Bruk av bygninger som asylmottak

Aktuelle dokumenter

• Spørsmål og svar om Midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for innkvartering av personer som søker beskyttelse (asylsøkere) (FOR-2015-11-27-1360)
• Informasjon om midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for innkvartering av personer som søker beskyttelse (asylsøkere)
• Rundskriv om kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven
• Brev fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen: Oppfordring til rask behandling av søknader om etablering av asylmottak
• Eksempel på begrunnelse ved midlertidig dispensasjon ved etablering av akuttovernatting/ankomstsenter/asylmottak for flyktninger (pdf)
• Tolkningsuttalelse: Tilbakemelding på henvendelse om muligheten for å unnta fra krav om ansvarsrett ved etablering av asylmottak
• Tolkningsuttalelse: Kommuners saksbehandling etter plan- og bygningsloven av omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år
• Brev til Kongsvinger kommune om bruk av enebolig som desentralisert asylmottak (pdf)

Spørsmål og svar 

Spørsmål: Er det riktig at det nå er unntakstilstand og at plan- og bygningsloven dermed ikke gjelder ved etablering av asylmottak?

Svar: Det finnes ingen særskilte unntaksregler som kan sette til side plan- og bygningsloven for akutte situasjoner. De ordinære reglene om planlegging og byggesaksbehandling gjelder dermed ved etablering av asylmottak. Dette betyr at før et byggverk kan brukes som asylmottak, må driftsoperatøren avklare bruken med bygningsmyndighetene og med andre berørte myndigheter som for eksempel Arbeidstilsynet, helsemyndigheter, vegmyndigheter m.fl.

Vi viser til rundskriv H-4/15 om kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven og brevet fra kommunalministeren og justisministeren om handlingsrommet i plan- og bygningsloven.

Spørsmål: Når er det nødvendig å søke om tillatelse til bruksendring?

Eksempel: En driftsoperatør har tatt i bruk boliger i et boligområde som desentraliserte asylmottak. Det skal bo 60 asylsøkere der og totalt 7 ansatte skal arbeide på skift. Driftsoperatøren hevder at dette ikke er søknadspliktig.

Svar: Som det følger av rundskriv H-4/15 er terskelen for å kunne kreve søknad om bruksendring lav. Det er ikke et krav for bruksendring at det foretas vesentlige endringer. Det sentrale er om det rent faktisk skjer en endring i forhold til reguleringsformålet eller tidligere bruk som er av betydning for de hensyn plan- og bygningslovgivningen skal ivareta. Momenter som inngår i vurderingen er bl.a. formålet med bruken, hvilken betydning bruken får for omgivelsene, antall beboere/ansatte. Vi viser for øvrig til rundskrivet.

Gjennom kommunens behandling av søknad om tillatelse, vil det være mulig for kommunen å stille vilkår som ivaretar sikkerheten og som kan redusere eventuelle ulemper for omgivelsene.

Spørsmål: Kan passasjerskip brukes til asylmottak?

Svar: Plan- og bygningsloven er ikke til hinder for å bruke passasjerskip som asylmottak. Vi gjør oppmerksom på at plan- og bygningsloven gjelder også i sjøområder. Bruken av passasjerskip som asylmottak kan derfor være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Vi viser til forarbeidene til plan- og bygningsloven § 20-1, Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) s. 311: ”fartøyer som fortøyes og brukes til overnatting/restaurant med videre, vil falle inn under bokstav a, alternativt bokstav j, avhengig av hvor permanent eller midlertidig de er forankret. Det vises for eksempel til dom i RG 2004 side 1039.”

• Se også en tidligere uttalelse fra departementet om søknadsplikten for skip (pdf).

Spørsmål: Hvor reguleres brannsikkerheten for asylmottak, og hvem har ansvaret for brannsikkerheten på asylmottak?

Svar: Det er ingen særskilte regler for asylmottak. Kravene til brannsikkerhet gjelder generelt. Når et byggverk oppføres, bygges om eller bruksendres, reguleres kravene til brannsikkerhet av plan- og bygningsloven og TEK10. Det er tiltakshaver som har ansvaret for at tiltaket oppfyller kravene i plan- og bygningslovgivningen.

Etter at bygget er tatt i bruk, gjelder brann- og eksplosjonsvernloven.  Etter dette regelverket er det eieren av lokalene mottakene etableres i, som har ansvaret for at de tekniske kravene til brannsikkerhet er ivaretatt. For mer informasjon se DSBs nettsider.

Spørsmål: UDI krever ikke at akuttovernattingssted må ha brannvarslingsanlegg eller sprinkleranlegg. Er det slik at disse kravene ikke gjelder for denne type kortvarig bruk?

Svar: Kravene til brannsikkerhet etter plan- og bygningsloven og brann- og eksplosjonsvernloven gjelder også for asylmottak. Driftsoperatørene har ansvar for å følge disse.

Spørsmål: Må alle byggverk, til og med enkle campinghytter, som skal brukes til innkvartering av flyktninger, plasseres i risikoklasse 6, og dermed oppfylle krav til sprinkling?

Svar: Plassering av byggverk i risikoklasser er regulert i TEK10 § 11-2. Som det fremgår av rundskriv H-4/15 om asylmottak, er det generelle utgangspunktet at sentraliserte asylmottak normalt plasseres i risikoklasse 6, mens boliger som tas i bruk som desentraliserte asylmottak, antas å ligge i risikoklasse 4. Plassering av byggverk i risikoklasse må vurderes konkret. Ved vurderingen skal det tas stilling til følgende:

1. er byggverket kun beregnet for sporadisk personopphold (som for eksempel garasje) eller er byggverket beregnet for overnatting (bolig, sykehjem, hotell med mer)?
2. vil forutsatt bruk medføre liten fare for brann?
3. kan personene som bruker byggverket kjenner til rømningsveiene og bringe seg selv i sikkerhet?

En vanlig bolig er plassert i risikoklasse 4. En sentral forutsetning for å kunne plassere et byggverk i risikoklasse 4 er at beboerne vet hvor rømningsveiene er og kan komme seg i sikkerhet på en enkel måte. Dette er imidlertid ikke tilfellet for byggverk i risikoklasse 6.

Eksempler på byggverk i risikoklasse 6 kan være hotell, omsorgsbolig, pleieinstitusjon, sykehjem og asylmottak/transittmottak. Beboerne på et asylmottak kan ha ulike forutsetninger. Det kan være tale om små barn, gamle mennesker, språkhindringer, fysiske hindringer (syn, hørsel, gåevne) med mer. Dette er faktorer som er med på å påvirke om beboerne er i stand til å bringe seg selv i sikkerhet. Byggverkets utforming, eksempelvis antall etasjer, inngår også i vurderingen ved plassering i risikoklasse.

Som det fremgår av rundskriv H-4/15 er det fullt mulig etter gjeldende regler å plassere asylmottak i en lavere risikoklasse, for eksempel risikoklasse 4. Forutsetningen for å kunne gjøre dette er at:

1. det er få mennesker i byggverket og at
2. det er et oversiktlig byggverk som er tilrettelagt for rask og enkel rømning og redning. Eksempel på dette kan være byggverk i inntil to etasjer (dette inkluderer modul- eller brakkebygg) med et fungerende brannalarmanlegg. Høyere byggverk enn to etasjer kan av hensyn til personsikkerhet være mer problematisk å plassere i en lavere risikoklasse enn risikoklasse 6.

Ut fra dette vil det derfor etter en konkret vurdering være mulig å plassere eksempelvis campinghytter i risikoklasse 4.

Spørsmål: Kan forsikringsselskapene stille strengere krav til brannsikkerhet enn plan- og bygningsloven?

Svar: Forsikringsselskapene kan ha egne og strengere regler til brannsikkerhet enn plan- og bygningsloven. Dette er ikke forhold som Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan påvirke. 

Spørsmål: Vi skal søke om bruksendring til asylmottak. Må vi nabovarsle?

Svar:Det følger av plan- og bygningsloven at før søknad sendes kommunen, skal naboer varsles. Naboer skal gis minst 2 uker til å komme med eventuelle merknader.

Kommunen kan unnta fra krav til nabovarsel dersom "arbeidet ikke eller i liten grad, berører interessene til naboer og gjenboere".

Eksempler for å kunne frita fra kravet om nabovarsel er blant annet hvor det aktuelle tiltaket ligger langt fra nabo, eller det foreligger andre forhold som er av mindre betydning, så som tap av utsikt.

Bruksendring til asylmottak gir neppe grunnlag for å kunne frita fra kravet om nabovarsel. Årsaken til dette er at bruksendring kan få stor betydning blant annet for omgivelsene (økt trafikk, støy med mer). Tiltaket vil dermed ofte berøre interessene til naboer i en slik grad at nabovarsel er nødvendig.

Vi minner derimot om at det er fullt mulig å korte ned på 2-ukersfristen for eksempel ved å gå fra dør til dør og innhente samtykke fra naboene. Det er heller ingen ting i veien for å invitere til et "nabolagsmøte" for å informere om etableringen av mottaket, og be i dette møtet om at naboene skriftlig samtykker til bruksendringen.

Spørsmål: Kan brakker brukes som asylmottak?

Svar: Brakker kan brukes som asylmottak. Plassering av brakker er et tiltak etter plan- og bygningsloven. Brakkene må derfor som et utgangspunkt oppfylle krav som er gitt i eller medhold av loven, deriblant byggteknisk forskrift og arealplaner. 

Selv om plassering av brakker er et tiltak etter plan- og bygningsloven, er det ikke alltid et krav om søknad eller dispensasjon fra plan. Det vil avhenge av varigheten av tiltaket og planen.

• Midlertidige tiltak som skal stå inntil 2 mnd er, uansett størrelse og omfang, unntatt fra krav om søknad og tillatelse.  Tiltakshaver har da selv ansvaret for at brakken(e) oppfyller krav i lov og forskrift (avstandskrav, brannsikkerhet, konstruksjonssikkerhet osv.)
• Midlertidige tiltak som skal stå inntil 2 år er avhengig av søknad og tillatelse, men unntatt fra krav om bruk av ansvarlig foretak. Tiltakshaver må kunne dokumentere at  brakken(e) oppfyller krav i lov og forskrift.

Dersom tiltaket skal stå i mer enn 2 år, behandles de som permanente tiltak etter plan- og bygningsloven med krav om søknad og tillatelse og bruk av ansvarlig foretak. I

Hvilke krav i byggteknisk forskrift som gjelder avhenger av om brakken er beregnet for midlertidig eller permanent bruk. For midlertidige bygninger som kun skal stå inntil 2 år er det reduserte krav til bl.a. tilgjengelighet, energi, mm. Kravene til eksempelvis brannsikkerhet og konstruksjonssikkerhet gjelder derimot fullt ut, se byggteknisk forskrift § 1-2 (5). Se også tidligere uttalelse fra departementet om byggtekniske krav til midlertidige tiltak.

Spørsmål: Jeg ønsker å importere moduler som jeg vil tilby til bruk som asylmottak. 

Svar: Prefabrikkerte moduler er en byggevare som er omfattet av EUs Byggevareforordning. Denne forordningen er gjennomført i Norge i forskrift om dokumentasjon og omsetning av byggevarer.

Byggevareforordningen og DOK-forskriften stiller krav til hvordan byggevarer skal dokumenteres. Dokumentasjonskravet skal sikre at en byggevare kan markedsføres og selges innen EU. Hensikten er altså å fjerne tekniske handelshindringer innen EU.

Det er likevel viktig å være klar over at selv om en byggevare lovlig kan markedsføres eller selges innen EU, betyr ikke dette automatisk at byggevaren lovlig kan brukes. Selve bruken reguleres av byggteknisk forskrift. Skal den importe modulen brukes til boligformål, må altså kravene i byggteknisk forskrift være oppfylt. På siden www.byggevareinfo.no finner du informasjon om krav til byggevarer og svar på ofte stilte spørsmål.