Lærerløftet
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
På lag for kunnskapsskolen
Artikkel | Sist oppdatert: 26.06.2018
Målet med satsingen "Lærerløftet - på lag for kunnskapsskolen" er å skape en skole hvor elevene lærer mer. Skolen skal gi alle en god start i livet, bidra til sosial utjevning og sikre norsk arbeidsliv og velferd.
Skolen skal gi alle en god start i livet, bidra til sosial utjevning og sikre norsk arbeidsliv og velferd. Den skal gjøre både samfunnet og hvert enkelt barn best mulig rustet for fremtiden. Selv om det er mye positivt med skolen, er det fortsatt for mange elever som ikke lærer seg å lese, skrive og regne godt nok. Strategien Lærerløftet - på lag for kunnskapsskolen er viktig for å gjøre noe med det.
Tiltakene i lærerstrategien
I Lærerløftet er det en rekke tiltak for en enda bedre skole:
- Alle elever skal møte en lærer med fordypning i matematikk, engelsk og norsk
- 5-årig masterutdanning for lærerstudenter. Gjennomført.
Grunnskolelærerutdanning 1 – 7
Grunnskolelærerutdanning 5 – 10
Samisk grunnskolelærerutdanning 1-7
Samisk grunnskolelærerutdanning 5-10
Lektorutdanning 8 – 13 - Opptakskravet økes fra 3 til 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene. Gjennomført.
Forskrift om opptak til høyere utdanning
Samordana opptak, forkurs - Rekordstor satsing på videreutdanning for lærere
- Gjennomføre en pilot for nye karriereveier for lærere
- Mer kompetanse til fylker, kommuner og rektorer for å skape kunnskapsskolen
- Bygge lag og sterke faglige fellesskap i skolen
Lærere med mer faglig fordypning
Det er dokumentert i forskningen at elevene lærer mer når lærerne har fordypning i faget. Samtidig viser tall fra GSI at én av tre matematikklærere, én av fire norsklærere og nesten fire av ti engelsklærere i grunnskolen mangler fordypning.
Innen 2025 skal lærere på barneskolen ha minst 30 studiepoeng i faget for å kunne undervise i matematikk, engelsk og norsk, norsk tegnspråk og samisk. På ungdomsskolen må de ha minst 60 studiepoeng i disse fagene.
Videreutdanning
Mer enn 5000 lærere kan få plass på et videreutdanningstilbud fra høsten gjennom vikar- og stipendordningen. Matematikk, engelsk, norsk, samisk og tegnspråk er prioritert, og det er satt av egne midler til lærere som søker om videreutdanning i praktiske og estetiske fag. I tillegg finnes det tilbud i alle andre undervisningsfag, lese- og skriveopplæring med
mer.
I 2016 ble det brukt 1,2 milliard kroner på videreutdanning for lærere.
Lærere og skoleeier kan velge mellom to finansieringsordninger. Med vikarordningen frigjøres læreren fra en del av sine ordinære arbeidsoppgaver. Med stipendordningen kan lærerne få inntil 110 000 kroner i stipend for å ta inntil 30 studiepoeng.
Nettbaserte tilbud
For at enda flere lærere skal få tilbud om videreutdanning er det opprettet nettbaserte videreutdanningstilbud i blant annet matematikk, norsk og engelsk. Det skal også opprettes et nettbasert tilbud i profesjonsfaglig digital kompetanse fra høsten 2018. Videreutdanningen gjennomføres som en del av «Kompetanse for kvalitet» og kan søke om stipend- eller vikarordning.
Masterutdanning
Dagens fireårige grunnskolelærerutdanninger er utvidet til femårige masterprogram. Ny forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og 5-10 ble fastsatt 07.06.2016. Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og 5-10 ble fastsatt 23.11.2016. Høsten 2017 starter første kull på de nye femårige masterprogrammene i grunnskolelæreutdanning.
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7
Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning 5-10
Karakterkrav ved opptak til lærer- og lektorutdanningene
Fra høsten 2016 ble kravet i matematikk for opptak til grunnskolelærerutdanning og lektorutdanning. Opptakskravet til disse utdanningene er nå 35 skolepoeng, og minimum karakteren 3 i norsk og karakteren 4 i fellesfaget i matematikk fra videregående opplæring. Karakterkravene innebærer at søkeren må ha et gjennomsnitt på 3,0 og 4,0 i de aktuelle fagene.
Karakterkravet gjelder ikke for søkere som har bestått programfag i matematikk med minimum 140 timer. Programfag bygger på fellesfaget i matematikk i VG1, og tilbys i to varianter: Samfunnsfaglig matematikk (S-matte) og Realfagfaglig matematikk (R-matte), begge med et omfang på 140 timer.
For å dempe eventuelle rekrutteringsutfordringer som følge av det nye karakterkravet i matematikk, tilbyr lærerutdanningsinstitusjonene forkurs i matematikk for søkere som ikke har oppnådd et karaktergjennomsnitt på 4,0 i fellesfaget fra videregående. Opptakskravet til forkurset er gjennomsnittskarakteren 3,0. Forkursene starter i begynnelsen av juli, og vil bli avsluttet med en felles nasjonal prøve tidlig i august. Prøven må bestås for å kunne gi opptak. For mer informasjon om forkurs og hvor de arrangeres, se nettsidene til Samordna opptak. Fra første forkurs i matematikk sommeren 2016 har over 300 deltakere kvalifisert seg og fått begynne på lærerstudiene.
Karriere i klasserommet
Pilotene er forlenget ut 2019 og gjennomføres både i grunnskolen og i videregående skole. I alt 3005 lærere fungerer nå som lærerspesialister i 43 kommuner, fylkeskommuner og private skoleeiere.
For at flere skal ha muligheten til å kvalifisere seg for en funksjon som lærerspesialist, er det også satt i gang egne studietilbud for lærerspesialister, i første omgang i matematikk og norsk.
Lærerspesialistordningen
Et lag rundt eleven
Å skape en skole hvor elevene får et bedre læringsmiljø og lærer mer, er et lagarbeid. I prosjektet Et lag rundt eleven er det utviklet modeller for flerfaglig og tverrfaglig arbeid i skolen, og det er gjort en systematisk utprøving av to modeller for å få økt kunnskap om hvordan det er hensiktsmessig å bruke flerfaglig kompetanse i skolen. Dette er det første nasjonale systematiske FoU-arbeidet om bruk av ulike yrkesgrupper på skolen og i klasserommet.
To forskningsmiljøer har utviklet og prøvd ut hver sin modell, og de undersøker implementeringen av tiltak og om de oppnår de ønskede effektene tettere oppfølging av elever, læringsmiljø og læringsutbytte. Det ene prosjektet undersøker effekten av økt helsesykepleierressurs i systemrettet og strukturert samhandling med skole. Det andre handler om et systematisk opplegg for ledelse, organisering og gjennomføring av en utviklingsprosess der målet er hensiktsmessig flerfaglig samarbeid i skolen. Forskningsrapportene vil foreligge høsten 2020.
Mer informasjon her