Helhetlig plan for Oslofjorden

Jeg var så heldig få kunne legge fram representantforslag om helhetlig plan for Oslofjorden på Stortinget i forrige periode. Jeg tror jeg har drevet valgkamp på dette både i 2013 og i 2009 også. Og akkurat som mange her så har jeg også drevet med politikk som omhandler Oslofjorden. Men da som bystyrerepresentant eller byråd i Oslo hvor det har vært opprydding av havna som var kontroversiell i sin tid.

Oslofjorden har vært i en voldsom utvikling de siste 100 årene. Mye av det har vært positivt. Det er slutt på mye av den forurensningen som tidligere var helt vanlig – vann og avløp, kloakk, avfallsplassen på Langøya som gikk rett i fjorden.  Samtidig har trykket på fjorden økt etter hvert som befolkningen øker.

Så det er ingen tvil om at Oslofjorden trenger en helhetlig plan.

Det finnes mange planer, og det er bra. Det er vannforvaltningsplaner og mange andre – men vi trenger den helhetlige planen for å knytte dette sammen.

Bred enighet

Det er bred enighet om at det er nødvendig. Vedtaket på Stortinget om helhetlig plan var enstemmig. Også i fylkestingene og kommunestyrene rundt fjorden er det bred enighet om at vi må ta bedre vare på fjorden.

Så dette handler mer om hvordan vi skal gjøre det. Det er alltid den praktiske politikken og de praktiske tiltakene som til slutt teller.

I vedtaket på Stortinget står det at Oslofjorden er både matfat, rekreasjonsområde, trafikkåre og kulturminne. Derfor trengs det en helhetlig plan for å få en god, bærekraftig bruk av fjorden.

For min egen del vil jeg si at ettersom jeg var forslagsstiller, så er det spesielt hyggelig å komme tilbake og få det vedtatt på Stortinget, og så være statsråd og kunne gjennomføre det. Det legger et godt grunnlag for det videre arbeidet og intensiteten rundt det.

Stor befolkning

Rundt Oslofjorden er det en stor befolkning.  Oslofjorden er 120 kilometer lang fra Bunnefjorden til Færder fyr. Men arbeidet med en helhetlig plan skal også omfatte kysten til og med Telemark, fra svenskegrensa.  Det bor 2 millioner mennesker i dette området.

Oslofjorden er den fjorden i Europa med størst aktivitet. Ikke bare fordi det bor mange her, men også fordi det er mange besøkende fra resten av landet, og de som kommer innover fjorden med ferjene.

Oslofjorden er populær med god grunn – den har unike kvaliteter og det er stor aktivitet, spesielt om sommeren.

Denne konferansen er starten på arbeidet som skal munne ut i en helhetlig plan for Oslofjorden fra svenskegrensa til Agder. Jeg har som mål at den skal være ferdig innen sommeren 2020.

Kryssende hensyn

Spørsmålet er hvordan vi håndterer alle de kryssende hensynene i en fjord som brukes av så mange til så forskjellige ting. Planen skal ha som mål å oppnå god miljøtilstand, restaurere viktige naturverdier, fremme et aktivt friluftsliv, og ivareta det biologiske mangfoldet i fjorden.

Nå skal jeg ta for meg tre ting. Det ene er hva som kjennetegner Oslofjorden, det andre er hvorfor vi trenger en helhetlig plan og det tredje er hvordan alle skal kunne bidra inn i planarbeidet.

Oslofjorden er et viktig naturområde. Fjordnaturen er både variert og spesiell, her er både svaberg og sandstrender. Den lengste rullesteinstranda i Skagerrak er på Jomfruland, nesten 7 kilometer lang og også en del av en nasjonalpark.

Vi finner kystfuruskog, edelløvskog, strandenger og strandsumper. I sjøen er det tareskoger og ålegrasenger. Et av verdens største innaskjærs korallrev ligger ved Hvaler.

Friluftsliv

Området rundt Oslofjorden er det mest artsrike i Norge. Det tror jeg mange ikke er klar over, verken de som bor her eller folk andre steder i landet.

Så fjorden er et leveområde for et rikt dyreliv med fisk og sjøfugl.

Vi har tre nasjonalparker: Ytre Hvaler, Færder og Jomfruland sikrer viktige naturverdier både i sjø og på land. Og disse nasjonalparkene er også viktige for friluftslivet.

Oslofjorden er et flott friluftsområde for en stor andel av Norges befolkning. Her kan det drives med fiske, bading, båtliv og hytteliv.

Og historien har satt sitt preg på området. Oslofjorden bærer preg av at kysten og havet alltid har vært viktig. Mange deler av Oslofjorden har hatt bosetting helt siden istida. Kulturminnene ligger mange steder.

Oppe ved Ekeberg her i Oslo har vi de viktigste helleristningene.

Trafikk og forurensning

Og Oslofjorden er den mest trafikkerte fjorden i landet, og også den fjorden i Europa med størst aktivitet. Her er mange ferjeruter og annen nyttetrafikk.

Fjorden er utsatt for marin forsøpling og annen forurensning som jo skader dyreliv og er uheldig for dem som bruker fjorden.

Så for meg er det ikke vanskelig å se at vi trenger en helhetlig plan for Oslofjorden. Det er stor aktivitet som i seg selv sliter på miljøet i fjorden. En god bærekraftig bruk av fjorden i dag vil også sikre den for framtiden. Den må sikres både som en viktig ressurs for friluftsliv og rekreasjon, samtidig som vi tar vare på fjordnaturen og unngår at friluftslivet også legger press på naturmangfoldet.

Bedre tilrettelegging

Og selv om mulighetene for friluftsliv er gode, er det også viktig å se på om tilgangen til fjorden er god nok. Det er alltid muligheter for å gjøre ting bedre og tilrettelegge bedre enn i dag.

Vi kjenner alle til enkeltsaker og enkeltbeslutninger som fører til nedbygging, ulovlige stengsler, vanskelig atkomst og manglende tilrettelegging som gir redusert tilgang til fjorden.

Dette må det sees nærmere på i arbeidet med planen. Samtidig må den kartlegge hvilke andre utfordringer friluftslivet har i fjorden.

Dagens bruk og påvirkning av fjordområdet gjør det viktig med en god forvaltning. En helhetlig plan vil også bidra til dette.

Det skjer mye positivt for å ta vare på Oslofjorden. Blant annet foregår det et svært viktig arbeid med vannforvaltningsplanene som berører fjorden, som jo er helt grunnleggende for å få en bedre kvalitet. De er et viktig bidrag til en helhetlig plan.

Og vi trenger en plan som kan samordne, supplere og forsterke det positive som allerede gjøres.

Så jeg håper at arbeidet med planen vil øke bevisstheten om verdien av Oslofjorden og mobilisere til innsats for å ta vare på fjorden.

Bidrag fra interessegrupper

Det er mange interessegrupper og institusjoner med mye kunnskap om fjorden. Ikke minst lokalkunnskap. Denne kunnskapen er vi avhengige av for å få en god, helhetlig plan.

Og vi trenger innspill i forbindelse med denne konferansen og i arbeidet som gjøres senere. Og vi trenger dugnadsinnsats.

Kampen mot stillehavsøsters er en av disse. Den sprer seg i raskt tempo og fortrenger stedegne arter som blåskjell. 30 prosent av blåskjellbankene i Oslofjorden ligger i områder som kan få stillehavsøsters i årene som kommer.

Østersen kan også få konsekvenser for badelivet fordi det er skarpe skjell som kan gi kuttskader.

Vi har en handlingsplan mot stillehavsøsters, men vi er også avhengig av et samarbeid for å klare den innsatsen som er nødvendig for å begrense spredning.

Vi har de siste årene sett et stort engasjement for å bekjempe marin forsøpling og plastforurensning. Den innsatsen som ble gjort i år for å rydde strender av over 100 000 frivillige over hele landet, er noe vi trenger mer av i årene framover.

Men det viktigste er å begrense den mengden med plast som kommer i fjorden i årene framover.

Kunnskap

Vi legger vekt på at vi må ha en kunnskapsbasert forvaltning, og gir støtte til flere prosjekter for å samle inn kunnskap.

I Klima- og miljødepartementet har vi tildelt 670.000 kroner til kartlegging av sjøbunn til et marint økologisk grunnkart for Oslofjorden. Vi har også tildelt 900.000 kroner til et prosjekt om kysttorsk i Ytre Oslofjord og relaterte tema. Arbeidet med den helhetlige planen skal ikke hindre at kunnskapsbaserte og gode tiltak settes i verk umiddelbart.

Akkurat som med kampen mot plast så er det mye arbeid som gjøres kontinuerlig, for eksempel med avrenning til fjorden, enten det er fra kloakk, vann og avløp eller fra landbruket.

Og vi har forsøk med vasking av fritidsbåter sånn at du skal slippe å bruke bunnstoff. Dette er forsøk vi må trekke erfaringer av for å kunne ta beslutninger underveis.

Selv om vi skal ha en helhetlig plan trenger vi ikke vente på den før vi setter i gang tiltak.

Nå i 2019 starter vi arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn i Horten. Det vil strekke seg over tre år og den statlige støtten er på 90 millioner kroner.

I år ble vi ferdig med oppryddingen i Sandefjord, og den første store oppryddingen var her i Oslo som vi nå ser resultatene av etter hvert som livet vender tilbake til de forurensede områdene.

Det er bra at fiskerimyndighetene nå også vurderer nye tiltak for å bedre situasjonen for kysttorsken i Oslofjorden, som jo veldig mange er opptatt av. Den er i en kritisk situasjon og det må gjøres tiltak for å sikre den i årene framover.

Godt samarbeid

På denne konferansen tar vi utgangspunkt i det vi har av kunnskap om Oslofjorden og Stortingets mål for planen. Vi må konkretisere hvilke utfordringer vi står overfor og vise hvordan utfordringene kan løses gjennom en helhetlig plan.

Dagens program er delt i tre hoveddeler. Først ser vi på hva vi har av kunnskap om Oslofjorden, så tar vi for oss hvilke utfordringer vi står overfor og til slutt åpnes det for innspill til planen.

Innspillene blir et viktig grunnlag til hvordan vi organiserer arbeidet med planen. For min egen del så gleder jeg meg til denne dagen og skal være her den første delen av dagen.

Jeg gleder meg også til å få oppsummeringen etterpå. Jeg ser fram til et godt samarbeid om hvordan vi skal sikre miljøet og friluftslivet og hvordan vi skal sikre framtida til Oslofjorden. Oslofjorden har en lang historie og nå skal vi legge grunnlaget for det fjorden skal være i tiårene framover.

Alle har sitt bilde av Oslofjorden. Det er bare å huske på hvor fabelaktig og fantastisk denne fjorden er, og nå skal vi lage en ordentlig god plan for framtiden.

Med det sier jeg tusen takk.