Hva er god styring av statlige universiteter og høyskoler?

I arbeidet med styringsmeldingen har forsknings- og høyere utdanningsministeren bedt fem personer tung erfaring og ulikt ståsted i universitets- og høyskolesektoren om å på fritt grunnlag svare på spørsmålet: "Hva er god styring av universiteter- og høyskoler"? De fem er: Gunnar Bovim, Åse Gornitzka, Lise Iversen Kulbrandstad, Klaus Mohn og Jonas Stein.

Bovim er professor og tidligere rektor ved NTNU og i dag rådgiver samme sted. Han er også styreleder for Innovasjon Norge. Gornitzka er professor og viserektor for forskning og internasjonalisering ved Universitetet i Oslo. Kulbrandstad arbeider som professor i norskdidaktikk ved Høgskolen i Innlandet og er styreleder i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Mohn er professor og rektor ved Universitetet i Stavanger. Stein er tidligere byråd i Tromsø og nå førsteamanuensis i statsvitenskap og styremedlem ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet og medlem av Akademiet for yngre forskere.

– Utdanning og forskning er helt avgjørende for å løse de store samfunnsutfordringene fremover. For å utdanne gode sykepleiere, lærere og ingeniører må vi styre universitetene og høyskolene på en god og forutsigbar måte. Vi skal legge frem en stortingsmelding om dette, og derfor har vi utfordret personer med ulik erfaring fra høyere utdanning og forskning til å komme med innspill. Jeg håper dette kan bidra til en spennende og åpen debatt om fremtidens styring av sektoren, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

Les de fem innspillene her:

• Gunnar Bovim
• Åse Gornitzka
• Lise Iversen Kulbrandstad
• Klaus Mohn
• Jonas Stein

Engasjerte innspill

De fem innspillene trekker fram ulike problemer og dilemmaer med dagens måte å styre på. For detaljert innblanding i innholdet i enkelte utdanninger er noe flere reagerer på. Lærer- og helseutdanningene er eksempler som blir trukket fram. En styring som både er for kortsiktig og ikke evner å skille mellom ulike institusjoners særpreg er også noe som blir kritisert.

Flere mener også at dagens styring er for byråkratisk og detaljert og preget av for lite tillit til universiteter og høyskoler. Både er det for mye som blir målt, og det er for mange som måler. Det er ikke bare departementet som styrer, men for mange ulike direktorater og andre aktører.

– Gjennomfør ei reform for forenkling og avbyråkratisering av systemet for styring og oppfølging og kontroll av norske universitet og høgskular. Dette er for eksempel den klare oppfordringen fra rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn.

Melding for de neste 20 årene

Meldingen om styring av statlige universiteter og høyskoler skal etter planen legges fram våren 2021. Regjeringen ønsker å sikre en helhetlig og forenklet styring som på best mulig måte legger til rette for at universitetene og høyskolenes langsiktige faglige og strategiske utvikling.

Arbeidet med meldingen har som mål å beskrive en forutsigbar og så enkel som mulig styring. Styringen skal gi tydelige rammer for institusjonenes virke og støtte opp under samfunnsoppdraget med utdanning, forskning og formidling av høy kvalitet. Med dette skal meldingen sette rammer for utviklingen av høyere utdanning og forskning de neste 20 årene.

Bred og åpen debatt

Formålet med den første innspillsrunden r er todelt. For det første å få godt kvalifiserte personer med ledererfaring og/eller relevant forskerbakgrunn fra UH-sektoren til å komme med forslag til hva som er god styrings for sektoren på fritt grunnlag. For det andre å bidra til en bred og åpen debatt, med ulike innfallsvinkler til styring av universiteter og høyskoler.

De fem fikk alle en felles oppgave:

"Styringsbehov vs. institusjonell autonomi: Gitt samfunnets behov for kompetanse nasjonalt og regionalt, forskning og utdanning av høy kvalitet og å sikre et nasjonalt utdanningssystem og studenters og ansattes rettigheter, hva mener du er et godt system for styring av universitets- og høyskolesektoren? Trekk gjerne fram et par forhold ved dagens styringssystem som ikke fungerer og hvordan dette kan forbedres."

De fikk også flere underoppgaver de kunne velge å skrive om:

1. Styring av institusjoner: Hva slags rolle og virkemidler bør offentlige myndigheter ha for å sikre en mangfoldig universitets- og høyskolesektor?
2. Styring av utdanning: Hvordan bør ulike typer utdanninger styres for å sikre et nasjonalt system og kandidater med rett kompetanse? Hva slags rolle bør virksomheter under KD spille i denne sammenhengen?
3. Styring av kapasitet: Hvordan bør dimensjoneringen av høyere utdanning styres for å sikre kompetansebehov til framtidas arbeidsliv? Hvilken rolle bør offentlige myndigheter ha i den sammenhengen? Kan virksomheter under KD spille en rolle i denne sammenhengen?
4. Regionale hensyn og kvalitet: Hvordan kan konkurransearenaer innrettes for å sikre forskning og utdanning av god kvalitet i hele landet?

Alle universiteter og høyskoler og andre relevante samfunnsaktører vil om kort tid bli invitert å komme med sine innspill til meldingen. Det blir også åpnet for innspill fra alle andre som måtte ønske å komme med det.