Hva er det som foreslås?

Departementet foreslår at formålet med forskriften er at den skal sikre bred, åpen og tilgjengelig medvirkning fra ungdom gjennom ungdomsrådet i saker som angår ungdom.

I ny kommunelov er det bestemt at samme regler gjelder for både ungdomsråd og annet medvirkningsorgan for ungdomsmedvirkning. I forslaget til forskrift foreslås det derfor at samme regler i forskriften skal gjelde for både ungdomsråd og for annet medvirkningsorgan for ungdom. Det foreslås dermed ingen forskjell mellom ungdomsråd og annet medvirkningsorgan for ungdom, kun navnet på medvirkningsorganet.

Departementet foreslår at ungdomsrådet for ungdom er et rådgivende organ for kommunen eller fylkeskommunen og har rett til å uttale seg i saker som gjelder ungdom. Ungdomsrådet kan også ta opp saker på eget initiativ. Dette står allerede i ny kommunelov, men siden dette er så sentralt foreslår departementet at det også skal stå i ny forskrift.

Det foreslås også at ungdomsrådet har rett til å uttale seg før kommunestyret og fylkestinget setter ned et sekretariat, fastsetter saksbehandlingsregler, og vedtar budsjett og mandat for ungdomsrådet.

Det foreslås at ungdomsrådet hvert år skal utarbeide en årsmelding som skal legges frem for kommunestyret eller fylkestinget.

Departementet foreslår at kommunestyret og fylkestinget skal forelegge saker som gjelder ungdom for ungdomsrådet. Kommunestyret og fylkestinget skal etablere rutiner som sikrer at ungdomsrådet mottar saker på et tidlig tidspunkt i saksbehandlingen, slik at ungdomsrådets uttalelse kan ha mulighet til å påvirke utfallet av saken. Ungdomsrådet kan også ta opp saker på eget initiativ. Dersom kommunen eller fylkeskommunen er i tvil om en sak skal forelegges ungdomsrådet, bør ungdomsrådets syn innhentes.

Departementet foreslår at ungdomsrådets uttalelser skal følge saksdokumentene til det kommunale og fylkeskommunale organet som avgjør saken endelig. Ungdomsrådet uttalelse bidrar til å sikre at saken blir bedre opplyst før det tas en avgjørelse.

Ungdomsrådet kan behandle et bredt spekter av saker. Departementet foreslår at ungdomsrådet ikke skal behandle saker som gjelder enkeltpersoner. Å saksbehandle saker som gjelder enkeltpersoner, er utenfor oppgaven til ungdomsråd som rådgivende organ.

Hvem som har møte- og talerett er regulert i ny kommunelov. Etter den nye kommuneloven er det kommunestyre- og fylkestingsmedlemmer som har tale-, forslags-, og stemmerett i saker som kommunestyret eller fylkestinget behandler.

Kommunestyret og fylkestinget kan velge å gi medlemmer av ungdomsrådet møte- og talerett i kommunestyret eller fylkestinget. Det er opp til kommunestyret og fylkestinget å avgjøre om de vil gi møte- og talerett til ungdomsrådet.

Siden dette spørsmålet allerede er regulert i ny kommunelov, er det ingen forslag om møte- og talerett i forskriften.

I ny kommunelov får ungdomsrådet rett til å si sin mening, men ikke fatte vedtak som utøver myndighet. I forslag til forskrift foreslår departementet at rådet ikke kan få delegert vedtakskompetanse. Bakgrunnen er at ungdomsrådets oppgave er å gi råd til kommunestyret og fylkestinget.

I en rekke kommuner er det eksempler på at kommunestyret har delegert vedtakskompetanse til ungdomsrådet, slik at rådet for eksempel kan disponere og fordele midler. Etter ny kommunelov vil dette være mulig ved at kommunestyret ber om ungdomsrådets vurdering, før kommunestyret deretter fatter vedtak om tildeling av midlene.

Departementet foreslår at organisasjoner for ungdom skal ha rett til å fremme forslag om medlemmer til ungdomsrådet. Organisasjoner for ungdom inkluderer f.eks. også elevråd, fritidsklubber og ungdomshus mv. Kommunen og fylkeskommunen må kontakte organisasjoner og foreninger slik at de mottar informasjon om retten til å fremme forslag om medlemmer i god tid før valget av medlemmer skal skje.

I ny kommunelov er det noen regler om hvem som kan velges, f.eks. at medlemmene i ungdomsrådet på valgtidspunktet ikke kan ha fylt 19 år. I forslaget til forskrift foreslås det ingen flere regler enn det som allerede står i ny kommunelov, om hvem som kan velges som medlem eller varamedlem til rådet.

I ny kommunelov er det allerede bestemt at det er kommunestyret og fylkestinget som selv skal velge et ungdomsråd. Siden dette spørsmålet allerede er avklart i loven, foreslås det ikke regler om dette i høringen.

I forslaget til forskrift er det foreslått at kommunestyret og fylkestinget skal vedta sammensetningen av ungdomsrådet og hvor mange medlemmer og varamedlemmer ungdomsrådet skal ha.

I forslaget til forskrift er det foreslått at kommunestyret og fylkestinget også skal vedta mandatet for og sammensetningen av ungdomsrådet. Mandatet til ungdomsrådet kan f.eks. inneholde bestemmelser om rådets arbeidsmåte og saksgang. Regler om dette står allerede i kommuneloven, men i mandatet kan det gis utfyllende regler. Det foreslås at ungdomsrådet skal kunne uttale seg om mandatet før det vedtas.

Departementet foreslår at ungdomsrådet selv velger sin leder og nestleder, og at begge skal velges blant medlemmene i rådet.

I ny kommunelov er det regler om hvordan kommunestyret og fylkestinget skal gjennomføre valg, det er derfor ikke foreslått egne regler om dette i forskriften.

Etter at kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 er gjennomført, skal kommunestyre og fylkesting opprette nytt ungdomsråd. I ny kommunelov er det regler om at eksisterende råd kan få utvidet funksjonstid frem til årsskiftet. Innen årsskiftet må dermed nytt ungdomsråd være valgt. Siden dette er regulert i ny kommunelov, er det ikke foreslått regler om dette i forskriften.

Departementet foreslår at det i forskriften skal fastslås at ungdomsrådet skal gis tilstrekkelig sekretariatshjelp.

Departementet foreslår at i kommuner der oppgavene som gjelder ungdom er overført til kommunedelsutvalg, skal det være ungdomsråd i alle kommunedeler. For slike ungdomsråd ivaretar kommunedelsutvalget de rettigheter og plikter som etter forskriften er lagt til kommunestyret. I disse tilfeller skal det også velges et sentralt ungdomsråd.

Departementet foreslår at ungdomsråd alltid skal opprettes som et eget råd. Det foreslås at kommuner og fylkeskommuner kan opprette felles eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse, dersom det er vanskelig å få opprettet to separate råd. Ungdomsrådet skal imidlertid alltid opprettes som et eget råd, og kan dermed ikke opprettes som et felles råd med eldreråd og råd personer med funksjonsnedsettelse.

I ny kommunelov får kommuner og fylkeskommuner plikt til å opprette tre medvirkningsorganer: Ungdomsråd, eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse. Med noen få unntak, gjelder like regler for alle tre medvirkningsorganene etter ny kommunelov. I forslaget til forskrift, foreslår departementet at også etter forskriften skal like regler gjelde for både eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd (med unntak for forslag om felles råd som kun gjelder eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse). Selv om medvirkningsordningene gjelder for ulike grupper, er oppgaven til rådene like – de skal sikre medvirkning. Det foreslås derfor at reglene for alle tre medvirkningsordningene gis i samme forskrift. Departementet planlegger også å lage veileder, det planlegges da å lage en veileder for hver enkelt medvirkningsordning.