Reform i balanse - nærpolitireformen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 01.03.2017
Av: Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Replikk, Dagbladet 1. mars)
Mange i politiet deler ambisjonene om et politi med mer moderne arbeidsmåter og sterkere kompetansemiljøer.
«Det kan ikke lenger herske noen tvil om at reformen blir tredd ned over hodet på de ansatte i politiet,» skriver Dagbladet i sin leder 23. februar. Det er feil.
Det har hele tiden vært et klart ønske fra politifolk om politireform. Nærpolitireformen er blitt til gjennom samarbeid med Politiets Fellesforbund og andre fagforeninger.
Når vi gjennomgår store endringer som politireformen, må vi lytte til politifolkene. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor bestilt en evaluering av nærpolitiformen fra Difi. Vi ønsker å lære og bli bedre.
Vi er opptatt av å få konstruktive råd som kan bidra til å forbedre gjennomføringen av reformen, som baserer seg på dialog, ikke tvang. Politiet selv ønsker endring.
Mange i politiet deler ambisjonene om et politi med mer moderne arbeidsmåter og sterkere kompetansemiljøer. Det er jeg glad for.
Videre skriver Dagbladet: «Vi vil få et mer spisset politi med flere bilpatruljer, men også økt utrygghet i mange samfunn. Det er tegn på en reform i ubalanse.»
Målet med reformen er bedre polititjenester. Endringene kommer fordi det var en bred erkjennelse av at politiet har vært tilpasset en annen tid og et annet kriminalitetsbilde.
Det er riktig at det sentraliseres på noen områder. Samtidig bygges det opp kompetansemiljøer flere steder. Kontakten mellom politiet og kommunene vil mange steder bli styrket, blant annet i form av politikontakter. Flere patruljer og dedikerte politikontakter gir bedre polititjenester lokalt.
Mange i politiet er usikre på gjennomføringen av reformen. Jeg tar med meg det som kommer fram i undersøkelsene og gjør det jeg kan for å redusere usikkerheten gjennom finansiering, styring og involvering. Jeg vil likevel påpeke at de siste undersøkelsene handler om forventninger til, ikke erfaringer, med reformen. Vi kan ikke sitte stille når både Politianalysen, 22. julikommisjonen og andre vurderinger fastslår at vi har et politi som ikke lykkes godt nok med å møte det moderne kriminalitetsbildet.
Det er bred enighet om at vi trenger en politireform. Nærpolitireformen er ikke i «ubalanse», den er resultatet av en demokratisk prosess. Reformen er i rute, og politiet har levert like gode resultater i 2016 som i 2015 – til tross for at reformarbeidet krever mye ressurser. Befolkningen har i all hovedsak høy tillit til politiet. Det er det grunn til å være stolt av.