Åpning av Miljødirektoratets rehabiliterte kontorbygg

Kjære dere! 

Nok en gang gratulerer med dette flotte bygget.  

I Miljødirektoratet har dere som jobb å stille strenge miljøkrav til norske virksomheter. 

Da er det inspirerende for meg som klima- og miljøminister å se at dere heller ikke gjør det lett for dere selv. 

I fjor høst overleverte dere en rapport til meg om hvordan Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Der skrev dere. Jeg siterer: 

”Byggene må være energieffektive og ikke minst plasseres slik at transportbehovet blir minimalt.” 

Og hva gjør dere? Noen uker seinere flytter dere inn i et av Norges mest miljøvennlige bygg. I gangavstand fra transportknutepunktet Helsfyr med t-bane og buss lett tilgjengelig.   

Europas ledende verktøy for miljøklassifisering av bygg heter BREEAM.

Dette bygget har fått sertifikatet Miljøstandard BREEAM Excellent for design- og prosjekteringsfasen.  

Bygget er også et forbildeprosjekt under Futurebuilt, som er Osloregionens program for klimanøytrale bygg og byområder. 

Dere stilte krav om at energiforbruket minst skulle halveres. Det har lykkes. Og dét i et bygg fra 1986. Det spares inn godt over 1 million kWh energi per år. Det tilsvarer hele energibruken til 50 husholdninger. 

Det dere har fått til her, sammen med Oslo Areal og byggebransjen, er rett og slett imponerende. 

Og det er viktig. For klimautfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser. Både næringslivet og offentlige aktører må være med på dette. 

Næringslivet må se forretningsmulighetene. Det offentlige må legge til rette gjennom regelverk, insentiv-ordninger og som innkjøpere. 

De bedriftene som tar miljøhensyn inn i sin strategiske planlegging i dag, vil fort være morgendagens vinnere. 

Det grønne skiftet gir norsk næringsliv mange muligheter. Det er et voksende marked for fornybar energi og annen miljøteknologi. 

Da Miljødirektoratet skulle ha nye lokaler, grep bransjen muligheten til å konkurrere om å levere gode miljøløsninger. De gikk også lenger enn noen av direktoratets miljøkrav. De så at god miljøstandard er et mulig konkurransefortrinn. Dette vi vil ha mer av. 

Energieffektivisering er en av nøkkelfaktorene globalt for at vi skal nå togradersmålet. Byggsektoren er sentral. 

Det brukes mye energi i bygninger. Samtidig er det gode muligheter for å redusere energibruken. 

Kontorbygget Powerhouse Kjørbo i Sandvika ble åpnet i april 2014. Da var det verdens første kontorbygg som ble rehabilitert til plusshus. Bygget leverer mer energi enn det bruker. 

I tillegg til at bygget er energieffektivt, har det varmepumper og kraftproduksjon fra solceller. 

Powerhouse Kjørbo viser hva vi kan strekke oss mot. Det viser at framtidas bygg ikke trenger å være storforbrukere av energi.  

Regjeringen vil skjerpe energikravene i byggeforskriften til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. 

Dette er et viktig grep for å sikre at alle nye bygg holder den standarden vi trenger i lavutslippssamfunnet. 

Det finnes mange eksempler på at det bygges på passivhusnivå allerede. 

I fjor høst hadde jeg gleden av å åpne Bjørnsletta skole. Dette er Oslos første passivhusskole. Det var morsomt å se at elevene var stolte av miljøprofilen til skolen. 

Materialbruk og avfall har betydelige miljøkonsekvenser. Dette bygget er et eksempel på at det er mulig å kombinere svært høy energieffektivitet med lav materialbruk. 

Bygget har på mange måter standard som et nybygg. Samtidig er grunnstrukturen i bygget bevart. Dermed er det spart mye på materialbruken sammenliknet med om man skulle bygget nytt. 

Slike forbildebygg er viktige. De flytter grensene for hvor energieffektivt og miljøvennlig vi kan bygge. 

Økt kompetanse er nødvendig for å levere gode miljøbygg. Slike bygg som dette gir byggherrer og leverandører nettopp dét. 

Det er også mulig å energieffektivisere og samtidig ta vare på det gamle. 

NVE-bygget på Majorstua er et modernistisk bygg, typisk for etterkrigstida. Deler av bygget er fredet. 

Heldigvis er ikke NVE bare opptatt av å dele ut nye konsesjoner. Da bygget skulle rehabiliteres, var det viktig å beholde arkitekturen fra 60-tallet. 

Men det var også viktig å få et energieffektivt bygg. Resultatet ble et bygg som er bedre enn dagens krav til nye bygg. Samtidig forble fasaden og verneverdiene intakte.  

Miljø- og klimakrav i offentlige anskaffelser skal bidra til å redusere klimagassutslipp i hele verdikjeden. 

Her skal vi nå gjøre en gjennomgang. Direktoratet for forvaltning og IKT skal bidra aktivt med sin fagkompetanse inn i dette arbeidet. 

Økt digitalisering gir nye muligheter i et miljøperspektiv. Det skal bli enklere å ta grønne valg for offentlige virksomheter.  

EUs nye direktiver åpner også for økt grønt handlingsrom og innovasjon gjennom anskaffelsesprosesser. Endringene skal gi mer effektive virkemidler for å nå målene i EUs 2020- strategi for bærekraftig og inkluderende vekst. 

Klima- og miljødepartementet støtter også den nye programfasen for Nasjonalt program for leverandørutvikling. Dette programmet, som ledes av NHO, Kommunenes Sentralforbund og Difi, har en ledende rolle i arbeidet med å fremme innovative anskaffelser i Norge.  

Både offentlige og private virksomheter må ta klimaansvar gjennom aktiv miljøledelse og grønne innkjøp. Det offentlige bør ikke kreve mer av private bedrifter enn det vi gjør selv. 

Derfor er det så viktig at Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro viser at liv og lære henger sammen. Som leder gjør hun selv det hun forventer av andre. 

Denne innsatsen ble da også hedret da Miljødirektoratet i 2014 fikk Svaneprisen i klassen "Beste innkjøper". Prisen fikk de i skarp konkurranse med både offentlige og private innkjøpere. 

I 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn. Det er bare 35 år til. 

Bygninger, infrastruktur og industri som vi bygger opp i dag, vil utgjøre en stor del av dette samfunnet. 

Derfor må vi ha lavutslippssamfunnet som rettesnor for de valgene vi tar i dag. 

Dette bygget vil stå seg i lang tid. 

Gratulerer.