Fredning av gamle Vemork kraftstasjon

Ærede gjester

Da Vemork kraftstasjon sto ferdig for drøyt hundre år siden - i 1911 - var den verdens største kraftstasjon. Større enn den borte i Niagara Falls.

Verdens største. Det er det som er dimensjonen.

 

Vemork har spilt en sentral rolle i norsk og internasjonal industrihistorie. Og i norsk og internasjonal krigshistorie.

Derfor er det en glede for meg å få markere fredningen av Vemork sammen med dere i dag.

Fredningen markerer avslutningen av en viktig fase i arbeidet frem mot innskrivingen på UNESCOs verdensarvliste.

Tusen takk til Norsk Hydro og Norsk industriarbeidermuseum, Tinn kommune og Telemark fylkeskommune, og Riksantikvaren som har gjort dette mulig.

En varm hilsen også til en av de store heltene fra tungtvannsaksjonen, Joachim Rønneberg.

Vi ville gjerne hatt han her sammen med oss i dag, men han måtte dessverre melde avbud.

 

Men la oss begynne med begynnelsen.

Samuel Eyde var en mann etter mitt hjerte. Han utnyttet potensialet i grønn konkurransekraft lenge før ordet var oppfunnet.

Eyde ønsket å temme naturen for å få den til å arbeide på lag med menneskene.

Han ville gjøre vannkraft om til elektrisk kraft. Han ville bruke den rene, elektriske kraften til å trekke nitrogenet ut av lufta og lage kunstgjødsel.

Kunstgjødselen kunnes selges til hele verden og bidra til økt matproduksjon.

Professor Birkeland bidro med den tekniske løsningen ved oppfinnelsen av lysbueovnen.

Pengene kom fra de svenske Wallenberg-brødrene og en fransk storbank.

Investeringene tilsvarte halvannet statsbudsjett på den tida.

 

Sam Eyde valgte Telemarksvassdraget for sitt store prosjekt av flere grunner.

Innerst inne i vassdraget lå Rjukanfossen med sine enorme krefter.

Lenger sør hadde han Notodden som allerede hadde en kraftstasjon, Tinfos, i drift.

I tillegg hadde Notodden tilknytning til havet via Telemarkskanalen.

  

Så Sam Eyde satte i gang.

Han måtte han temme Rjukanfossen og bygge kraftstasjoner.

Han måtte bygge en transportåre fra Rjukanfossen til en havn ved Telemarkskanalen.

Han måtte bygge fabrikker på Rjukan – og på Notodden.

Og han måtte bygge hele byen Rjukan og halve byen Notodden

 

Vi snakker om pågangsmot og nyskapende teknologi i verdensklasse.

I tillegg gikk det svært fort.

52 km jernbane ble bygget fra Vemork til Notodden på ett og et halvt år.  Prøv det i dag.

Og ta med at det var det en tre måneder lang streik i perioden.

 

Det sies også at Sam Eyde ikke var fornøyd med det først utkastet til Vemork kraftstasjon.

Han tilkalte arkitekt Nordhagen som fikk spørsmålet om han på ett døgn kunne tegne noe mer monumentalt.

Arkitekten aksepterte, gikk tilbake og tegnet hele natten.

Dagen etter ble tegningene godkjente av Eyde.

 

Vemork ble en viktig brikke i historien om Norsk Hydros industrieventyr.

Og Vemork ble en oppvisning i monumental arkitektur. 

Men arkitekturen har ikke bare vært viktig for Vemork.

Flere av de nå fredete industribygningene her på Rjukan og på Notodden uttrykker gjennom sin arkitektur en tro på framtiden, et stort ambisjonsnivå og en vilje til å lykkes.

 

Men for de fleste er det i nok Vemorks plass i norsk krigshistorie som har gjort dette anlegget kjent – både i Norge og internasjonalt.

Bøker er skrevet, og filmer er produsert. Sist gjennom NRKs serie Kampen om tungtvannet.

Produksjonen av tungtvann var viktig for tysk atomforskning og en mulig produksjon av atomvåpen.

 

Vi befinner oss nå på tomten til Hydrogenfabrikken, som ble revet i 1977. Det var akkurat her tungtvannet ble produsert. 

Fredningen vi markerer i dag, omfatter ikke bare Vemork gamle kraftverk, fossen, rørgata og andre områder og anlegg som er viktig for Norsk Hydros industrihistorie.

Gjennom fredningen får vi også tatt vare på viktig krigshistorie.  Som tomta til Hydrogenfabrikken, vaktbua i rørgata og bombebeskyttelsen rundt Ventilkammerhuset.

I tillegg ligger to bombekrater og plassen for tilfluktsrommet som ble bombet, innenfor områdefredningen.

Kjelleren til Hydrogenfabrikken befinner seg under beina våre, her vi står nå.

Det var her sabotørene, med blant annet Joachim Rønneberg, tok seg inn i kjelleretasjen.

De sprengte apparatur for produksjon av tungtvann og ødela 500 liter med tungtvann som var ferdig for eksport til Tyskland.

 

Vi vet altså at under oss finnes rester av fabrikken, med blant annet kjellergulv og bakvegg i kjelleretasjen.

Jeg synes derfor det er ekstra spennende at dere har tatt initiativ til en industriarkeologisk utgravning av fabrikktomten.

Dette er et viktig prosjekt som vi vil hjelpe dere å komme i havn med.

Det er derfor med stor glede jeg at jeg kan slippe nyheten her i dag om at søknaden dere har sendt til Riksantikvaren, er innvilget.

Dere vil motta de 700.000 kronene dere har bedt om til dette arkeologiprosjektet på Hydrogentomta.

Gjennom det arbeidet dere gjør, kan etterhvert restene etter Hydrogenfabrikken vises frem og formidles.

 

UNESCOs rådgivende organ, ICOMOS, er positive til å skrive Rjukan og Notodden inn på verdensarvlista. Jeg håper og tror at dette vil skje når UNESCOs komite for verdensarven samles i juli.

Da håper jeg å komme tilbake for å feire sammen med dere.