Kronikk: Enklere overgang fra fengsel til samfunn

Summen av det offentliges innsats ser viktig for å motvirke ny kriminalitet.

Utfordringen med at det blir en «glippsone» mellom planlegging under soning og oppfølging av planer etter soning, er ikke ny. Allerede med Straffeanstaltkommisjonen av 1841 het det at «En Mængde Fanger have ved deres Løsladelse af Fængslet intet Tilhold og intet at ernære sig ved ... Skulle derfor de gavnlige virkninger af Behandlingen i fænglset ikke tabe sig, men blive av Varighed, maa man ikke forlade Fangen i det kritiske Øieblik, han derfra løslades.»

I dag har fortsatt flertallet av innsatte problemer som øker risikoen for å begå ny kriminalitet. Så mange som ni av ti innsatte har tegn på en personlighetsforstyrrelse eller en psykisk lidelse. To av tre domfelte i fengsel har rusproblemer, og over halvparten har hverken jobb eller utdanning å gå til når de løslates.

Mange burde fått tettere oppfølging under soning, bedre hjelp til å komme raskere ut i jobb eller videre opplæring, og få tilpassede behandlingstilbud etter løslatelse. Dette er avgjørende for å få kontroll på livet og unngå tilbakefall til ny kriminalitet.

For å gi bedre hjelp til løslatte, styrker vi samordningen mellom kriminalomsorg og sektorer som helse- og omsorgstjenester, bolig, opplæring, arbeidsrettede- og sosiale tjenester.

Dette beskrives presist i en SIRUS-rapport: «En hovedutfordring i organisering av løslatelsesprosessen er at kriminalomsorgen har hovedansvaret for planleggingen av tilbakeføring, men ikke for oppfølging. Det blir en 'glippsone' mellom ansvar for planlegging og oppfølging av andre myndigheter etter soning.»

Regjeringen ønsker å skape en mer solid overgang mellom fengsel og samfunn, gjennom den nylig vedtatte nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff (2017-2021).

Regjeringen vil:

• Redusere tilbakefall til ny kriminalitet
• Redusere utenforskap gjennom bedre overgang til utdanning og arbeid etter gjennomført straff.
• Samordne innsats på og mellom alle nivåer i forvaltningen.
• Bedre samarbeid mellom offentlige instanser

Det første som må gjøres er å gjennomgå selve rammeverket for samarbeidet, og fastsette tydelig hvilke forpliktelser som ligger hos kriminalomsorgen, arbeids- og velferdsetaten, helseforetakene, fylkeskommunene og kommunene. Det må gå tydelig fram av regelverket og inngåtte avtaler hvilket ansvar alle tjenesteytende etater har.

En forutsetning for bedre samordning er at kriminalomsorgen prioriterer forutsigbarhet rundt tidspunkt for løslatelse og overføringer mellom fengsler høyere enn i dag. Det er også viktig at det er avklart hvilken kommune som har ansvaret i tide før en domfelt blir løslatt fra fengsel.

I fengsel har innsatte begrenset tilgang til mange tjenester. Tjenestene til den enkelte må være målrettede og treffsikre, slik at de reduserer levekårsproblemer og gjør det lettere å komme i jobb eller utdanning. For å lykkes med dette må den enkelte innsattes behov kartlegges bedre og deles med de som skal tilby tjenestene.

Regjeringens strategi inneholder tiltak som sikrer at flere blir kvalifisert for arbeid, gjennom opplæring eller utdanning. Vi ønsker at flere kan flytte inn i en egnet bolig, får arbeidstrening, behandling og nødvendig helsehjelp etter de har gjennomført straff.

Vi mener at tiltakene i regjeringens nye strategi er viktige for å skape større trygghet i hverdagen og gjøre Norge til et mer inkluderende samfunn.