Tale: Klima- og miljø i næringslivet – klima- og miljøministerens perspektiver

Den første industrielle revolusjonen vokste ut fra kullgruvene i Manchester i England. Den andre industrielle revolusjonen hadde utgangspunkt i samlebåndene til Fords fabrikker i USA. Den tredje industrielle revolusjon kan gjerne komme i Norge. Og den skal være grønn.

Vi får ingen bærekraftig fremtid uten bærekraftige bedrifter – her i Norge og i resten av verden.

Vi trenger nye, grønne produkter og tjenester, vi trenger grønne investeringer, vi trenger kreative løsninger fra fremtidsrettede eiere, ledere og ansatte. Og vi trenger handling nå.

Klimaendringene er ikke noe som skjer en gang i framtida. De er her nå og derfor er jeg glad for at Kristiansand, som en av Framtidens byer, lenge har arbeidet med klimatilpasning for å være bedre rustet til å møte dagens og morgendagens klimaendringer. For eksempel mobile nedbørstasjoner, flomstrategi og minstehøyde for nederste etasje i nybygg i forhold til havnivå - for å hindre oversvømmelse og ødeleggelse ved havnivåstigning.

Lavutslippssamfunnet er ingen luftig visjon.

Det grønne skiftet er i gang. Vi kan dilte etter, eller vi kan velge å være på parti med framtida.

Miljøledelse og miljøteknologi er ikke noe vi kan vente med til rammevilkårene er perfekte. Det er ikke politikerne som vedtar hvilken teknologi vi skal bruke i framtida.

Innovasjon handler ikke bare om teknologisk utvikling, det er minst like viktig å utvikle hvordan vi organiserer og leder virksomheter – både offentlige og private. Det holder ikke å se på hva vi produserer i Norge – vi må også se på miljøeffektene av hele verdikjeden til produkter.

Miljøledelse er en del av den strategiske styringen og utviklingen av bedriften. Det kan ikke overlates til en spesialist i en stabsfunksjon. Det innebærer en felles forståelse både hos eiere, ledelse og de ansatte og deres organisasjoner.

Markedsmakten og forbrukermakten bør ikke undervurderes, det har vi flere eksempler på.

Jeg er veldig glad for at Stormberg, i Kristiansand tingrett, har vist at muligheten nå finnes for at selskaper gis fratrekk på skatten for kjøp av frivillige klimakvoter.

Skattedirektoratet har besluttet å ikke anke saken og har bekreftet at samtlige skattekontorer må endre praksisen når det gjelder klimakvoter.

Jeg håper denne saken motiverer flere selskaper til å kjøpe klimakvoter. Stormberg har gått foran som et godt eksempel ved kjøp av klimakvoter for 2,3 millioner kroner siden 2008 og viser med denne saken at klimakvotene er viktig i markedsføringen av deres produkter.

I fjor så vi også at både Stabburet, Mills, Coop og Rema 1000 har fjernet palmeolje fra sine produkter etter press fra forbrukerne.

Regjeringen vil bruke markedet i miljøets tjeneste, slik at det lønner seg å velge grønt.

Idar Kreutzer i Finans Norge sier det slik: Smarte reguleringer utløser investeringslyst og kreativitet. Dumme reguleringer virker motsatt.

De nødvendige endringene vil bare skje dersom nasjonale og lokale myndigheter, næringsliv, forskningsmiljøer og organisasjoner samarbeider og drar i samme retning. Det er positivt at arbeidslivets parter og miljøorganisasjoner samarbeider om å fremme grønnere jobber, som f.eks Virke, WWF og YS gjør.

EUs miljøkommisær Potocnik, som jeg ser frem til å møte i februar, satser på samarbeid med næringslivet. Han sier at "privat sektor og miljøet trenger hverandre" En mer effektiv ressursbruk lønner seg og er bra for business og miljøet.

EUs klima- og miljøpolitikk er avgjørende også for norsk politikk – derfor er europapolitikken av stor betydning for denne regjeringen og derfor skal vi ha et nært samarbeid med våre europeiske kolleger.

Til tross for utfordringene i de internasjonale klimaforhandlingene skjer det mye positivt mange steder i verden, små og store skritt i riktig retning.

Finland har nettopp vedtatt en nasjonal strategi for bærekraftig produksjon og forbrukTyskland har en nasjonal strategi for økt ressurseffektivitet Sveits har en handlingsplan for grønn økonomi EU har sin Europa 2020 strategi for smart og bærekraftig vekst, hvor reduserte klimagassutslipp og økt ressurseffektivitet er sentralt.

I Europa tvinger den økonomiske krisen næringslivet til å være innovative og tenke nytt og mange mener at miljøteknologi vil være motoren i den kommende innovasjonsbølgen.

Hvis vi her hjemme skal være konkurransedyktige må vi også være innovative og tenke bærekraftig.

De siste månedene har jeg møtt en rekke bedrifter. Siemens er en av dem. De har mange nye og spennende teknologiske løsninger. I Norge er vi gode på elektriske biler. Nå får vi snart vår første el-ferge, og Siemens har testet et elektrisk fly.

Og så har jeg møtt Hydro. Hydro skal bli klimanøytrale innen 2020, fordi de ser forretningsmulighetene. På Hydro Karmøy skal de spare strøm tilsvarende hele Bergens forbruk.

Vi ser at næringslivet har våknet. Da må ikke vi politikere sove.

Regjerningen arbeider nå med å sette ut i livet målene i regjeringserklæringen om hvordan vi i Norge skal utvikle oss til et lavutslippssamfunn hvor bedre miljø, bedre helse, nye og enklere løsninger sammen skal bidra til et mer bærekraftig samfunn.

Når vi skal forsterke klimaforliket, så betyr det blant annet at vi skal:

Øke satsningen på ny klimavennlig teknologi. Vi vil øke avkastningen fra miljøteknologifondet og satse mer på forskning. En industriell revolusjon krever ny kunnskap og teknologi som vi i dag kjenner lite til. For 15 år siden var det for eksempel ingen som så for seg at hver og en av oss ville gå rundt med en liten datamaskin i lommen.

Vi jobber nå med å få på plass grønn skattekommisjon. Poenget med grønn skattekommisjon er at det skal koste å forurense og lønne seg å være miljøvennlig.

Innen transport skal trafikkveksten tas med kollektivtransport, sykkel og gange, og de kommunene som når dette målet vil belønnes.

Men som vi alle vet - de faktiske endringene skjer ikke i departementskontorene eller i forhandlingsrommene. De skjer gjennom bedriftens beslutninger, kommunens arealplaner, innkjøp av busser og biler, rehabilitering av bygninger og byggingen av nye energieffektive skoler.

Nettopp derfor er jeg stolt av å kunne bruke denne anledningen til å skryte av og minne om alt det som skjer her – og mulighetene for næringslivet på Sørlandet.

Vest-Agder utgjør bare to prosent av Norges landareal, men har allikevel alle de mest attraktive typene av norsk natur.

Høyfjell, dype fjorder, skogkledde daler, en spennende vassdragsnatur og ikke minst en variert kyst med en svært ettertraktet skjærgård.

Dette gjør at landsdelen kan være stolt av et friluftslivstilbud med store muligheter for fastboende og turister. Dette må vi ta vare på!

Det offentlige og kommunene må gå foran som et godt eksempel når det gjelder grønn omstilling.

Kristiansand var tidlig ute med å satse på miljø gjennom miljøbyprogrammet på slutten av 1980-tallet.

I 1990-årene var Kristiansand en av 5 miljøbyer i Norge. I dag er Kristiansand en av 13 "Framtidens byer".

Miljøbyen Kristiansand innførte kildesortering for avfall, bygget renseanlegg for alle bydelene, bidro til at Otra ble ren, sikret mange nye øyer og holmer til allmennheten (Skjærgårdspark) og bygget opp den nasjonale sertifiseringsordingen Miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårn har blitt en stor suksess og har potensial til å utvikle seg videre.

Kristiansand innførte i høst veiprising/rushtidsavgift. Som fylkesrådmann var jeg for rushtidsavgift og som Klima- og miljøminister ser jeg at det virker. Virkemidlene mener jeg imidlertid kommunene selv er best plassert til å velge. Det er resultatene som skal belønnes, men

vi må innse at det er behov for politiske insentiver for å oppnå miljø- og klimaresultater.

Kristiansand ligger langt framme i utbyggingen sin av gang og sykkelstier.

Dere har sammenmed VAF hatt et samarbeidsprosjekt med Fredrikstad og to svenske byer som er viktig for å motvirke inaktivitet: "SMS – Stedsutvikling, Medvirkning og Sosial bærekraftig byutvikling". Målet har vært stedsutvikling og sosiale møteplasser som fremmer hverdagsaktivitet og sosial inkludering.

Kristiansands arbeid blant annet med å gjøre det urbane friluftslivet tilgjengelig for alle, inkludert de funksjonshemmede, har ført til at kommunen ble en foregangs- og ressurskommune i Handlingsplanen for universell utforming.

Kristiansand fikk i 2013 Nordic Green Space Award for strandpromenaden. Dette er en høythengende kvalitetsmerking av grøntområder i Norden.

Som kulturminnestatsråd er jeg også glad for prosjektet for rehabilitering av og tilbygg til det gamle verneverdige rådhuskvartalet med lavenergistandard.

Dette er et eget pilotprosjekt under Framtidens bygg/Framtidens byer der målet er gode, klimavennlige bygg, hvor klimagassutslipp fra materialer, transport og energi i bruk reduseres med 50 % i forhold til vanlig praksis.

At byer som Kristiansand går foran som et godt eksempel og innfører innovative og grønne løsninger, smitter over til bedriftene og innbyggerne.

I 2013 ble over 40% av bevilgningene i Miljøteknologiordningen gitt til bedrifter i Eyde-nettverket. Det drives nå med utviklingsprosjekter innen miljøteknologi på Sørlandet til om lag en milliard kroner!

Eyde-nettverket er et eksempel på at industrien selv ser seg tjent med å finne gode, klimavennlige løsninger når forholdene ligger til rette for det. De har klart å få visjonen om en klimavennlig framtid ned til faktisk handling. Lokalt lederskap i bedriftene gir konkrete resultater. Den tredje industrielle revolusjonen er allerede i gang.

Jeg ser fram til å høre innleggene fra Thon Hotel Arendal og Gumpens Auto Vest AS. Begge er sertifisert som Miljøfyrtårn.

Jeg har også blitt fortalt at Olav Thon gruppen som resultat av et Enova prosjekt (i 2003-2005) har klart å spare strøm på hotellene, som bidrar til kostnadsbesparelser på mer enn 20 millioner kroner i året.

Avslutningsvis:

Jeg vil gjerne være minister for dere som er grønne og fremtidsrettede bedrifter eller som ønsker å bli det. Hvilke virkemidler og incentiver har dere tro på? Jeg vil lytte – og så handle.

Takk for oppmerksomheten!