Matsvinn er et ressurs- og miljøproblem

Hver nordmann kaster 46 kilo mat i året. 

Matsvinn er både et ressursproblem og et miljøproblem. 

Det er et problem vi må gjøre noe med. 

 

Derfor er jeg glad jeg kan ønske velkommen hit til Matsentralen. 

Vi – det vil si myndighetene og matbransjen - skal i dag signere en intensjonsavtale om å redusere matsvinnet. 

Bransjen har allerede gjort mye for å redusere matsvinn på egenhånd, og vi vil nå jobbe sammen for å oppnå enda bedre resultater.  

 

Matproduksjon er ressurskrevende. 

Det går for eksempel med 15 000 liter vann til å produsere en kilo oksekjøtt. Det går med 175 liter vann til å produsere én kopp kaffe. 

Miljøet påvirkes også på andrere måter, blant annet gjennom CO2-utslipp. 

Det er ti ganger mer klimaeffektivt å hindre at matavfall oppstår enn å lage biogass av det.

 

Mye mat kunne vært brukt om vi planlegger bedre, om leddene i matkjeden samarbeider bedre, og om vi lærer av hverandre. 

Når gutta mine står ved kjøleskapet med melkekartongen i hånda og spør hvilke dato det er, synes de nok noen ganger de får noen brutale meldinger. 

Det er fordi jeg ikke synes vi behøver å la oss stresse av datoen på melkeprodukter.

Vår familie kjøper hvert år en kvart kalv fra gårdbrukeren i Valle i Setesdal. 

Kjøttet stammer fra en av kalvene som beiter langs riksvei 9 på vei til hytta. 

Slik lærer barna om hvor maten kommer fra.

Vi voksne lærer oss å bruke alle deler av dyret. 

Når bare knokene er igjen, går de også i gryta. Knokene blir til kraft. Kraften går til risottoen. Mmmm, sier jeg. 

 

Hva som gjøres i ett ledd av matkjeden, kan ha betydning for om maten kastes senere.

Det gjelder for eksempel temperatur under transport, hvordan maten er pakket og hvilke størrelser det er på pakningene. 

Vi påvirkes av hva som er tilgjengelig i butikkene, av tilbud og kampanjer. 

Får vi til et samarbeid mellom de ulike leddene i matkjeden, kan vi klare å redusere matsvinnet mer.

  

Avtalen vi signerer i dag, skal bidra til å redusere miljø- og ressursproblemene knyttet til matsvinn. 

Vi starter arbeidet mot en mer forpliktende avtale med konkrete reduksjonsmål før sommeren. 

Før  jeg gir ordet videre, har jeg lovt å hilse fra helse- og omsorgsminister Bent Høie. Han er forhindret fra å delta på grunn av den årlige nasjonale helsekonferansen. 

Det beklager han. 

Men han vil gjerne forsikre forsamlingen om han støtter et bredt nasjonalt samarbeid med sikte på å redusere matsvinnet.  

Han vil dessuten framheve at tiltakene ikke skal gå på bekostning av helse og mattrygghet. 

Da gir jeg ordet til Landsbruks- og matministeren.