Kronikk: Kulturarven må vernes mot brann

Brannen i Lærdal er forferdelig for alle som ble rammet, og viser hvilke enorme krefter ilden har. Heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt, og mesteparten av den eldste trebebyggelsen på Lærdalsøyri ble stående. For nasjonen Norge gikk imidlertid unike minner tapt. Ett fredet hus og flere verneverdige bygninger er borte.

Selv er jeg fra trehusbyen Lillesand. Det sies om Lillesand at "der det står et murhus, har det brent". Det stemmer med min egen historie. Jeg bor i et murhus fra 1912, som er bygd på tomta etter et nedbrent trehus.

Norges trebebyggelse er både svært gammel og omfattende. De aller fleste steder i Norge og verden har trehusene brent eller blitt revet til fordel for mur.

Tre var et tilgjengelig og rimelig materiale for fattige nordmenn, tenker vi i dag. Men trehusene var verdifulle. I trebyene er det utallige eksempler på at folk har tatt med seg husene fra bygda til byen.

De gamle trehusmiljøene forteller historien om gamle dager, om byggeskikk, hverdagsliv og næringsvirksomhet. Vi kan se for oss hvordan livet var i trange bakgårder med uthus og staller. Takene er lave, gulvene ofte skjeve og vinduene smårutete.

Få ting er så hyggelig som å rusle rundt i smale gater med trehus tett i tett. Samtidig er det nettopp disse kvalitetene som gjør denne bebyggelsen svært sårbar for brann.

Trehusmiljøene finnes over hele landet, men særlig langs Oslofjorden og i Aust- og Vest-Agder. Miljøene inneholder 15 – 20.000 bygninger. En stor del er private boliger.

Byer som Lillesand, Risør og Røros, bydeler som Bryggen i Bergen og gamle Stavanger er turistmagneter. Områdene er både boliger og levende museer, tilpasset vår tid. De er uerstattelige elementer i vår felles nasjonale hukommelse.

Riksantikvaren har fredet om lag 5.700 bygninger etter kulturminneloven, ca 0,15 prosent av den totale bygningmassen. I tillegg er et ukjent antall verneverdige bygninger regulert til bevaring av kommunene.

Det er dyrt og krevende å brannsikre gammel trehusbebyggelse. Den beste brannforsikringen vi har er alle de ansvarlige eierne. Vår erfaring er at eiere av gamle hus i tette trebyer tar ansvar og bidrar til å redusere brannrisikoen. I tillegg trenger vi ulike fysiske tiltak som branndetektorer, varmesøkende kameraer og andre varslingssystemer, sprinkling, nok vann, god beredskap og ikke minst øvelser.

Trebyer som Røros og Lillesand får stor verdiskaping ut av sin trehusbebyggelse gjennom turisme og annet besøk. Brannsikring er en investering som kaster mye av seg. Kommunene har hovedansvaret for egen brannberedskap, men både Riksantikvaren og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har mye kompetanse som må tas i bruk.

Riksantikvaren har arbeidet systematisk med brannsikring siden midten av 1980-tallet. I Risør og på Røros er det utviklet et system av automatisk sikring, sprinkling og ikke minst øvelser og kompetanseheving hos eiere og kommune. Denne metodikken er systematisert i Veileder for bybrannsikring.

Røros ble satt i brann av svenskene både i 1678 og 1679. Brannfaren var i folks bevisshet hele tiden. Alle mannlige innbyggere mellom 18 og 50 år hadde plikt til å være med i brannkorpset. Det var påbudt med et visst antall brannspann, takstiger og brannhaker i gårdene.

I dag har Røros langt mer moderne hjelpemidler. Det er utplassert 1150 radiobaserte detektorer i de 16 kvartalene som utgjør den verneverdige bebyggelsen. Disse overvåkes fra brannsentralen og oppgir den nøyaktige gateadressen og rommet i bygget hvis det blir brann.

I kirketårnet er det et varmekamera som skanner sentrum annethvert minutt og overfører bilder til brannvakta. Måler det temperaturer over 100 grader, går alarmen.

Det er også moderne utstyr for å komme til med slokking i loft og andre vanskelig tilgjengelige rom, og det er et vanntåkesystem som bruker lite vann og gir minimale vannskader.

Flere byer har fått penger av Riksantikvaren til konkrete brannsikringstiltak. Lærdal har blant annet mottatt 1 million til brannalarmer i alle hus i verneområdet, med direkte kontakt til brannvesenet. Halden, Kongsvinger, Lillehammer, Sandefjord, Skien, Sogndalsstrand og Skudeneshavn er andre eksempler. Her er det gitt penger til blant annet sprinkleranlegg, brannvarslingssystemer, brannslanger og slangeposter.

I løpet av 2013 gjennomførte Riksantikvaren og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap en større brannsikringsundersøkelse i kommuner med tette trehusmiljøer. Når resultatene fra denne undersøkelsen er ferdig analysert, vil vi vite mer om hvilke tiltak som kan bedre brannsikkerheten.

Arbeidet med brannvern må styrkes. Spørsmål om bevilgninger blir det riktig å komme tilbake til i budsjettprosessene. Kulturminnene er vår fysiske historie – og vi har et ansvar for å ta vare på dem.