Kronikk: Den norske nasjonalretten
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Av: Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug
Tale/innlegg | Dato: 10.03.2014
200års-jubileet for Grunnloven gir grunnlag for mange refleksjoner, også for en landbruks- og matminister. I hvor stor grad er vår matkultur og matvaner blitt endret etter at vi fikk egen Grunnlov? Grunnloven har hatt rundt 300 endringer de siste 200 årene. Matendringene er sannsynligvis vel så betydelige.
200års-jubileet for Grunnloven gir grunnlag for mange refleksjoner, også for en landbruks- og matminister. I hvor stor grad er vår matkultur og matvaner blitt endret etter at vi fikk egen Grunnlov? Grunnloven har hatt rundt 300 endringer de siste 200 årene. Matendringene er sannsynligvis vel så betydelige.
”Du er hva du spiser,” sa kokkekunstens far, Brillat-Savarin for drøyt 200 år siden. ”Din mat skal være din medisin,” sa Hippokrates, legevitenskapens far. Mat er spennende tema både for en helseminister, en kulturminister og selvfølgelig for en matminister. Professor Richard Wrangham fra Harvard University argumenterer til og med for at kokekunsten var utgangspunktet for menneskehetens vekst og utvikling. Ikke landbruket, ikke inntak av kjøtt eller utvikling av redskaper, men det å kunne utnytte råvarer på en måte som ga oss god og variert mat.
For 200 år siden spiste den vanlige innbygger svært nøkternt. I dag er mattilbudet langt breiere, takket være nysgjerrighet, kreativitet og entreprenørskap.
Et lands nasjonalrett skal være sterkt assosiert med landet selv. Nasjonalretten er et som symbol på selvstendighet og vår felles identitet.
Noen land har vanskeligheter med å plukke ut en nasjonalrett fordi landet har en mangfoldig mattradisjon basert på tilgang til ulike råvarer og regional tilhørighet. Finland har f.eks. to nasjonalretter, reinsdyrgryte og tradisjonsdesserten mammi, mens Sverige har kjøttbullar, surstrømming og kreps. Tyskland har både et par nasjonalretter og egne signaturretter for landsdelene der Weisswurst f.eks. er en pølse spesielt fra Bayern.
I 1972 stemte det norske folk, via NRK Nitimen, inn fårikål som nasjonalrett i skarp konkurranse med kjøttkaker. Begge deler er middagsretter som de aller fleste kjenner til, og for mange er dette en naturlig del av den norske matkultur og mattradisjon.
Men er fårikål fremdeles nasjonalretten? Og er kjøttkaker fortsatt en god nummer 2? Jeg har sett at Østfold har flesk og duppe som sin signalrett. Har alle de andre fylkene egne signaturretter også, eller kan de få det?
Når man reiser på ferie er det spennende å smake på lokale matretter. Det er derfor viktig å utvikle assosiasjoner om at Norge er et land med spennende mattradisjoner og med en rik matkultur. De matrettene vi er ekstra stolte av vil kunne være noe som turister finner interessant når de legger ferien sin til Norge, som i utgangspunktet er et høykostland. Næringslivsorganisasjonen Virke har gjennomført en undersøkelse som viser at det er de kultur- og matinteresserte turistene som legger igjen mest penger når de ferierer i Norge. Det er viktig at de får valuta for pengene gjennom gode kultur- og naturopplevelser, og gjennom god mat.
Som landbruks- og matminister ønsker jeg at det skal være folk flest som bestemmer hva som skal være Norges nasjonalrett. Det eneste vilkåret er at det må være retter basert på kjente, norske råvarer.
Derfor ønsker jeg innspill til nasjonalrett2014@lmd.dep.no. Fram til 1.mai vil vi ha innspill på hvilke rett som i dag kan sies å være Norges nasjonalrett. I juni kårer vi vinneren.
Jeg oppfordrer spesielt alle mat- og helsefaglærere og alle matfaglinjer på videregående skoler til å engasjere elevene slik at også unge mennesker kommer med sine innspill. Jeg håper at kåringen av Nasjonalrett 2014 også kan bli gjenstand for diskusjon i de tusen hjem. Derfor oppfordrer jeg så mange som mulig til å sende inn sitt forslag.
Folk kan ha mange grunner til å nominere sine nasjonalretter: Det kan være hvordan ingrediensene er blitt behandlet. Vi har fått stemmer på “småmat” fra Hallingdal, der alle ingrediensene skal skjæres i like små terninger. Det kan også være at retten innholder en ingrediens som er svært typisk og kanskje også litt eksotisk sett med utenlandske øyne.
Andre kan tenke at nasjonalretten vår har med kulturarv å gjøre, enten det er mat som hører til nasjonaldagen vår eller som er typisk å servere til jul. For mange er 17. mai nært forbundet med pølser, brus og is. I innlandet og i fjellbygdene var rømmegrøt og spekemat vanlig på nasjonaldagen.
Pinnekjøtt og lutefisk er ofte ønsket som nasjonalrett og er for mange typiske retter knyttet til julehøytiden. Vi har også ønsker fra de som mener at det vi spiser mye av til hverdags er nasjonalrett. Det er stemmer både på taco, kebab og på kjøpepizza. Nå er det opp til deg. Jeg vil gjerne vite hvorfor du stemmer som du gjør. Hva er din historie og begrunnelse for valg av nasjonalrett? Del dine begrunnelser slik at andre kan forstå hvorfor akkurat din foreslåtte rett er en typisk nasjonalrett. Godt valg.
Adressen er: nasjonalrett2014@lmd.dep.no