Kronikk: Klimapolitikk som virker

Den norske regnskogsatsingen er klimapolitikk som virker. Å bevare skog i land som Indonesia, Brasil og Etiopia reduserer utslippene og gir håp for at verden skal klare å forhindre farlige klimaendringer.

 

Mandag presenterte Norad en ny og omfattende uavhengig evaluering av den norske klima- og skogsatsingen. Rapporten viser at det nytter å jobbe for å bevare verdens regnskoger, og at det norske bidraget har vært vellykket.

 

Verdens regnskoger er truet. Jeg så det med egne øyne i april da jeg besøkte Indonesia og vi fløy fra hovedstaden Jakarta til regnskogøya Borneo. I det ene øyeblikket fløy vi over tett, millioner år gammel regnskog. I neste øyeblikk var det palmeoljeplantasjer så langt øyet kunne se. I Indonesia er rydding av regnskog for å etablere palmeoljeplantasjer en av de viktigste årsakene til at regnskogen forsvinner.

 

Indonesia er et av landene i verden der regnskogen hugges i størst omfang. Faktisk er avskogingen så dramatisk at den gjør Indonesia til verdens tredje største utslippsland av klimagasser, bak Kina og USA. Samtidig er Indonesia er et av Norges viktigste samarbeidsland. Vi skal betale opp til 1 milliard dollar for at avskogingen reduseres, og vi er allerede i gang med å bidra til at Indonesia selv kan ta vare på skogen.

 

Ifølge evalueringen, har prosjektet gitt gode resultater på de tre klimamålene og bidratt til å nå utviklingsmål. Vi styrer etter fire mål og rapporten har vurdert oppnåelse av målene slik:

 

1)      Utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+) skal inngå i en ny internasjonal klimaavtale. Satsingens arbeid for å inkludere REDD+ i det framtidige klimaregimet vurderes som ”en stor suksess”. Norsk støtte har bidratt til at et stort antall land har engasjert seg i arbeidet med skogbevaring.

2)      Kostnadseffektive, tidlige og målbare reduksjoner i utslipp av klimagasser fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Satsingens vurderes å ha gitt et ”godt bidrag” for å oppnå raske, kostnadseffektive og verifiserbare reduksjoner i klimagassutslipp. Dette er spesielt klart i partnerskapene med Brasil og Indonesia.

3)      Bevare naturskog i utviklingsland for å sikre denne skogen sin evne til å lagre karbon. Klima- og skogprosjektet har gitt ”et solid bidrag” til bevaring av naturskoger (intakte skoger). Indonesias forbud mot nye hogstkonsesjoner anses som et viktig skritt i riktig retning. 

4)      Prosjektet skal medvirke til bærekraftig utvikling og reduksjon av fattigdom. Satsingen har gitt ”aktive bidrag” til forbedringer i styresett og bedre skogforvaltning. I tillegg har arbeid for å ivareta urfolk og andre lokalsamfunns rettigheter har vært fremtredende.

 

Regnskogsatsingen ble en del av norsk klimapolitikk blant annet etter krav fra Høyre. I forhandlingene om det første klimaforliket krevde Børge Brende at det ble satt av to milliarder kroner årlig til regnskogbevaring.

 

Kravet ble innfridd av den rødgrønne regjeringen og satsingen ble fulgt opp i årene som fulgte. Høyre/Frp-regjeringen vil videreføre satsningen på minst samme nivå frem til 2020. Dette støtter også Stortinget.

 

Nå vil vi gå nærmere gjennom evalueringen av satsingen og se hva vi kan lære for å forbedre og fornye det norske arbeidet for regnskogbevaring. Evalueringen viser nemlig noen svakheter som regjeringen vil følge opp. Vi skal bli bedre til å rapportere om resultatene av satsingen. Regjeringen har allerede tydeliggjort styringen for prosjektet ved at alt ansvar nå er samlet i Klima- og miljødepartementet. Vi må også se nærmere på hvordan vi får mest mulig ut av vårt skogsamarbeid med partnere som Verdensbanken og FN.

 

Norge har tatt lederskap på et område der det er helt avgjørende å lykkes hvis vi skal klare å redusere utslippene globalt. Klima- og skogsatsingen er et godt eksempel på hvor god effekt det har å satse på effektive, internasjonale klimatiltak. Og den viser oss også at et lite land kan komme med store bidrag i kampen mot klimaendringene.