Miljøutfordringer for havnæringene

Jeg setter veldig stor pris på at Fiskebåt setter miljø og klima så høyt på dagsorden.

"En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra bærekraftige bestander i verdens reneste havområder".  

Det er lett å tilslutte seg den visjonen til Fiskebåt. Klarer vi å få til det, har vi oppnådd noe stort, både for oss selv, men ikke minst for resten av verden.

Vi er av avhengige av et rent og rikt hav. Vi må forvalte disse ressursene på en bærekraftig måte.

Historien om Norge er historien om havet. Om hvordan vi har brukt havet og forvaltet de enorme ressursene som finnes i havdypet.

Helt siden vikingtida har fisken vært ryggraden i norsk økonomi. Det er ikke noen tilfeldighet at vi finner Kabelvåg i Lofoten. På tysk heter torsk "kabeljau", som igjen kommer fra nederlandsk, så forbindelsene har vært tunge.

Med fiske og sjøfart har Norge dominert til sjøs, mye mer enn hva folketall og landareal skulle tilsi. Vi har ansvar for å sikre velfungerende økosystemer, bærekraftige fiskebestander og et rent og rikt hav.

For tilstanden i havet er truet. Selv om vi har en god forvaltning i Norge, så er det ikke tvil om at klimaendringene vi står overfor gjør at fiskebestandene både er truet og kan flytte seg ut av norske områder. Nye arter vil kunne komme inn og fortrenge de tradisjonelle.

Det store spørsmålet om havforsuring ligger under når vi ser på effektene av klimaendringene og den globale oppvarmingen. Det å redusere klimagassutslipp og bremse klimaendringene har stor betydning både for norske fiskerier og for verden. Vi må være en del av løsningen med vår forvaltning.

Mikroplast og marin forsøpling er en trussel mot livet i havet og de matressursene vi skal ha i årene framover. Vi må ha en helhetlig tilnærming til hvordan vi skal bruke havene og de marine økosystemene våre.

Forvaltningsplanene våre vil bli enda viktigere i årene framover.

Fiskeriministeren har ansvaret for fiskeriene, olje- og energiministeren har ansvaret for olja, mens jeg har ansvaret for naturen og helheten i forvaltningen av havområdene.

Forvaltningsplanene våre er unike, og er også blitt en eksportartikkel – vi kan bruke dem som eksempel for andre land, så flere tar i bruk det systemet vi har.

Stortinget har bestemt at forvaltningsplanene skal revideres hvert 12. år, og de skal ha en oppdatering hvert fjerde år. Det gjør at vi får en helt annen systematikk også inn mot Stortinget enn det har vært før.

Tenkningen fra Stortingets side er at hvert storting vil kunne ha en debatt om hver forvaltningsplan en gang i løpet av en stortingsperiode.

Den neste som nå kommer, er Barentshavet og Lofoten.

Der vil det være en egen diskusjon om iskanten, som det også er referert til i Jeløya-plattformen. Det faglige grunnlaget vil bli viktig for beslutningen om iskantsonen som skal bestemmes i forvaltningsplanen når den skal behandles på Stortinget fram mot 2020.

Det er en av de virkelig viktige oppgavene vi har i mitt departement og i regjeringen som helhet. Etter diskusjonen om iskanten som har pågått i mange år, kan vi forhåpentligvis få en felles enighet om det faglige grunnlaget, og en bredere enighet om beslutningen i Stortinget.

I forvaltningsplanen skal vi avveie interessene mellom olje, fisk, turisme, skipsfart og nye næringer som oppdrett og mineralvirksomhet. Hensyn til havmiljø og bærekraftig bruk er den overordnede rammen. Sektormyndighetene skal følge opp tiltakene i forvaltningsplanen, og derfor er både fiskeriministeren, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet viktige partnere.

Og det er viktig i arbeidet med forvaltningsplanen at vi har en god deltakelse av de ulike aktørene for å få et så godt beslutningsgrunnlag som mulig.

Miljøvern og fiskeri står definitivt ikke i motsetning til hverandre. Tvert imot. 90 prosent av norsk fiskeri er MSC-merket som bærekraftig. Det er viktig. Statsministeren har nettopp tatt et initiativ i Davos da hun lanserte et høynivåpanel for en bærekraftig havøkonomi. Regjeringssjefer for viktige havland deltar. Dette er en oppfølging fra 2015 hvor FNs generalforsamling vedtok 17 målsettinger for en bærekraftig utvikling. Bærekraftsmål er grunnlag for den politikken Norge skal føre her og ikke minst internasjonalt.

Bærekraftsmål 14 er å bevare og bruke havet og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

I forrige uke kom nyheten om den nye fiskebåten Libas, som skal kombinere LNG og strøm.  Denne uken kom nyheten om Atlantic Longline som skal ta i bruk batteriteknologi og spare flere titalls tonn diesel i året.

Norge skal kutte sine klimagassutslipp med 40 prosent fram mot 2030. Vi skal følge opp vårt ansvar i Parisavtalen og forhandle for å få en stadig mer ambisiøs Parisavtale. Der må Norge ta en lederrolle.

I år ønsker vi å få på plass en enighet med EU for å få en felles reduksjon av klimagassutslipp utenfor kvotesystemet med 40 prosent fram mot 2030. Da må alle sektorer bidra, inkludert fiskerisektoren. Og da kommer jo diskusjonen.

I Jeløya-plattformen har vi lagt til grunn at vi over tid skal ha en flat CO2-avgift og at denne skal sees i sammenheng med kompenserende tiltak i samråd med næringen. Dette er jo helt essensielt. Å få på plass det partssammensatte utvalget som skal se på klimatiltak i fiskerinæringa er det helt avgjørende at vi nå kommer i gang med, slik at vi innretter virkemiddelapparatet riktig og oppnår de resultatene som vi i fellesskap ønsker å oppnå.

Det har vært en rivende teknologisk utvikling innenfor skipsteknologi. Vi gjør ting på nullutslippsteknologi i transportsektoren i Norge som ingen andre er i nærheten av. Først og fremst har det vært oppmerksomhet om det som skjer på land med satsingen på elbiler og hydrogen. Men det som er mer interessant både for norsk næringsutvikling og som et eksempel internasjonalt, er det som skjer innenfor skipsfart og skipsteknologi. Disse to båtene er eksempler på det.

Vi må få på plass et partssammensatt utvalg som gjør at vi i fellesskap kan sette målsettinger og se på virkemidler for å nå de målene. Dette har Stortinget vedtatt tidligere, og vi trenger å gå videre med det.

NOx-fondet har vært viktig og vellykket. Det er også en diskusjon om å få på plass et CO2-fond som regjeringen diskuterer og som det er referert til i Jeløya-plattformen. Men disse virkemidlene må avstemmes, det er viktig at det kommer riktig også inn mot de målsettingene som vi vil oppnå.

Både Fiskebåt og Klima- og miljødepartementet deltar i Grønt Kystfartsprogram, et privat og offentlig samarbeid for å fremme grønn skipsfart. Det er viktig å få dette videreført i årene framover.

Så over på marin forsøpling. Min fjerde dag som statsråd var jeg på konferansen Arctic Frontiers i Tromsø og møtte Polarinstituttet. Det gjør inntrykk når de skal legge fram en rapport om marin forsøpling og mengden mikroplast i Polhavet, og du har en forsker som strever med å finne riktige ord for å beskrive hvor mye oppkonsentrasjon av mikroplast det er i pol-isen. Det gjør inntrykk når det viser seg at det er mer plast i sedimenter på havbunnen utenfor Svalbard enn du finner utenfor Lisboa. Det er ingen steder som nå er så langt unna at de ikke er påvirket av den forurensningen som er i havet, og det er en enorm internasjonal, nasjonal og lokal oppgave å ta tak i den problemstillingen.

Da er det bra å plukke opp den søpla som er kommet på avveie, men selvfølgelig like viktig å hindre at den kommer på avveie, og gjerne redusere bruken av plast i årene framover.

Fra regjeringens side jobber vi på alle områder i kampen mot plastforsøpling i havet. Fiskeridirektoratet gjennomfører årlige tokt med opprydding av tapte fiskeredskaper, vi ønsker å få på plass en varig ordning med innlevering av plastavfall i havnene og at dette skal være gratis, vi vil videreføre prosjektet Fishing for litter der fiskerne kan levere inn den plasten de får opp i redskapen. Vi fortsetter arbeidet med strandrydding – det vil bli brukt 80 millioner kroner i år til dette. Det er en fabelaktig mobilisering når vi i fjor hadde 48.000 som deltok i strandrydding, mer enn en dobling fra året før. De deltar på en dugnad som vi har bygd opp særlig gjennom de fire siste årene.

Vi oppretter et kompetansesenter for oljevern og marint miljø i Svolvær og i Hadsel. Det skal være et nasjonalt og internasjonalt ledende kompetansesenter for opprydding av marin forsøpling. Vi ser på en produsentansvarsordning for fiskeri og oppdrett, og vi har opprettet et eget bistandsprogram mot marin forsøpling og spredning av mikroplast på 150 millioner kroner. Det er første året i år, så skal det utvikles hvordan dette skal gjøres i årene framover. Men det skal rettes først og fremst mot Vest-Afrika og Sørøst-Asia som store kilder til plast i havet.

På FNs miljøforsamling i Nairobi i desember fikk Norge tilslutning til en nullvisjon for plast i havet. I tillegg til dette jobber vi særlig mot mikroplast. Miljødirektoratet har nettopp lagt fram forslag om en forskrift om hvordan du skal kunne begrense mikroplast fra kunstgressbaner. Det skal vi følge opp. Men det er et omfattende arbeid å redusere omfanget av mikroplast som havner i havet.

Jeg er veldig glad for at regjeringen er blitt enig om at vi heller ikke denne stortingsperioden skal ha petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det samme gjelder Mørebankene, Skagerrak og Jan Mayen, og vi skal ikke gå nord for iskantsonen, men den vil jo få en behandling som jeg nevnte tidligere.

Alt jeg snakker om i dag, spiller inn mot forvaltningsplanarbeidet. Forvaltningsplanene danner rammen for aktiviteten i norske havområder og er instrumentet for å ta vare på grunnlaget for fiskeriene. Det er stort engasjement fra ulike interesser inn i arbeidet med disse planene, og det er derfor viktig at også Fiskebåt deltar.

Faglig forum for havområdene arbeider nå med det faglige grunnlaget for revidering av forvaltningsplanene for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten i 2020. Oljeindustrien spiller inn sin kunnskap i prosessen og der er viktig at dere spiller inn deres kunnskap.

Basisen for arbeidet er solid faglig kunnskap basert på tunge aktører, med Havforskningsinstituttet som er med i overvåkningsgruppen som spiller inn til Faglig forum. Vi har store programmer som Mareano som kartlegger havbunnen og produserer et enormt kunnskapsgrunnlag. Fiskebåt og dere som bruker havet må ha informasjonen fra Mareano tilgjengelig på kartplotterne deres.

Det er et offentlig ansvar å sørge for god objektiv kunnskap om havområdene. Da kan vi forvalte ressursene på en god måte, og det er i fellesskapets interesse at vi sikrer et uavhengig kunnskapsgrunnlag.

Som klima- og miljøminister vet jeg hvor viktig havet er. Derfor ser jeg fram til et samarbeid med Fiskebåt. Både i arbeidet med å redusere våre egne klimagassutslipp, og drive fram løsninger i Norge som gjør at vi kan ha en betydning langt utover landets egne grenser. Og vi må dra med oss en internasjonal næring i en teknologiutvikling som vi trenger for å redusere de norske utslippene.

Og jeg vil si spesielt at vi må ta en lederrolle i kampen mot marin forsøpling, som går hele veien fra å redusere mengden plast, ha god avfallshåndtering for å hindre at plast kommer på avveie, og rydde opp i de mengdene plast som finnes i havet. Vi må ha gode ordninger for å ha kontroll på hvilke avfallsmengder som er der ute og gode ordninger for å få avfallet i havn på en lønnsom måte.

Med det sier jeg tusen takk for meg og lykke til videre med møtet.