Det handler om god miljøledelse

Kjære dere. 

Da jeg tiltrådte som statsråd for to år siden, satte jeg meg ett stort mål. Jeg ville bidra til at det grønne skiftet kom på norsk politisk dagsorden. Jeg ville få næringslivet med. Jeg ville folkeliggjøre hva klimautfordringene er.

I dag ser jeg bedrifter som er ivrige etter å ta ledelsen i nettopp dette grønne skiftet.  Jeg ser bedrifter som tar ansvar og ser muligheter for vekst på nye områder.  Jeg ser bedrifter som satser på klimavennlige og miljøeffektive løsninger.

Det er fortsatt langt til mål.  Flere må med. Men vi er i gang. Det grønne skiftet er i gang.

Det handler om å reduserer egne utslipp, bruke mindre energi og gå foran, tråkke opp stien og bygge markeder for lavutslippsløsninger.

Det handler om å sette seg tydelige mål. Det handler om å sikre god miljøledelse.

Verden står overfor økende klimautfordringer. Forskningen forteller oss at vi må handle nå. 

Norge har i tillegg en annen stor utfordring. Vi må gradvis omstille oss fra en situasjon der oljeaktiviteten har vært motoren for økonomisk vekst. Vi må få flere og andre bein å stå på. 

Da er det inspirerende å stå overfor et næringsliv i endring. Ikke minst på transportsiden, som også deler av konferansen i dag vil handle om.

Se for eksempel på Posten.

Posten Norge vil erstatte fossilt drivstoff i lastebiler i tungtransporten i Norge med fornybar diesel.  De vil at 900 av deres lastebiler skal gå på diesel som blant annet er laget av slakteavfall og brukt frityrolje.

Posten har allerede over tusen elektriske kjøretøy. De har dessuten 300 kjøretøy på biogass, bioetanol og biodiesel.

Ruter har også fokus på miljøvennlig transport. De stiller strenge krav i sine anbud. Målet er at alle deres transportmidler skal kjøre på fornybart innen 2020. Slik skaper de konkurranse blant sine leverandører om å levere de beste elektriske bussene.

Ruter får de leverandørene de fortjener. Leverandører som ser mulighetene i det nye markedet for lavutslippsløsninger.

ASKO planlegger å sette Norges første elektriske lastebiler på veien neste år.  De har støtte fra et sterkt, norsk virkemiddelapparat. Dette er et konkret tiltak fundert i en miljørettet ledelse med tydelige mål. De har sprengt rekorder tidligere. I 2014 åpnet de til da Norges største solcelleanlegg.

Litt senere i dag vil Jon Austrheim fra DB Schenker snakke om hvordan de, gjennom en langsiktig jernbanesatsing, har fjernet tusenvis av lastebiler fra vei og over på bane.

Slike eksempler gjør meg optimistisk.

Klimamøtet i Paris begynner om knappe 14 dager. Terrorhandlingene som ble utført på fredag, danner et alvorlig bakteppe. Men franske myndigheter har bekrefter at COP 21 går som planlagt. Dette forholder Norge seg til. 

I en ny avtale vil vi forsøke å oppnå enighet om en ny klimaavtale som vil gjelde fra 2020. En avtale som nettopp skal bidra til at det blir stadig mer lønnsomt å satse grønt. Vi vil vise at det er mulig å redusere utslipp samtidig som vi sikrer økonomisk vekt.

Vi vet allerede nå at en avtale i Paris i seg selv ikke er nok til å sikre en utvikling i tråd med togradersmålet. To graders temperaturstigning er grensen for hva naturen kan tåle. Stiger temperaturen mer enn det vil klimaendringene bli umulige å kontrollere.

Paris kan likevel gi oss et vendepunkt i den globale klimapolitikken.

For første gang vil trolig alle land legge fram egne mål for hvordan akkurat de skal bidra til å redde klimaet.

Og alle land skal øke sine ambisjoner over tid.

Da blir dette den største klimadugnaden verden har sett

Se på dette kartet. Det er en oversikt over hvilke lands utslipp som er regulert av Kyotoprotokollens andre forpliktelses periode.

Kyotoprotokollen er en folkerettslig og juridisk bindende internasjonal avtale under Klimakonvensjonen. Protokollen inneholder tallfestede utslippsforpliktelser for de industrilandene som slutter seg til protokollen

Kyotoprotokollen andre forpliktelses periode -- Kyoto2 -- gjelder perioden 2013- 2020. Avtalen innbefatter 35 land.

Den dekker omtrent 12 prosent av verdens utslipp.

La oss nå se på et nytt kart.  

Dette kartet viser hvilke land som har meldt inn utslippsmål foran det kommende klimamøtet i Paris.

Mer enn 160 land har levert inn sine utslippsmål. Blant dem er verdens største utslippsland, USA og Kina.

Over 90 prosent av verdens utslipp faller innenfor de innmeldte målene. 

I mars sendte Regjeringen inn Norges mål. Norge vil påta seg en forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990.Forpliktelsen vår er lagt opp som en felles løsning med EU. Industrien vil være dekket av EUs kvotesystem. I ikke-kvotepliktig sektor som bygg, avfall, og transport, vil vi få et nasjonalt mål på lik linje med andre europeiske land. 

Målene som nå legges frem, vil ta oss lenger enn mange våget å tro for få år siden. Men det er som sagt fortsatt ikke nok. Derfor vil Norge jobbe for at en ny avtale pålegger landene en stadig økning av ambisjonene. Steg for steg.  

Samtidig gir målsettingene som verdens land har lagt frem, klare signaler om at det grønne skiftet er i gang. 

Norge -- og vår viktigste handelspartner, EU -- sier at vi vil ta grep for å redusere karbonintensiteten og kutte utslipp.  Det gjør også andre av verdens store økonomier. 

Se på Kina og USA. På under femten år skal verdens nest største økonomi, Kina, stanse veksten i sine klimagassutslipp. USA skal redusere sine utslipp betydelig. 

Det kommer ikke til å skje av seg selv. Målene som legges frem på klimamøtet, vil akselerere klimaomstillingen på globalt nivå. 

Det skjer mye allerede. Prisen på strøm fra sol og vind faller dramatisk og konkurrerer allerede i enkelte land med gass- og kull. Batterier blir stadig bedre. Nye teknologiske løsninger utvikles på en rekke områder. Vi bruker ressurser og energi mer effektivt. Flere og flere land får strengere klimapolitikk. Teknologiutvikling og klimapolitikken trekker i samme retning. 

Det skal gjøres milliardinvesteringer i grønn teknologi og næringsliv i årene framover.

Da er det viktig at norsk næringsliv er klare til å gripe de mulighetene som kommer. For næringslivet er forutsigbarhet viktig. Her har vi politikere et ansvar. Forutsigbarhet gir vi nettopp ved å fremme et ambisiøst klimamål for 2030. Kompasset viser at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.

Jeg tror norsk næringsliv er godt posisjonert. Norge var tidlig ute med å innføre incentiver for å vri utviklingen bort fra dyre utslipp og mot nye og grønnere løsninger. I dag er over 80 prosent av de norske utslippene pålagt karbonprising.

Regjeringen ønsker høy fart på innovasjon og utvikling. Vi har framhevet fem innsatsområder i klimapolitikken.

Det er:

Utvikling av lavutslippsteknologi i industrien.

Satsing på fornybar energi.

Karbonfangst og –lagring.

Grønn skipsfart.

Transport.

Vi har økt bevilgningene til virkemiddelapparatet betydelig. Det gjelder blant annet klima- og energifondet og Innovasjon Norges ordning for miljøteknologi.

Regjeringens fem satsingsområder er områder der Norge kan gjøre en forskjell. På disse områdene kan vi bidra til at det utvikles løsninger som kan redusere utslippene ikke bare i Norge, men også globalt.

Vi er godt i gang.

Vi er verdensledende på bruk av elbil. Så langt i år kan mer enn hver femte nye bil som selges, plugges i stikk- kontakten. 

I år ble verdens første helelektriske bilferge sjøsatt. El- fergen frakter biler, mennesker og trailere over vår lengte og dypeste fjord -  Sognefjorden.

For det arbeidet fikk Norled, sammen med Fjellstrand verft, Siemens og Statens Vegvesen næringslivets klimapris i 2014.

Vi skal bygge nye strømkabler over Nordsjøen til Tyskland og Storbritannia.  Overføringskapasiteten til utlandet vil øke med om lag 50 prosent og bidra til å erstatte europeisk kull med ren norsk strøm.

Regjeringen prioriterer arbeidet med CO2- håndtering. For 2016 foreslår vi 700 millioner til studier, demonstrasjon og forskning av fullskala CO₂-håndtering i Norge. Gjennom et sterkt virkemiddelapparat bidrar staten med 1,5 milliarder kroner til Hydros pilotanlegg på Karmøy. Hydro vil teste ny teknologi for aluminiumsproduksjon med håp om å produsere aluminium med verdens laveste klimagassutslipp.

Heller ikke regjeringen vet innenfor hvilke områder vi kommer til å lykkes best framover. Det vi vet, er at vi må utnytte de fortrinnene vi har.

Da må vi ha evnen til å tenke helhetlig. Vi må ha flere tanker i hodet på en gang.

For å hjelpe til i dette arbeidet oppnevnte vi i juni i år et ekspertutvalg for grønn konkurransekraft. Utvalget skal gi innspill til en overordnet strategi for grønn konkurransekraft fram mot 2030 og lavutslippssamfunnet i 2050. Nasjonale og internasjonale rammebetingelser, utfordringer og muligheter skal vurderes. Utvalget vil legge fram sine forslag i løpet av 2016.

Samtidig vet jeg at det i flere hundre bedrifter i Norge jobbes aktivt med miljøledelse. I realiteten er dette hundrevis av små ekspertutvalg som må meisle ut sin egen strategi for grønn konkurransekraft.

De har forstått at miljøledelse og miljøansvar i næringslivet lar seg kombinere med lønnsomhet.

Da passer det bra å vise tilden andre rapporten fra New Climate Economy kommisjonen. Rapporten -- som ble lansert i juli i år-- sier at lavkarbon-økonomien i større og større grad blir en realitet. Samtidig som om hoveddelen av utslippskuttene vi trenger er lønnsomme.

Miljøledelse og miljøansvar, integrert i alle deler av virksomheten, er et utgangspunkt for å ta del i det grønne skiftet. 

Virksomheter som skal opprettholde sin konkurransekraft, må ha kontroll på sin miljøbelastning. Derfor er miljøledelse viktig. Og – som dere vet – miljøledelse må faktisk være forankret i ledelsen.

Det holder ikke med én ildsjel i en stabsfunksjon.

Miljøledelse er å ha kunnskap om alle forhold ved virksomheten som kan ha en miljøpåvirkning.

Med de reviderte ISO-standardene for miljøledelse og kvalitetssikring blir det enklere for bedrifter å ha et enhetlig ledelses- og styringssystem. Den reviderte ISO 14001-standarden handler ikke bare om å unngå forurensing.

Nå er det også fokus på tiltak som kan fremme et godt miljø og nye løsninger. Det er positivt.

Jeg ser også med glede en utvikling i retning av at miljøhensyn integreres i krav til underleverandører. Det holder ikke å se på hva vi produserer i Norge.  Vi må også se på miljøeffektene av hele verdikjeden til produkter.

Derfor vil jeg avslutningsvis utfordre hver eneste bedrift, hver eneste leder og ansatt, i arbeidet med miljøledelse: Hva er deres ambisjoner og muligheter for 2020 og 2030? Hvilke muligheter ligger i det grønne skiftet for min bransje og min bedrift?

Jeg tror de som satser i dag, vil være morgendagens vinnere.

Takk for meg.