Historisk klimaavtale for skipsfarten

Dersom internasjonal skipsfart hadde vært et land, så hadde den vært verdens sjette største utslippsland. Utslippene er ventet å øke betydelig hvis det ikke settes inn tiltak. Ifølge scenarioene til FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, vil utslippsveksten ligge på mellom 50 og 250 prosent i årene framover avhengig av den økonomiske utviklingen.

Visjon om null klimagassutslipp

Derfor er avtalen som ble inngått i London nylig i FNs sjøfartsorganisasjon så viktig. Den har en visjon om null klimagassutslipp allerede i dette århundret. Det er også slått fast at totalutslippene fra internasjonal skipsfart skal reduseres med minst 50 prosent innen 2050.

Det betyr at nye tiltak og krav må utarbeides. Avtalen inneholder en liste med mulige krav som skal på plass på kort sikt - innen 2023, mellomlang sikt - innen 2030 og lang sikt - etter 2030. I tillegg er landene enige om å rullere avtalen hvert femte år. Parisavtalens målsetting om å begrense jordas temperaturøkning til to grader - og strekke seg mot 1, 5 grad - skal ligge til grunn for arbeidet. Det samme skal de kommende klimarapportene fra FNs klimapanel (IPCC).

Stor oppgave

Internasjonale klimaforhandlinger er utfordrende. Internasjonal skipsfart, på lik linje med internasjonal flytrafikk, har ikke vært en del av Parisavtalen. Det var derfor en stor oppgave for Norge, under ledelse av Klima- og miljødepartementet, å lede de internasjonale forhandlingene. At landene lykkes å lande en ambisiøs avtale, omtales i pressen verden rundt som historisk.

I landingsøyblikket for avtalen var begeistringen stor. Uenighet hadde blitt til enighet. Armstrong berømte ord fra månelandingen ble brukt. Dessverre har nå Armstrongs eget hjemland en klimapolitikk som medførte at de måtte reservere seg fra avtalen. Selv uten USA står avtalen sterkt. For alle de øvrige store skipsfartsnasjonene, de maritime stormaktene i Asia, det klimaambisiøse EU og de klimautsatte stillehavsøyene er svært tydelige i sin støtte.

Norge ligger i front

Avtalen er først og fremst viktig for å få ned de globale klimagassutslippene. Men avtalen vil også ha stor betydning for norsk maritim næring. Norsk skipsfart ligger i front internasjonalt når det gjelder å ta i bruk null- og lavutslippsteknologi.

Det har bidratt til innovasjon og verdiskapning her hjemme, og også mange andre steder i verden. Når 60 lav- og nullutslippsferger nå er på vei inn i norske fjorder og ut langs norskekysten, er ikke det bare viktig for norske utslippsreduksjoner og norsk sysselsetting. Det er et signal til framtidens internasjonale skipsfart.

Når utenlandske cruiseturister blir fraktet nesten lydløst og uten utslipp i verdensarvområdet Nærøyfjorden ombord i den norske, hybride passasjerbåten «Vision of the Fjords», så er det resultat av norsk innovasjon. Snart kommer også helektriske «Future of the Fjords» med plass til 400 passasjer i trafikk.

Innføring av lav- og nullutslippsteknologi i skipstrafikken langs kysten skal fortsette. Den blå-grønne regjeringen etablerte en ambisiøs politikk for grønn skipsfart på Jeløya. Der ble vi enige om å videreutvikle programmet for grønn skipsfart til å omfatte nullutslipps- og hybridkonsepter for ulike fartøykategorier innen 2030, og utarbeide egne tiltakspakker. Vi skal videre.

Også internasjonal skipsfart må over på fossilfrie løsninger. Den nye klimaavtalen identifiserer fossilfritt drivstoff som et av tiltakene som man må arbeide med i oppfølgingen. Ulike hybride løsninger vil tvinge seg fram i en overgangsfase.

Innenfor internasjonal skipsfart var norsk maritim næring tidlig ute med å ta i bruk flytende naturgass, LNG, i større og tyngre skip. Naturgass gir lavere utslipp enn tungolje. Nå jobbes det med hydrogen som drivstoff. Hydrogen gir null utslipp når den forbrennes.

Avtalen som ble inngått i London, betyr at det er enda viktigere å gjøre mer her hjemme. Utslippene fra norsk skipsfart må ned. Avtalen gir økt inspirasjon til arbeidet med grønn skipsfart. Men den åpner også nye, internasjonale markeder der norsk skipsfartsindustri kan bidra til løsninger som gir verden lavere klimagassutslipp.