Historisk arkiv

Spørsmål og svar om koronavirus og studenter i Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Denne informasjonen er til deg som er student ved et universitet, høyskole eller fagskole. Hvis du har spørsmål om gjennomføringen av utdanningen er det fagskolen, universitetet eller høyskolen din du skal forholde deg til.

For helsefaglige råd:

Se også:

Informasjon om koronasituasjonen og de nasjonale tiltakene oppdateres fortløpende.

I henhold til forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften), skal universiteter, høyskoler og fagskoler drives smittevernfaglig forsvarlig. Hovedregelen er at de generelle smittevernreglene og -rådene gjelder for hele institusjonens virksomhet. Institusjonene skal ha egne smittevernveiledere.

Tilgangen studenter har til campus kan også variere fra studiested til studiested avhengig av lokale forhold, slik som smittesituasjonen, kommunale tiltak og liknende. Du må derfor få informasjon fra egen institusjon om hva som gjelder til enhver tid.

Vaksinering

FHI oppfordrer alle studenter til å benytte seg av tilbud om første dose koronavaksine i den kommunen de er folkeregistrert, selv om det innebærer reise. Dette er den raskeste måten å bli vaksinert på.

Regjeringen har besluttet at studentene skal kunne få andre vaksinedose i den kommunen der de studerer. Det betyr at studenter kan få første dose i hjemkommunen og den andre dosen når de kommer tilbake studiestedet til høsten. Dette gjelder studenter ved fagskoler, høyskoler og universiteter.

For mer informasjon om vaksinering må du ta kontakt med kommunen.

Hvilke smitteverntiltak er det som gjelder og hva gjelder til høsten?

Regjeringen har innført tredje trinn i gjenåpningsplanen.

Anbefalingen for fagskoler, høyskoler og universiteter i trinn tre er som følger:

  • Mer fysisk undervisning og vurdere jevnlig testing.
  • Registrere hvem som er til stede og deres seteplassering for å lette smitteoppsporing.

Regjeringen har videre konkretisert anbefalingen for det fjerde trinnet i gjenåpningsplanen, slik at institusjonene kan legge dette til grunn for planleggingen av semesterstart. Anbefalingen i gjenåpningsplanens trinn fire er som følger for fagskoler, høyskoler og universiteter:

  • Generelle smitteverntiltak
  • Bør planlegge for fysisk undervisning høstsemesteret og for at det gis unntak fra avstandskrav der det er nødvendig i undervisningen.

Lokale myndigheter kan også ha fastsatt regler, som studenter, ansatte og institusjonene må følge.

I tråd med gjenåpningsplanen og anbefalingen for trinn fire, er institusjonene bedt om å planlegge for fysisk undervisning fra semesterstart kommende høst. Departementet forventer at institusjonene tilbyr studentene mest mulig fysisk tilstedeværelse og faglig tilbud på campus til høsten. Institusjonene må samtidig ha beredskap for at regler og anbefalinger kan endre seg.

Regjeringen legger opp til at i trinn fire kan institusjonene gjøre unntak fra avstandskrav der det er nødvendig i undervisningen. Dette gjelder alle studenter. Unntaket er til for at institusjonene skal kunne gjennomføre fysisk undervisning på vanlig måte, selv om de ikke kan tilrettelegge for at studenter og ansatte holder avstand til hverandre. Departementet forventer derfor at institusjonene planlegger for fysisk undervisning uten avstandskrav fra semesterstart. For informasjon om hva som gjelder for deg, må du ta kontakt med institusjonen du studerer ved.

Jeg studerer i Norge, men er fra utlandet. Må jeg på karantenehotell når jeg kommer tilbake til Norge?

Hvilke råd skal universiteter og høyskoler følge?

  • Ansatte og studenter skal følge smittevernreglene og anbefalingene som til enhver tid er fastsatt. Institusjonene har ansvar for å ha egne smittevernveiledere.
  • Ved universitetene og høyskolene er det i utgangspunktet ikke krav til gruppestørrelser eller registrering av studenter og ansatte, forutsatt at smittevernbestemmelsene blir fulgt. Opplærings- og utdanningsvirksomhet er regulert i covid-19-forskriften kapittel 4.
  • Arrangementer har egne regler. Det kan få betydning også for fagskoler, høyskoler og universiteter, for eksempel hvis en institusjon skal arrangere en konsert eller utstillingsåpning, eller sosiale tilstelninger for studenter. Fadderukene regnes også som arrangementer.
  • Anbefalingene oppdateres jevnlig på helsenorge.no og FHIs hjemmesider.
  • Videre viser vi til Folkehelseinstituttets (FHI) råd til universiteter, høyskoler, fagskoler og folkehøyskoler, som er publisert på FHIs hjemmesider. På hjemmesidene har FHI også publisert mal og informasjon om smittevernveiledere. Vi understreker at helsemyndighetene kan endre anbefalingene, og at institusjonene, ansatte og studenter må følge med på dette.
  • Krav til smittevernfaglig forsvarlig drift innebærer for øyeblikket tiltak som bidrar til at syke personer holder seg hjemme, hygienetiltak og kontaktreduserende tiltak. Institusjonene må også sørge for rutiner for håndvask og renhold, informasjon og opplæring av ansatte i smitteverntiltak.

Skal ikke universitetene og høyskolene ha egne smittevernveiledere, slik som skoler og barnehager?

  • Jo, men det er institusjonene selv som har ansvar for å lage sine egne smittevernveiledere. Det er de som best kjenner de lokale forutsetninger. Det er viktig at smittevernveilederne er tilpasset ulike studiesteder, studieprogram og forskningsaktiviteter.
  • I de tilfellene der det er laget smittevernveiledere for relevant sektor eller tilsvarende fagområder, bør institusjonene hente inspirasjon fra disse. For eksempel bør smittevernveiledere for helsefaglige utdanninger hente inspirasjon fra smittevernveiledere for helsevesenet. Universitetene og høyskolene bør samordne seg gjennom Universitets- og høgskolerådet (UHR) for å dele erfaringer og praksis.

Vil ikke det at mye er opp til den enkelte institusjon, bety at studenter og ansatte rundt i landet vil få veldig ulike tilbud i tiden fremover?

  • Jo, det kan det bety. Institusjonene skal drive smittevernfaglig forsvarlig. Hvor mange det er mulig å gi plass til ved den enkelte institusjon og det enkelte studiested, avhenger blant annet av lokale regler, innholdet i utdanningene, utformingen av lokaler, kontorplasser, undervisningsrom, og om studenter og ansatte er avhengige av kollektivtransport for å komme seg til og fra lærestedet. Her er det store forskjeller mellom institusjonene.
  • Lokale smitteutbrudd har medført strengere tiltak ved enkelte utdanningsinstitusjoner enn ellers i landet. Slik vil det også kunne bli fremover.
  • Dette er i tråd med regjeringens strategi om å håndtere utbrudd lokalt så langt det er mulig, og slik unngå å stenge ned for mye nasjonalt.

Hva er departementets forventninger til tilbud på campus vs. digitale tilbud?

  •  
  • Fagskolene, høyskolene og universitetene har gjennom pandemien fått økt erfaring med hvordan digitale verktøy kan bidra til å fremme studentaktive undervisnings- og læringsformer og heve kvaliteten på utdanningene, dersom verktøyene brukes på en god måte. Det er erfaringer som er viktige å ta med og bygge videre på. Når campusene er åpne igjen, og institusjonene ikke lengre er nødt til å bruke digital utdanning av smittevernhensyn, kan de igjen bruke digitale og fysiske undervisningsformer der de er best egnet. Målet er en så normal studiesituasjon som mulig i høstsemesteret.

Hva med utdanninger med stort innslag av praktisk undervisning og praksis? 

  • Noen studenter trenger tilgang til laboratorier, utstyr, instrumenter, øvingslokaler m.m. De nasjonale anbefalingene tar høyde for det. Vi opplever at institusjonene har jobbet godt med å sikre de særlige behovene disse studentene har.
  • For utdanninger styrt av rammeplan, slik som en del helse- og sosialfagutdanninger og lærerutdanninger, har departementet fastsatt en midlertidig forskrift som åpner for at institusjonene på visse vilkår kan gjøre nødvendige unntak fra kravene i rammeplanstyrte utdanninger under utbruddet av covid-19. Forskriften er forlenget til å gjelde til 1. januar 2022.
  • Fagskolene, universitetene og høyskolene har fått mer fleksibilitet i hvordan studentene kan gjennomføre praksis, slik at flest mulig ikke blir forsinket i utdanningen sin.
  • Institusjonene kan fastsette midlertidige tiltak og unntak som de definerer som "forsvarlig og nødvendig". I denne vurderingen må utdanningsinstitusjonene blant annet legge vekt på at studentene skal oppnå det nødvendige læringsutbyttet og ha den nødvendige yrkeskompetansen ved fullført utdanning.
  • Innenfor helse- og sosialfagutdanningene har ordinære praksisstudier i stor grad blitt erstattet av relevant arbeid i helsetjenestene, som institusjonene innpasser som praksisstudier i utdanningene. Noen steder har praksisstudier gått som normalt eller tilnærmet normalt, med nye samarbeidsformer og avtaler med praksisfeltet. Både for helse og sosialfagutdanningene og lærerutdanningene har krisen bidratt til innovasjon og nytenking. 
  • Praksis for lærerstudenter skal gjennomføres også når skolene på rødt nivå. Lærerstudenter som er i praksis skal anses som ansatte og følge veileder for smittevern på linje med ansatte. Se også informasjon på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Hva med kollektivtrafikk? Mange studenter er avhengige av dette for å komme seg til campus.

  • Regler, råd og anbefalinger om kollektivtrafikk gjelder alle, også studenter.
  • Det kan være lokale variasjoner, og dette er noe institusjonene må ta med i vurderingen av hvor mange studenter det er mulig å samle på lærestedene.

Jeg er student og har behov for særlig tilrettelegging

  • Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging. Tilretteleggingen skal ikke føre til at de faglige kravene svekkes, og det skal heller ikke være uforholdsmessig vanskelig for universitetene eller høyskolene.
  • Institusjonene må ha gode planer for studieprogresjon for studenter i risikogruppen.
  • Ta kontakt med fagskolen, universitetet eller høyskolen din slik at dere kan snakke sammen om hvordan de best kan tilrettelegge for deg.

Hva med økonomien?

  • Regjeringen innførte våren 2021 en rekke tiltak gjennom Lånekassen for studenter under pandemien. Se www.lanekassen.no for mer informasjon.
  • Studenter som har rett til lån og stipend fra Lånekassen, vil få dette utbetalt som vanlig.
  • For studenter som blir forsinket, begrenser ikke Lånekassen muligheten til å søke lån og stipend på nytt, så lenge forsinkelsen ikke er over 60 studiepoeng (normalt ett helt studieår). Studenter som blir forsinket ut over ett år, men kan dokumentere til Lånekassen at koronapandemien er årsaken til forsinkelsen, kan også ha rett til lån og stipend. Se Lånekassens nettside for mer informasjon om forsinkelsesreglene.
  • Utover tiltakene som regjeringen har innført, er det ikke planer om nye tiltak gjennom Lånekassen.