Det gode klimasamfunnet
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Klima- og miljødepartementet
Kronikk publisert i Fædrelandsvennen 10.03.2015
Tale/innlegg | Dato: 10.03.2015
En ny stor klimaavtale skal etter planen undertegnes i Paris i år. Det vil få store konsekvenser, også for Norge.
Vi er nødt til å bevege oss mot det klimavennlige samfunnet. Et samfunn nesten uten klimagassutslipp vil være et godt samfunn. Mindre bilkøer, bedre luft i byene, nye miljøvennlige arbeidsplasser, og ikke minst en jordklode som ikke ødelegges av alvorlig global oppvarming.
Alle verdens land skal melde inn sine mål for utslippsreduksjoner foran klimaforhandlingene i Paris. Vårt forslag til Stortinget er at Norge reduserer sine utslipp mot 2030 med minst 40 prosent sammenliknet med 1990.
Vi la nylig fram en melding for Stortinget der vi foreslår at Norge skal utvide samarbeidet med EU om utslippskutt. Utslippene i Norge skal reduseres, men med vår løsning blir vi del av en felleseuropeisk omstilling mot et lavutslippssamfunn.
Lykkes vi i Paris, vil det bli en historisk avtale.
Noen frykter at en ny klimaavtale vil bety tap av arbeidsplasser, dyrere bensin og mindre komfort. Men heller enn å frykte det klimavennlige samfunnet, bør vi etterstrebe det.
Luftkvaliteten er for dårlig i mange norske byer. Hovedkilden til NO2 er eksosutslipp fra veitrafikk, hvor dieselkjøretøyene er den største utslippskilden. Et skifte til elbiler og andre lavutslippskjøretøy vil få ned utslippene fra veitrafikk og gjøre luften vi puster renere.
Over 12 prosent av personbilene solgt i Norge i 2014 var elbiler. Nå kommer hybridbilene for fullt, og flere bilprodusenter varsler satsning på hydrogendrevne biler.
To-gradersmålet er et mål vi har for utslippsreduksjonene. Det innebærer at temperaturen på jorda ikke skal øke mer enn to grader i gjennomsnitt. Selv dette er mye. For noen steder blir temperaturøkningen mye større. Andre steder mindre. Det blir mer ekstremvær med tørke noen steder. Flom andre steder. Dette er nær uunngåelig. Men øker temperaturen mer enn to grader, er vi virkelig ille ute.
I følge FNs klimapanel må fossil kraftforsyning som kullkraft ned på en brøkdel av dagens nivå i løpet av noen få tiår, om vi skal nå togradersmålet. Det er faktisk mulig.
Over 20 prosent av all elektrisitetsproduksjon i verden er allerede fornybar.
Tyskland har bygd 40 000 vindmøller og 1,4 millioner solanlegg. Målet er 40 til 45 prosent andel fornybar kraft innen 2025, 55 til 60 prosent innen 2035 og minst 80 prosent fornybar kraftproduksjon innen 2050.
Vindkapasiteten i USA er nesten firedoblet siden 2007. Produksjonskapasiteten tilsvarer i følge amerikanske myndigheter forbruket i 15 millioner husholdninger.
I Kina var to tredjedeler av kapasiteten som ble installert i 2014 fornybar. Kull ser nå ut til å tape markedsandeler mot fornybar i Kina, i stort tempo.
Norge må være forberedt på fallende oljeinntekter. Vi må ha andre ben å stå på. Det er tid for omstillingen til en grønn konkurranseøkonomi. Det er miljøvennlige arbeidsplasser som er framtiden.
Det er ingen tvil om at omstilling er vanskelig. Vi må endre på tilvante tenkemåter.
Men jeg opplever at næringslivet er utålmodig, og mange er allerede godt i gang. Nylig gikk LO og NHO sammen ut med krav til regjeringen om utslippsreduksjon utenfor kvotepliktig sektor i Norge på 30-35 prosent.
Samarbeid med EU vil kunne gi større muligheter – og større forutsigbarhet - for norske bedrifter. De kan levere nye løsninger inn i det grønne skiftet som er i gang både i EU og i Norge.
Norges energiforsyning er allerede basert på fornybar, utslippsfri vannkraft. Vi har ikke, som i EU, mange kullkraftverk å legge ned. Hva kan da være Norges rolle på veien til et samfunn med lave eller ingen utslipp?
I stortingsmeldingen peker regjeringen særlig på fem innsatsområder for å redusere de norske klimagassutslippene. Det er transportsektoren, utvikling av lavutslippsteknologi og ren produksjonsteknologi i industrien, CO2-fangst og lagring, styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi og videreutvikle miljøvennlig skipsfart.
Biler har lang levetid. Dersom personbilparken skal være uten utslipp innen 2050, må alle nye biler i 2030 være el-biler eller andre utslippsfrie kjøretøy. Vi må også ha tilsvarende overgang for busser, lastebiler, anleggsmaskiner, traktorer, ferger og skip.
Vi må dessuten bidra til at både folk og varer fraktes på mer miljøvennlige måter. Framtidens byer må bygges kompakt, så transportbehovet reduseres. Vi må styrke kollektivtransporten og bygge ut jernbanen.
Norge har mye skog, og skogen kan brukes både som bioenergi og erstatning for mange plastprodukter som lages av olje.
Norsk næringslivs styrke er nettopp høy kompetanse og omstillingsevne. Ved å slutte oss til EUs klimarammeverk, sikrer vi våre bedrifter samme vilkår som EU. Dette gir forutsigbarhet gjennom årene med omstilling.
Miljøsamfunnet vil gi oss mange muligheter og gevinster for bedrifter som evner å utnytte nye markeder.
Norge må være med på den miljørevolusjonen som er på gang. Ellers havner vi i bakleksa.