Tale på Zero-konferansen

Tale Zerokonferansen

Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft

 

 

• Da jeg sto på slottsplassen for tre uker siden, var jeg en ny og ukjent statsråd. Det var omtrent den samme følelsen jeg hadde for 18 år siden, da jeg ble den første kvinnelige regiondirektøren i NHO. Alle de andre var menn på alder med faren min. Flere var skeptiske til meg. Men jeg tror alle miljøer innimellom har godt av noen som kommer utenfra.

 

• I 18 år har jeg jobbet med regional utvikling. Det betyr nære og konkrete klimasaker som areal og transportplanlegging og bevilgninger til ladestasjoner. Men vi satte oss også langsiktige klimamål. Jeg er stolt av regionplan Agder som sier at Agder i 2020 skal være en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Klimahensyn skal være et overordnet krav i regionale og lokale beslutninger.

 

•  Nå er jeg i gang med å jobbe med klima nasjonalt og internasjonalt.

 

• Regjeringen har et generasjonsperspektiv. Vi skal etterlate jordkloden til våre barn i minst like god stand som vi selv overtok den. Det betyr i praksis at klimahensyn skal gripe over alle sektorer og at vi må ta i bruk mange virkemidler.

 

• Det går en grønn tråd gjennom hele Sundvolden-plattformen: Det skal lønne seg å velge miljøvennlig. Dette krever lederskap på alle plan. Både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Noen må gå foran og vise vei.

 

• Det har vi sett gjennom historien.
• Den første industrielle revolusjon vokste ut fra kullgruvene i Manchester i England. Den andre industrielle revolusjon hadde utgangspunkt i samlebåndene til Fords fabrikker i USA. Den tredje industrielle revolusjon kan gjerne komme Norge. Og den skal være grønn.

 

• Norge har et stort ansvar fordi vi har vært heldige. Vi fant olje i Nordsjøen, og vi har forvaltet lykkeloddet godt. Oljefondet vårt når snart 5000 milliarder kroner.

 

• Handlingsregelen ble vedtatt i 2001. Stortingsflertallet var da enige om at oljepengene skulle brukes til forskning, utdanning, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. De siste åtte årene har vi ikke vært flinke nok til å bruke oljepengene på den riktige måten.

 

• Nå må vi gripe muligheten og satse på omstilling og grønn vekst. Vi må faktisk satse på forskning, utdanning, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.

 

• En ny industriell revolusjon kommer ikke av seg selv. Den krever visjonære bedriftsledere og et næringsliv som tør å gå foran. Jeg faktisk møtt noen av dem på årets ZERO-konferanse.

 

• I går møtte jeg Siemens. De har mange nye og spennende teknologiske løsninger. I Norge er vi gode på elektriske biler. Nå får vi snart vår første el-ferge, og Siemens har testet et elektrisk fly. Om 20 år synes vi det er rart å tenke på at vi kjørte rundt i bensinbiler.  

 

• Og så har jeg også møtt Hydro.
• Hydro skal bli klimanøytrale innen 2050, fordi de ser forretningsmulighetene her. På Hydro Karmøy skal de spare strøm tilsvarende hele Bergens forbruk.

 

• Vi ser at næringslivet har våknet. Da må ikke vi politikere sove.

 

• Når vi sier at vi skal forsterke klimaforliket, så betyr det at vi skal:

 

• Øke satsningen på ny klimavennlig teknologi. Vi vil øke avkastningen fra miljøteknologifondet og satse mer på forskning. En industriell revolusjon krever ny kunnskap og teknologi som vi i dag kjenner lite til. For 15 år siden var det ingen som så for seg at hver og en av oss ville gå rundt med en liten datamaskin i lommen.

 

• Vi skal satse bredt på å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2. Den forrige regjeringen satset alt på Mongstadkortet. Vår ambisjon er å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst innen 2020 og vi vil vurdere flere alternativer.

 

• Vi vil gi direkte statlige tilskudd til store kollektivtransportprosjekter, som T-banen i Oslo. Statlige investeringstilskudd skal kunne dekke opp mot 50 prosent av kostnadene. Videre vil vi sikre at dagens belønningsordning for kollektivtransport i storbyene baseres på objektive kriterier og dokumenterbare resultater.

 

•  Dette vil gi trygghet for at store prosjekter kan gjennomføres.

 

• Vi vil stille utslippskrav til kjøretøy. Alle nye, offentlige kjøretøy, og alle nye drosjer, ferger, rutebåter og dieseltog skal bruke teknologi som gir lave eller null utslipp, der det er slik teknologi tilgjengelig. Oslo har nå fått sin første Tesla-drosje, og rekkevidden på Teslaen er langt over det en drosje pleier å kjøre hver dag.

 

• På den måten går det offentlige foran og vi skaper et økt marked for den nye teknologien. Det verdifulle samspillet mellom private og offentlige krefter bidrar til å videreutvikle teknologien. Slik kan enda flere få tilgang til den.

 

• Vi vil gjennomgå kjøretøy- og drivstoffavgiftene for å stimulere til en mer miljøvennlig og moderne bilpark.

 

• Det skal lønne seg å være miljøvennlig. Derfor vil vi gi skattefradrag for tiltak som får ned energiforbruket hjemme hos folk.

 

 

• Regjeringen skal sette ned en ny, grønn skattekommisjon. Kommisjonen skal komme med forslag om å vri skattesystemet slik at vi belønner mer miljøvennlig forbruk. Omleggingen skal bidra til å nå målene i klimaforliket.

 

• Jeg vil bruke markedet i miljøets tjeneste, slik at det lønner seg å velge grønt.

 

• Regjeringen vil også satse på grønn skipsfart slik at mer miljøvennlig drivstoff tas i bruk. Det store bildet er av en gassferje som går i indre Oslofjord, det lille bildet viser et skip som får strøm fra land.

 

• Gebyrer og avgifter skal endres, slik at det skal lønne seg bedre med miljøvennlig og sikker teknologi. Vi vil også undersøke muligheten for vrakpant på norskproduserte skip og vi vil forbedre miljøkravene for skip.

 

• Vi vil legge til rette for landstrøm for ferger og cruiseskip. Dette er viktig for flere av de store havnebyene i Norge.

 

• Prosjektet med landstrøm for Kielferga i Oslo havn vil redusere utslipp som tilsvarer 1700 biler i året! Dette er et pilotprosjekt som kan bane vei for den nye internasjonale standarden for landstrøm.

 

 

•  Dette bildet er fra innspurten under klimaforhandlingene i fjor.

Neste uke begynner klimaforhandlingene i Warszawa. Norge skal fortsette å spille en lederrolle og være brobygger

 

• Vi skal inngå en internasjonal klimaavtale i 2015 som skal gjelde fra 2020.

 

• Alle land må forplikte seg til målbare utslippskutt. Samtidig har utviklingsland et helt legitimt behov for utvikling. Vi må arbeide målrettet for å redusere den historiske koblingen mellom økonomisk vekst og økte klimagassutslipp.

 

• En ny avtale skal gjelde fra 2020. Men det betyr slett ikke at utslippene skal slippes løs i de fem årene fra 2015 til 2020. Det har ikke jordkloden råd til.

 

• Vi må arbeide for sterkere utslippskutt fram til den nye avtalen trer i kraft. Dette er partene i klimaforhandlingene enige om.

 

• For å bygge tillit internasjonalt, må vi vise at vi oppfyller våre egne forpliktelser nasjonalt. Her må vi ha to tanker i hodet samtidig!

 

• Vi må utnytte internasjonale initiativer som kan gi betydelige, raske utslippsreduksjoner. Her tenker jeg på tiltak for å redusere avskoging, redusere utslipp av kortlivede klimapådrivere som sot og metan og fjerne subsidier av fossile brensler.

 

• Klimaforhandlingene blir tøffe, men vi jobber for en global pris på karbon. Da kommer fossilt brennstoff til å bli mindre verdt, og det er en realitet vi må forholde oss til.

 

• Forrige uke arrangerte vi en stor internasjonal regnskogkonferanse i Oslo med nesten 500 deltakere fra 60 land. Den norske klima- og skogsatsingen har vist at det er fullt ut mulig  å redusere klimagassutslippene fra avskoging. Samtidig kan vi bidra til økonomisk utvikling og bevare et fantastisk naturmangfold.

 

• La meg derfor forsikre at regjeringen skal videreføre klima- og skogsatsingen. Vi er stolte over å ha vært med på å ta initiativ til satsingen, stolte over resultatene, og stolte over å videreføre dette viktige arbeidet. På dette området har Norge gått foran og vist lederskap.

 

 

• Diskusjoner om klima går ofte over hodene på folk. Kvotesystemet er vanskelig å forstå og klimaendringene skjer så gradvis at vi ikke tenker på dem som noen akutt fare.  Det er som å be unge mennesker bry seg om alderspensjonen sin når de er mest opptatt av å komme inn på studiet de drømmer om. Da er det vanskelig å tenke på hvilken pensjon de får om 40 år.

 

• Jeg er opptatt av å skape klimaforståelse. Vi må bringe klimapolitikken ned på et konkret plan. Ja, klima handler om store internasjonale konferanser og kompliserte vitenskapelige sammenhenger. Men det handler også om din og min hverdag. Klimaendringene skjer her og nå.

 

• Det er bare et par uker siden vi kunne lese i Aftenposten at sammenhengen mellom klimaendringer og ekstremvær nå er dokumentert. Det regner mye mer når det først regner, og det blir flere ekstreme nedbørhendelser. Kilden til oppslaget var klimaforsker Rasmus Benestad. Han har undersøkt nedbørsstatistikk fra 7.000 steder i verden over 55 år.

 

• Denne kunnskapen må brukes. De fleste har et oppriktig ønske om å være miljøvennlige. Det må vi gi dem muligheten til.

 

 

• Noen ser på klimatiltak som utelukkende negativt. Jeg vil si tvert om: Et samfunn med lave klimagassutslipp er et godt samfunn. Vi får mindre trafikkstøy, mindre luftforurensning og mer konkurransedyktig industri. I den tredje industrielle revolusjon får norske bedrifter nye markedsmuligheter.

 

• Fossilt drivstoff vil en dag ta slutt, derfor har vi en konkurransefordel hvis vi starter omstillingen tidlig. Oljebransjen er en teknologitung og innovativ næring, som raskt kan snu seg til nye markeder. De som i dag klarer å bore på 1000 meters dyp med høy presisjon, klarer nok å bygge vindmøller til havs!

 

• Vi trenger ledere lokalt og regionalt som har forståelse for klimapolitikk. I går ble prisen ”Årets lokale klimatiltak” delt ut til Oslo kommune.
•  
• Oslo kommune har bygd opp et søppelsorteringssystem der matavfallet gjenbrukes som biogass og biogjødsel. Det er en vinn-vinn situasjon: Avfallet blir gjenbrukt til noe fornuftig, og klimagassutslippene blir redusert. Slik legger politikken til rette for å handle miljøvennlig i hverdagen. Det gir en god følelse å vite at bananskallet kan bli et nyttig klimatiltak når du putter det i den grønne posen.

 

• Østfold fylkeskommune stilte klimakrav da de lyste ut anbud for kollektivtransporten. Nå går alle busser i Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler på biogass. Regjeringen vil lage en biogasstrategi for at biogass skal bli ett av flere alternativ til fossil energi.

 

• Sogn og Fjordane fylkeskommune stilte miljøkrav da de utlyste en ferjestrekning. Nå er en elektrisk ferje under bygging.

 

• Dette bildet er av forsker Marit Dolmen på forskningslaboratoriet til Elkem Solar i Kristiansand. Bedriften står bak en helt ny prosess for å produsere superrent silisium til solindustrien.

 

• Miljøteknologiordningen som Innovasjon Norge forvalter, er et eksempel på hvordan staten kan stimulere til prosjekter innen miljøteknologi: Å ta steget fra utvikling av teknologien til introduksjon i markedet.

 

 

• I 2007 stiftet 9 av de største prosessindustribedriftene på Sørlandet Eyde-nettverket. Det er oppkalt etter Sam Eyde, industrigrunderen fra Arendal som grunnla Norsk Hydro sammen med Kristian Birkeland. Elkem Solar er en del av dette nettverket.

 

• I 2013 ble over 40 % av bevilgningene i Miljøteknologiordningen gitt til bedrifter i Eyde-nettverket.  Det drives nå med utviklingsprosjekter innen miljøteknologi på Sørlandet til om lag en milliard kroner!

 

• Eyde-nettverket er et eksempel på at industrien selv ser seg tjent med å finne gode, klimavennlige løsninger når forholdene ligger til rette for det. De har klart å få visjonen om en klimavennlig fremtid ned til faktisk handling. Lokalt lederskap i bedriftene gir konkrete resultater. Den tredje industrielle revolusjon er allerede i gang.

 

 

• Norge er blitt elbil-landet framfor noe, det viser denne grafen over elbilsalget. Det har politiske årsaker. Denne regjeringen vil videreføre satsingen på elbiler. Avgiftsfordeler skal videreføres til 2017 og unntaket fra veibruksavgift for alternative drivstoff videreføres til 2020.

 

• I oktober ble det solgt 925 nye elbiler i Norge. Det er over dobbelt så mange som i oktober i fjor. Det ble solgt omtrent like mange elbiler på en måned som det finnes registrerte elbiler totalt i Sverige. 

 

• Markedsandelen for elbiler var på 7,2 prosent i oktober. Dette ga i oktober et gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye biler på 118 g CO2 per kilometer, mens det for hele 2013 hittil er 125 g CO2 per kilometer.

 

 

 

• Øverst på bildet er en Nissan Leaf, som var salgsvinner i oktober -  nederst en Tesla som toppet i september. Den grønne industrielle revolusjonen ser jo også bra ut. Det er liten tvil om at designet på Teslaen har fått flere til å kjøpe el-bil.

 

• Mange av bilprodusentene velger nå Norge når de skal lansere nye modeller. Jo flere som velger elbil, jo flere ladestasjoner vil det bli og jo bedre vil elbilene bli.

 

 

• Planer og visjoner må omsettes til praktisk politikk dersom vi skal lykkes med å få ned klimagassutslippene.

 

• Valgene vi tar som enkeltmennesker må i sum bidra til å skape et grønnere samfunn. Bare slik kan vi løse en av menneskehetens største oppgaver: Å overlate kloden til våre barn i minst like god stand som vi selv mottok den fra våre foreldre.

 

• Regjeringen mener det er god politikk å bruke oljeformuen til å øke vår nasjonale grønne konkurransekraft. Det skal vi gjøre de neste fire årene.

 

• Takk for oppmerksomheten!