Nye datasentre i et klimaperspektiv

Kjære dere.

Tusen takk for invitasjon til åpningen av EVRYs nye og grønne datasenter. Slike sentre er viktig for Norge.

 

Vi lever i en spennende tid. Avansert datateknologi har blitt allemannseie på få år.

Det som tidligere var rakettvitenskap, er i dag bygd inn i mobilen vi bærer i lomma.

Eller den ligger i smartklokka vi bærer på håndleddet.

Vi er på nettet døgnet rundt. 

Vi leser nyheter, lar oss underholde, deler og søker opp ny kunnskap.

Vi kommuniserer via sosiale medier, sms og epost.

Sosiale medier som Facebook og Twitter gir oss nyheter, sladder og underholdning.

Men disse nettverkene har også kraft til å utfordre verdens undertrykkende regimer.

 

Jeg tror også – som klima- og miljøminister – at informasjons- og kommunikasjonsteknologien vil – og kan – levere viktige bidrag til å nå klimamålene.

Vi har riktignok ikke oppnådd det papirløse samfunn helt enda.  Men vi er på vei.

Inntil nylig ble selvangivelsen sendt ut i posten. Telefonkatalogen kom på døra.  Vi måtte reise for å avholde møter.

I dag ligger selvangivelsen på nett. Telefonkatalogen er digital. Videokonferanser reduserer behovet for reiser og transport.

Enorme CO2-utslipp er unngått.

Samtidig er det langt igjen. Verden står overfor store utfordringer.  

Atmosfæren er i ferd med å bli mettet av CO2.

Vi må unngå at gjennomsnittstemperaturen stiger mer enn to grader.

De globale utslippene av klimagasser må reduseres med 40-70 prosent innen 2050.

Vi trenger en klimaavtale hvor alle land er med og sikrer de nødvendige utslippskuttene.

Målet er at en slik avtale skal vedtas i Paris mot slutten av året.

 

Norge skal ta sin del av ansvaret og bidra til kutt.

Stortinget vedtok nylig nye klimamål for Norge.

Innen 2030 skal vi redusere de globale utslippene av CO₂ med minst 40 prosent, sammenlignet med 1990.

EU leder an i arbeidet mot menneskeskapte klimaendringer.

De setter standarden for felles internasjonale klimamål.

EU har bestemt at alle reduksjonene skal tas innenfor unionens grenser. 

Norge ønsker å slutte seg til EUs klimaforpliktelse.

Et felles mål med EU vil bidra til økt internasjonalt samarbeid.

Det vil samtidig øke den nasjonale klimainnsatsen.

 

Klimaforhandlingene er inne i en spennende fase.

Samtidig har vi en jobb å gjøre her hjemme.

Omstillingen til lavutslippssamfunnet må skje i løpet av noen få tiår.

Klimapolitikken handler i stor grad om å finne teknologiske løsninger som kan ta oss til lavutslippssamfunnet.

For Norge sin del dreier det seg også om å skape nye, grønne arbeidsplasser.  

Arbeidsplasser vi kan leve av etter hvert som oljeaktiviteten passerer toppen.

Heldigvis ser vi i dag framveksten av en rekke realistiske alternativer til de fossile teknologiene som dominerer i dag.

Tyskland har på få år bygd 40 000 vindmøller og 1,4 millioner solanlegg.

Smarte nett er på full fart inn.

Med hjelp av datateknologi kobles forbrukerne tettere sammen med kraftprodusentene.

Dette er avgjørende når regulerbar kullkraft skal byttes ut med variabel vind- og solkraft.

 

Datateknologi er en essensiell brikke i omleggingen til lavutslippssamfunnet.

Men IKT-næringen forårsaker også betydelige klimagassutslipp.  

Det anslås at næringen forårsaker like store CO₂-utslipp som verdens flytrafikk på global basis.

Klimautslippene kommer delvis fra produksjon og drift av ulike enheter.

Delvis kommer de fra drift av datasentre eller serverparker.

Utslippene vokser raskt som følge av den enorme veksten i verdens datatrafikk.

Flere enheter, flere brukere, raskere linjer, mer video og flere trådløse nett gir økt trafikk.

Ifølge nettverksselskapet Cisco vil mobil datatrafikk tidobles i perioden 2014 til 2019.

Dette er tre ganger så raskt som veksten i tradisjonelle, kablede nett.  Veksten skjer først og fremst fordi antallet brukere vokser.

Den store veksten i data og datatrafikk har skapt et stort marked for svært strømkrevende datalagring.

Det er derfor av stor betydning om strømmen til serverparker er fornybar eller kommer fra fossile energikilder.

Det er en økende miljøbevissthet blant de store selskapene.  

Både Facebook, Google og Apple har bygget -- eller lansert bygging av -- gigantiske serverparker både i Sverige, Finland og Danmark.

EVRYs nye datasenter her på Fet er mindre enn disse.

Men med sine 30 000 dataservere og 12 500 kvadratmeter er dette anlegget likevel det største i Norge. 

EVRYs datasenter vil være helt i verdensklasse på miljø.

Det skyldes både beliggenheten og at senteret tar i bruk ny teknologi.

 

Mye av energiforbruket knyttet til datalagring går til kjøling.  Med vårt norske klima reduseres behovet for kjøling betydelig i utgangspunktet.   

Vår elektrisitet er nesten 100 prosent fornybar. Det er bra for klimaet at slike anlegg lokaliseres i Norden.

Vi vil gjerne ha flere av dem i Norge.

Vi har også et betydelig potensial for utbygging av ny og ren kraftproduksjon.

Det kan igjen legge grunnlaget for ny industri – som store serverparker.

Norge har et stabilt politisk demokrati.  Vi er verken utsatt for jordskjelv eller vulkansk aktivitet.

Dette er svært viktig for firmaer som oppbevarer ekstremt sensitive data.

Norge har gode forutsetninger for å bli en eksportør av miljøvennlige datatjenester.

Vi vet at vi er Europas grønne batteri. Vi kan også bli verdens grønne serverpark.

 

I midten av september i fjor mottok jeg rapporten ”New Climate Economy”.

Den er utarbeidet av ledende forskere, næringslivsledere og tidligere topp-politikere.

Rapporten knuser myten om at vi må velge mellom økonomisk vekst og klimakutt. Med riktig politikk kan vi få til begge deler.

Dette krever at myndighetene legger til rette for forskning, utvikling og ny innovasjon.

Regjeringen har derfor i statsbudsjettet styrket Enovas satsing på klimateknologi med 12,75 milliarder kroner.

Vi øker også rammene til Innovasjon Norges miljøteknologiordning med 150 millioner til 330 millioner i årets budsjett.

Regjeringen gikk nylig inn for å styrke egenkapitalen til Statkraft med ti milliarder kroner de neste årene.

Dette åpner opp for at Statkraft kan gå videre med en betydelig satsing på vann- og vindkraft, både i Norge og i utlandet.

Det er bra for Norge, verden og miljøet om vi greier å utvikle en sterk, grønn industri i landet.

Skal vi få til dette behøver vi et godt samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og undervisningssektoren og myndigheter.

Vi trenger også djerve og innovative bedrifter og investorer som tør å tenke langsiktig og satse på ny teknologi.

Norge er kjent for å ha et høyt kompetansenivå. Når oljeaktiviteten passerer toppen, må vi utnytte dette.

Vi har et godt virkemiddelapparat som kontinuerlig er under utvikling.

Vi kan ikke vente med å håndtere klimautfordringen. Teknologien og markedene utvikles i dag.

Norges ambisjoner gir muligheter for norsk industri.

Dere -- som forvalter bedrifter, offentlige virksomheter og kapital -- må gripe mulighetene som ligger i framveksten av ny teknologi.

 

Jeg erklærer herved EVRYs nye datasenter for åpnet.