inneholder en rekke tiltak som skal bidra til politiets lokale forankring. Forebygging skal gis et betydelig løft, med bedre planer, mer strukturert samarbeid med kommuner og andre viktige aktører, og deling av beste praksis. Alle kommuner skal ha minst én politikontakt som har ansvar for at anbefalinger fra lokale samarbeidsorganer for forebygging følges opp i politidistriktet. Politikontakten skal ha nær dialog med kommunene og bidra til mer målrettet forebygging. Politir-ådet skal videreutvikles slik at det fungerer etter hensikten over alt i hele landet.
Det er når vi utsettes for en uønsket hendelse, det er viktigst for folk flest at politiet er tilgjengelig og raskt på åstedet.
Vi innførte derfor i 2015 krav til politiets responstid som tydeliggjør forventningene til politiet og gjør at de må planlegge tjenesten slik at folk får hjelp når de trenger det. Responstiden skal vesentlig forbedres i årene som kommer.
Det er avstanden til nærmeste patrulje som er det mest vesentlige for hvor lang tid det tar før du får hjelp. I tillegg til responstidskrav sikrer vi at alle politidistrikter har innsatspersonell som er i stand til å håndtere krevende hendelser.
Det utvikles løsninger for utvidet mulighet til anmeldelse på nett. For deg og meg betyr det at vi ikke må besøke et kontor for å kunne levere inn anmeldelse. I starten vil det være mindre alvorlige lovbrudd du kan anmelde på nettet, men tilbudet vil bli utvidet i årene fremover.
Nye arbeidsmetoder tas i bruk slik at en større del av politiets arbeid utføres av patruljene på åstedet. Patruljene er bedre utstyrt slik at det tas avhør direkte, og bilder, video og bevis sikres av den først ankomne patruljen.
Etterforskning av ferske spor gir økt sannsynlighet for oppklaring, og etterforskningen tar kortere tid. Dette gir bedre service for offer, men også for vitner ved at disse slipper å ta fri fra jobben for å forklare seg inne på kontoret, noen ganger flere uker etter hendelsen.
I tillegg gjennomføres det en omfattende kompetanseheving på etterforskningsfeltet, og det etableres systematisk videreutdanning for å sikre at nye metoder og teknikker tas i bruk. Målet er at etterforskningskvaliteten skal heves og at flere ansatte skal mestre faget bedre.
Politiet må få det de trenger for å kunne levere bedre tjenester til befolkningen.