Hydrogen - kan Norge bli verdensledende?

Takk for at jeg får komme hit og snakke om hydrogen. Satsing på hydrogen har et enormt potensial. Det er det vanligste stoffet i universet. På jorden finner vi hydrogen kun naturlig i kombinasjon med andre stoffer. Den vanligste forbindelsen er vann, og når du utnytter det, blir det bare vanndamp igjen.

Oslo og Akershus har hatt en sterk posisjon på hydrogen gjennom flere år. Bærum har den tetteste andelen av fyllestasjoner i verden. Så selv om det er relativt langt mellom bilene også her, er det ikke mange steder som har jobbet så systematisk med hydrogensatsing.

Selv har jeg vært med siden vi fikk de fem første hydrogenbussene i Oslo.

Da vi anskaffet de fem bussene til Ruter, var det ikke én generasjon for tidlig, jeg tror det var to generasjoner for tidlig. Det krever vilje å holde et slikt prosjekt gående. Nå er det inne i sin andre fase.

Da vi fikk de første fyllestasjonene på plass med Hyop, måtte vi systematisk bygge opp en satsing på hydrogen. Lokalt sto Oslo og Akershus egentlig ganske alene med en stat som var tilbakeholden. Nå må staten spille mer på lag og støtte opp om den handlingen som skjer lokalt. Det er min oppgave.

Selv om hvert enkelt hydrogen-prosjekt er dyrt, så er hydrogen et område hvor vi med relativt enkle miljø-virkemidler kan ligge helt i front i verdensutviklingen. I tillegg er det et stort potensial for næringsutvikling for land som går foran innenfor et område.

I Norge har vi en velfungerende forvaltning med evne til effektive reguleringer og treffsikre økonomiske virkemidler. Vi har sterke teknologimiljøer  –  for hydrogen har vi det i høyeste grad på Kjeller og andre steder – og vi har også høye klimaambisjoner.

Innenfor transport, enten det er elbilsatsingen eller nullutslippsferjene, er det ingen andre land som driver med samme bredde som Norge. Det skal vi fortsette med i årene framover.

Parisavtalen ligger til grunn. Våre forpliktelser er tunge. Norge skal redusere utslipp med minst 40 prosent innen 2030. Dette vil vi gjennomføre i samarbeid med EU, hvis vi får en avtale. Jeg mener det er en grunnplanke at vi får den avtalen. Den handler om den forpliktelsen vi skal ha, og er ingen sperre mot å sette egne mål i tillegg.  Vi trenger forpliktelsen som må gjennomføres uansett hvem som sitter i et flertall.

I Jeløya-erklæringen har vi skjerpet ambisjonene for transport. Utslippene skal halveres innen 2030. Det er 50 prosent på 12 år, og det er enormt ambisiøst. Hovedsatsingen er nullutslippsteknologi, deriblant også hydrogen.

Vi har måltallene i Nasjonal Transportplan om bare nye nullutslippsbiler i 2025, vi har mål for tungtransport og for skipsfart. Vi har sterke ambisjoner for bilferjer og andre områder.

I Norge har vi hatt samme fordeler for hydrogenbiler som for elbiler helt siden 2003, inkludert bilskilt med HY. Fordelene for elbiler skal videreføres ut denne stortingsperioden, for hydrogenbiler fram til 2025 eller til det er 50.000 biler på veien.

Foreløpig har hydrogenbilene en markedsandel på så vidt over null prosent med rundt 100 biler, mens elbilene er oppe i nesten 30 prosent på nybilsalget.  Jeg følger med på salget av hydrogenbiler. Det har ligget på 1-2 i måneden. Men i april fikk vi et gjennombrudd. Det er første gang det er solgt 10 hydrogenbiler i løpet av en måned. Da klarte vi det andre gjennombruddet, og det er at vi passerte 100 hydrogenbiler i Norge.

Vi kan gjerne si at det ikke er så veldig mye, men prosentøkningen er kjempestor. Og husk på utviklingen til elbilene: Jeg gikk til valg i Oslo i 2007 på at vi skulle sette opp 100 ladepunkter i året for elbiler. Da var reaksjonen fra trafikketaten at det så de ingen grunn til å gjøre, for da kom det til å bli flere ladepunkter enn det var elbiler. Det er bare litt over ti år siden, og se på den utviklingen vi har hatt siden da.

Og jeg har alltid ment at det ikke er noen motsetning mellom elbiler og hydrogenbiler. De har sin styrke i ulike segmenter. Hydrogen kan brukes til persontransport, men ikke minst til tungtransport.

Matvaregrossisten ASKO får i år Nord-Europas første hydrogendrevne lastebil.  Det er den første av fire lastebiler som bygges for ASKO hos Scania.  Dette er støttet av Enova og et eksempel på offentlig støtte til teknologiutvikling.

ASKO produserer hydrogen selv ved hjelp av solceller på taket.

I Norge som har overskudd og lave priser på fornybar energi må vi se på hvordan vi kan produsere hydrogen på en bærekraftig måte, for eksempel med vindkraft. Vi har også muligheten for å produsere hydrogen av naturgass, kombinert med karbonfangst- og lagring.

I USA har ølprodusenten Anheuser-Busch bestilt 800 Nikola hydrogen-lastebiler. Da begynner det å bli dimensjoner over det, og det viser interessen for teknologiutviklingen. Det kan sammenlignes med de 80 helelektriske lastebilene som Tesla har. Det er ingen tvil om at det er muligheter med hydrogen i tungtransport.

Da jeg var byråd i Oslo, var jeg i mange møter med sørkoreanere, japanere, tyskere og amerikanere. Det var de som produserte elbilene. Det var lite næringsaktivitet her i Norge.

Men på grønn skipsfart er vi ledende i verden, og det er store muligheter for norsk næringsutvikling.

I forrige måned fikk vi "Parisavtalen" for internasjonal skipsfart. I IMO, den internasjonale maritime organisasjonen, ble det enighet om at man skal redusere utslippene fra internasjonal skipsfart med 50 prosent fram mot 2050. Det er et enormt skifte, og veldig ambisiøst. Norge har ledet an og fått på plass avtalen, og det kan vi være stolte av.

Parisavtalen er en mobilisering nedenfra, der hvert land må forplikte seg til det de legger inn. Når IMO får en enighet, så blir det gjennomført. Her har de virkemidlene. Det kommer til å være et trøkk på å få renere skipsfart i årene framover, og da må vi over på nullutslipp på de største skipene over tid.

Vi ligger likevel langt framme.

Utviklingskontrakten fra Statens Vegvesen ledet fram til verdens første elferje Ampere.  Strategien om å bruke offentlig investeringer til å fremme grønn teknologi virker.

Statens Vegvesen har nå utlyst en ny utviklingskontrakt om en hydrogen-elektrisk ferje drevet med 50 prosent hydrogen på strekningen Hjelmeland – Nesvik i Rogaland i 2021.

PILOT-E har gitt støtte til å utvikle en hydrogendrevet ferje. Pilot-E er et samarbeid mellom Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. 

Vi må bruke utviklingskontraktene effektivt i årene framover.

Flora kommune leder prosjektet med å utvikle en hurtiggående passasjerkatamaran som bruker hydrogen til å produsere elektrisitet.

Grønt kystfartsprogram, et samarbeid mellom privat og offentlig sektor, vil bidra til å styrke dette.

Hydrogen kan også bidra til å redusere utslippene fra industrien. I industrien kan hydrogen gi ren energi til smelteverk, prosessanlegg og annen tungindustri.

For at utslippene skal reduseres, må hydrogenet komme fra rene energikilder.

Norge har omfattende virksomhet og stor kompetansemiljø innen en del industrier. Det kan derfor være gode muligheter for å lykkes med teknologiutvikling innen disse områdene, for eksempel knyttet til reduserte prosessutslipp.

Enova har støttet en rekke nyskapende prosjekter innen industrien. Blant annet innen kobberproduksjon, aluminiumsproduksjon og ny smelteverksteknologi. For eksempel støttet Enova i 2015 et pilotprosjekt hos TiZir i Tyssedal som er første skritt på veien til å bruke hydrogen som erstatning for kull som reduksjonsmiddel. Det gir reduserte utslipp på 23.000 tonn CO2-ekvivalenter i året.

Innenfor prosjektet Grønn konkurransekraft har de ulike næringene laget sine veikart. Og dette er en viktig del av oppfølgingen av de veikartene.

Enova er et helt sentralt verktøy. I sin nye avtale har Enova fått et mye sterkere klimaoppdrag, og hydrogen er nevnt spesielt i avtalen.

Det er hydrogenprosjekter innen industri, skipsfart og tungtransport, men det er også et stødig arbeid med å få på plass fyllestasjoner. Det er gitt støtte til seks stasjoner, og kommer en ny utlysning i år.

Det er helt sikkert mulig å diskutere om dette går fort nok. Jeg mener det viktigste er å holde et stødig trøkk på det og at det stadig kommer flere slik at vi bygger opp et nettverk av fyllestasjoner som vi trenger.

Samferdselsdepartementet jobber med en nasjonal infrastrukturplan for alternative drivstoff – for elektrisitet, biogass og hydrogen. Det gjelder både vei- og sjøtransport. Man skal kunne legge fram en plan i løpet av året, og det skal jobbes fram alternativer.

Det er lett å peke på barrierene for bruk av hydrogen: Teknologien er i en tidlig fase, det er store investeringskostnader og manglende erfaring med bruken. Men det er ikke tvil om at det har et kjempestort potensial. Det er en rivende utvikling innenfor hydrogen og brenselsceller, men fortsatt slik at du trenger sterk vilje over lang tid for å få det til.

Jeg er helt overbevist om at hydrogen er en viktig del av den nullutslippsteknologien vi skal ha som hovedløsning i framtiden når vi skal oppfylle våre klimamål og lede an i en teknologisk utvikling og ta vår del av investeringene som også kommer ellers i verden.

Én ting er det vi kan gjøre selv – en annen ting er å utvikle de teknologiske løsningene der vi også leder an i den jobben som skal gjøres internasjonalt.

Oslo og Akershus kan fortsette å ha en lederrolle og vise veien vi trenger å gå. At Oslo er miljøhovedstad neste år, er en fin anledning til å markere hydrogensatsingen enda en gang.