Modernisering av domstolene
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 03.03.2020
Norske domstoler må rustes for fremtiden. Domstolene digitaliseres, samtidig som organisering og oppgaver utredes.
Det er en overordnet målsetting at innbyggerne i hele landet skal ha et godt og likeverdig domstoltilbud. Kvalitet i domstolene er avgjørende for innbyggernes rettssikkerhet.
Digitalisering av domstolene
Domstolene må møte samfunnets forventninger og Stortingets krav til effektivitet og kvalitet. Med digitalisering og nye arbeidsmåter kan rettsprosessen forenkles og forbedres. Digitaliseringsarbeidet i domstolene skjer både gjennom det generelle utviklingsarbeidet i domstolene og gjennom prosjektene «Digitale domstoler» og «Elektronisk samhandling i straffesakskjeden».
- «Digitale domstoler» omfatter Høyesterett, lagmannsrettene og 21 tingretter, som alle skal være papirløse innen 2023. På sikt er det naturlig at alle domstolene blir omfattet av prosjektet.
- «Elektronisk samhandling i straffesakskjeden» legger til rette for samhandling mellom aktørene i straffesakskjeden, som politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen og domstolene.
Prosjektene innebærer at saksbehandlingen gjennom hele straffesakskjeden, fra registrering av anmeldelse til rettskraftig dom og fullbyrdelse, skjer elektronisk. Domstolenes nettportal Aktørportalen er i stadig utvikling, og her utveksler domstoler og advokater dokumenter og saksinformasjon både i straffesaker, sivile skjønns- og tvistesaker, og ved salærbehandling. I tillegg har domstolenes saksbehandlingsløsning LOVISA siden 2014 gjennomgått en betydelig modernisering.
Organisering og oppgaver
Domstolkommisjonen ble nedsatt i 2017 for å vurdere hvordan domstolene bør organiseres for å ivareta forventninger om effektivitet og kvalitet, og for å sikre domstolenes uavhengighet.
Domstolkommisjonen leverte delutredningen NOU 2019: 17 Domstolstruktur, 1. oktober 2019. I delutredningen peker kommisjonen på det de mener er utfordringer ved dagens struktur, og foreslår på denne bakgrunn blant annet å endre antallet tingrettskretser og -rettssteder.
Delutredningen om struktur ble sendt på høring 2. mars 2020, sammen med et alternativt forslag fra departementet om bare å endre tingrettskretsene, og beholde alle dagens rettssteder.
Kommisjonen leverer sin andre og siste delutredning innen 7. september 2020.