IKT-sikkerhet angår oss alle

Fredag 12. mai ble det kjent at dataviruset WannaCry var spredt til datamaskiner over hele verden. 74 land ble rammet. Dataangrepet viser hvor viktig det er med god IKT-sikkerhet. I dag legger regjeringen fram den første stortingsmeldingen om temaet. 

Regjeringen vil styrke den nasjonale evnen til å forebygge, avdekke og håndtere uønskede digitale hendelser. Da er det avgjørende at informasjon blir delt raskt og sikkert.

Det skal i 2017 ferdigstilles et nasjonalt rammeverk som bidrar til en mer effektiv håndtering av hendelser og til et bedre samvirke mellom aktører. Justis- og beredskapsdepartementet har også tatt et initiativ for bedre deling av informasjon mellom offentlige og private virksomheter, blant annet gjennom etablering av en teknisk plattform.

Et tett og godt samarbeid mellom Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politiets sikkerhetstjeneste og politiet for øvrig er avgjørende. Et felles cyberkoordineringssenter, bestående av etterretnings- og sikkerhetstjenestene, ble opprettet 31. mars i år. Senteret vil bidra til å øke den nasjonale evnen til å motstå alvorlige digitale angrep. 

Regjeringen har startet arbeidet med å utarbeide en nasjonal kompetansestrategi for IKT-sikkerhet. Strategien vil omhandle tiltak på forskning og utdanning, og vil legge til rette for langsiktig oppbygging av kompetanse.

Regjeringen vil opprette et eget forum for nasjonal IKT-sikkerhet, hvor næringsliv, akademia og interesseorganisasjoner vil bli invitert inn. Regjeringen vil også utarbeide en ny nasjonal strategi for IKT-sikkerhet. I dette arbeidet ønsker vi bred involvering fra private aktører. Forum for nasjonal IKT-sikkerhet vil være en naturlig bidragsyter inn i dette strategiarbeidet.

Den raske digitaliseringen har ført til at lover og regler ikke alltid er tilpasset dagens behov. Det er nødvendig å nedsette et utvalg som skal utrede rettslig regulering innen IKT-sikkerhet. Utvalget skal vurdere om ansvar og roller er hensiktsmessig fordelt og organisert mellom etater med tverrsektorielt ansvar på IKT-sikkerhetsområdet.

I Norge er det bare Telenor som leverer et nasjonalt kjernenett utelukkende basert på egen infrastruktur. Avhengigheten til én enkelt aktørs nett gjør oss sårbare. I Nasjonal transportplan har regjeringen prioritert midler til etablering av en pilot for alternativt kjernenett i perioden 2018-2021. Målet er å etablere et fungerende marked for alternative kjernenett som samfunnskritiske virksomheter og andre kan bruke.

Verken myndighetene, næringslivet eller den enkelte borger kan møte utfordringene i det digitale rommet alene. Regjeringen vil styrke samarbeidet mellom private og offentlige virksomheter, mellom sivile og militære virksomheter og på tvers av landegrensene.

Vi må utnytte teknologien, men vi må også tenke framover og sørge for en forsvarlig IKT-sikkerhet. Stortingsmeldingen om IKT-sikkerhet legger grunnlag for regjeringens arbeid med å gjøre Norge enda tryggere - også på det digitale området.

Men vi må alle gjøre vårt. Alle må oppgradere sin egen PC og mobil. Leverandører av bredbåndstjenester må levere sikker og pålitelig tilgang til internett. Myndighetene må være godt forberedt på å håndtere digitale angrep. Vi må alle skape tillit til at systemer og nettverk fungerer og ivaretar personvernet til den enkelte.

Vi må alle ta ansvaret for en sikrere IKT-hverdag.