Tjenestemannsloven § 2

Saksnr. 200907406 EO KG/GUH
Dato: 23.11.2009 

Tilsetting av direktør for Petroleumstilsynet - åremålets lengde

Vi viser til brev 9. november 2009 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet med anmodning om Lovavdelingens vurdering av om en søker kan tilsettes i en kortere åremålsperiode enn den perioden på seks år som var angitt i utlysningen idet den søkeren som ønskes tilsatt, har mindre enn seks år igjen til vedkommende når den alminnelige aldersgrensen på 70 år for offentlige tjenestemenn, jf. lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. (heretter aldersgrenseloven) § 2.
 
Etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 2 er hovedregelen at alle ledige stillinger i statsforvaltningen skal kunngjøres offentlig. Utlysningsteksten må angi de sentrale kravene for den utlyste stillingen og må i utgangspunktet anses rettslig bindende for tilsettingsmyndigheten, dvs. at det ikke er adgang til å tilsette tjenestemenn på andre vilkår enn de som er oppgitt i utlysningsteksten, jf. bl.a. Jakhelln, Oversikt over arbeidsretten (4. utg. 2006) s. 207 flg. og Sivilombudsmannens uttalelse i årsmeldingen for 2007 s. 69. Finner tilsettingsmyndigheten det ønskelig å fravike vilkårene angitt i utlysningsteksten, må stillingen derfor normalt lyses ut på nytt.

Det er liten tvil om at åremålets lengde er et så sentralt vilkår for en åremålsstilling at den må angis i utlysingsteksten, jf. også Bjørnaraa m.fl., Norsk tjenestemannsrett – Kommentarer til tjenestemannsloven med forskrifter m.v. (2000) s. 803. Det kan godt tenkes at den angitte åremålslengden vil påvirke søkerkretsen, dvs. at man kunne fått andre søkere med en annen åremålslengde. Åremålsperioden vil også kunne ha betydning for tilsettingsmyndighetens vurdering av søkerne. Selv om det rettslig ikke er diskvalifiserende at en søker må antas å ville fratre stillingen før utløpet av den fastsatte åremålsperioden, må det anses saklig å legge vekt på dette ved vurderingen opp mot andre søkere. Åremålets lengde må ut fra dette anses som et så sentralt kvalifikasjonskrav at det etter vårt syn neppe er anledning til å tilsette en søker for en kortere eller lengre åremålsperiode enn det som er angitt i utlysningen.

På denne bakgrunn er diskusjonen om individuelle forhold kan utgjøre ”særlige grunner” etter forskrift 11. november 1983 nr. 1608 til lov om statens tjenestemenn m.m. § 3 nr. 2 et blindspor. Som nevnt antar vi at avgjørelsen om åremålets lengde må treffes før utlysning enten det er tale om forhold knyttet til stillingens karakter eller forhold knyttet til enkelte, aktuelle søkere som gjør det ønskelig å fravike forskriftens hovedregel om at åremål skal være på seks år. I hvilken grad det på dette stadium vil være saklig å ta hensyn knyttet til enkelte, aktuelle søkere, er et annet spørsmål, som vi ikke går inn på utover å nevne at formuleringen ”kan ... hvor særlige grunner taler for det” ikke gir nevneverdig veiledning. – Tenker man seg som et tankeeksperiment at avgjørelsen kunne treffes under den etterfølgende søknadsbehandlingen, ville det i første rekke være individuelle hensyn som kunne være relevante. På dette stadium ville det jo være noe sent å justere åremålets lengde på grunn av stillingens karakter.

Etter aldersgrenseloven § 2 fjerde ledd plikter en tjenestemann som omfattes av loven å fratre sin stilling ved første månedsskifte etter at aldersgrensen for stillingen er nådd. Det er ikke gjort unntak for tjenestemenn i åremålsstillinger, og loven åpner heller ikke for at lovbestemte aldersgrenser kan fravikes ved avtale. Etter vårt syn er det neppe tvilsomt at plikten til å fratre ved nådd aldersgrense også gjelder i tilfeller hvor et åremål først utløper på et senere tidspunkt. På den annen side er det forhold at en person vil nå aldergrensen før utløpet av åremålet, ikke et rettslig hinder for å tilsette vedkommende, jf. tredje avsnitt ovenfor.

Aldersgrenseloven § 3 første ledd åpner for at tilsettingsmyndigheten kan gjøre unntak fra plikten til å fratre ved nådd aldersgrense dersom tjenestemannen fortsatt fyller de krav som stillingen forutsetter. Om slikt unntak skal gis, vil bero på en konkret vurdering. For tjenestemenn i åremålsstillinger vil det for så vidt kunne være relevant å legge vekt på de hensyn som ligger til grunn for bruken av åremål og åremålets lengde, men vi kan ikke se at det forhold at tjenestemannen er tilsatt i åremålsstilling, i seg selv kan gi vedkommende noe rettskrav på å få stå i stillingen ut over aldersgrensen, og heller ikke at tilsettingen i seg selv kan anses som et vedtak etter § 3.