Nærpolitireformen og tilliten til politiet

Regjeringen har styrket politiets driftsbudsjetter med 2,5 milliarder kroner etter at vi tok over regjeringskontorene. Det har vært en økning på om lag 1800 årsverk, og det satses på nye arbeidsmetoder og digitalisering.

Det har blitt gjennomført reformer i andre land som vi kan sammenligne oss med. I flere av disse har tilliten til politiet blitt skadelidende. Derfor er det viktig å merke seg en vesentlig forskjell mellom vår reform og reformene i landene som sliter: Vi øker bevilgingene og antall ansatte. I vår reform skal vi ikke spare penger, men jobbe smartere. Representanter fra de fleste partier på Stortinget har flere ganger bekreftet at vår reform ikke skal være en sparereform. Dette følger regjeringen opp.

Frigjør ressurser

Politietaten er i gjennomføring av den største endringen i nyere tid. Samtidig som endringene gjennomføres skal tjenestetilbudet opprettholdes, og i noen tilfeller også forbedres. Navnet nærpolitireformen blir kritisert og det hevdes av noen at det er en sentraliseringsreform som vil medføre svekkelse av nærpolitiet. Det er riktig at en del kontorer slås sammen og at noen få fellestjenester som for eksempel lønns- og regnskapstjenester sentraliseres. Men vi gjør dette for å frigjøre ressurser til mer politikraft der folk bor og ferdes, også på nettet. Og vi gjør det for å heve tjenestekvaliteten over hele landet både innfor forebygging, beredskap og etterforskning.

Målet med politireformen er å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. Samfunnsutviklingen stiller nye krav til hva som er en god og tilfredsstillende polititjeneste. For fortsatt å ha et av verdens beste politikorps, må det moderniseres. Det er det bred enighet om, både på Stortinget og i etaten.

Det er innholdet i politiets tjenestetilbud som betyr noe for befolkningen, og hovedfokus i reformen er å gi et enda bedre tjenestetilbud over hele landet og som har mer lik kvalitet enn det som er tilfelle i dag.

Forebygging med lederforankring

Forebygging skal gis et betydelig løft, med sterkere lederforankring, bedre planer, mer strukturert samarbeid med kommuner og andre viktige aktører og deling av beste praksis. Alle kommuner skal ha minst en politikontakt, som har ansvar for at anbefalinger fra lokal samarbeidsorganer for forebygging følges opp i politidistriktet. Politikontakten skal ha nær dialog med kommunene og bidra til mer målrettet forebygging. Politirådet skal videreutvikles slik at det fungerer etter hensikten over alt i hele landet.

Det er når vi utsettes for en uønsket hendelse det er viktigst for folk flest at politiet er tilgjengelig og raskt på åstedet. Vi innførte i 2015 krav til politiets responstid som tydeliggjør forventningene til politiet og gjør at de må planlegge tjenesten slik at folk får hjelp når de trenger det. Responstiden skal vesentlig forbedres i årene som kommer. Det er avstanden til nærmeste patrulje som er det mest vesentlige for hvor lang tid det tar før du får hjelp. I tillegg til responstidskrav sikrer vi at alle politidistrikter har innsatspersonell som er i stand til å håndtere krevende hendelser.

Det utvikles løsninger for utvidet mulighet til anmeldelse på nett. For publikum betyr det at vi ikke må besøke et kontor for å kunne levere inn anmeldelse. I starten vil det være mindre alvorlige lovbrudd du kan anmelde på nettet, men tilbudet vil bli utvidet i årene fremover.

Patruljene er bedre utstyrt

Nye arbeidsmetoder tas i bruk, slik at en større del av politiets arbeid utføres av patruljene på åstedet. Patruljene er bedre utstyrt slik at det tas avhør direkte og bilder, video og bevis sikres av den først ankomne patruljen. Etterforskning av ferske spor gir økt sannsynlighet for oppklaring, og etterforskningen tar kortere tid. Dette gir bedre service for offeret, men også for vitner ved at disse slipper å ta fri fra jobben for å forklare seg inne på kontoret, i enkelte tilfeller flere uker etter hendelsen.

I tillegg gjennomføres det en omfattende kompetanseheving på etterforskningsfeltet, og det etableres systematisk videreutdanning for å sikre at nye metoder og teknikker tas i bruk.

Regjeringen har hele sin periode vært opptatt av å bygge opp polititjenesten. Vi har satset på økte bevilginger bl.a. til digitalisering og bemanning. Politiet sliter med gamle og manglende IKT-løsninger. Dette er det tatt tak i, men et omfattende etterslep etter flere tiår med manglende investeringer gjør at arbeidet må prioriteres også i årene fremover for å komme opp på ønsket nivå. Politidekningen sikres slik at vi vil ha en nasjonal dekning på to politifolk per 1000 innbygger innen 2020.

Etter et bredt forlik på Stortinget ble det enighet om at Politidirektoratet fikk delegert myndighet til å beslutte ny tjenestestedsstruktur. Det ble stilt tydelige krav til prosessen for å komme frem til den nye strukturen, hvor involvering av kommunene var et svært sentral krav i arbeidet. Politidirektoratet offentliggjorde beslutningen 13.1.2017. Berørte kommuner kan klage og klagefristen er 8 uker.

Norsk politi blandt de beste

Ved at vi reduserte antall politidistrikter fra 27 til 12 for vel et år siden muliggjøres oppbygging av sterke fagmiljøer flere steder i landet, og komplekse saker kan i større grad løses lokalt.

Norsk politi er blant de aller beste i verden. Innbyggerundersøkelsene, både den siste IPSOS-undersøkelsen og politiets egne undersøkelser, viser at i overkant av 80 prosent av befolkningen har tillit til politiet. Det er betryggende resultater. Men tillit kan lett ødelegges om ikke politiet hver dag leverer gode tjenester til befolkningen. Derfor er det viktig at politiet moderniseres og utvikles i takt med samfunnsutviklingen.