Nye utfordringer for norsk landbruk

Takk for invitasjonen. Arnulf Øverland har skrevet:

Og mennesker forsker og søker
i stjerner og hav og jord
han gransker i lærde bøker
og finner gylne ord.

Dette passer svært godt i denne forsamlingen. 

Jeg er glad for å få anledning til å møte de ypperste forskningsmiljøene Norge kan framvise på landbruksområdet. Forskning og innovasjon er en forutsetning for at regjeringen skal lykkes med å utvikle norsk landbruk til å bli mer lønnsom og effektiv. Forskningen har vært en bidragsyter til at norsk landbruk de siste årene har hatt en produktivitetsvekst på 6 prosent årlig mens resten av samfunnet har hatt en produktivitetsvekst på 1,5 prosent. Dette er en utvikling som vi ønsker skal fortsette. 

Det har vært hektiske og utrolig interessante og morsomme måneder etter at jeg tiltrådte som Landbruks- og matminister. Jeg har brukt mye tid på å reise rundt i hele landet og skaffet en første oversikt over lokale muligheter og utfordringer gjennom fylkesbesøk. Så langt har jeg vært i Nord-Trøndelag, Rogaland, Vest-Agder, Hedmark, Nordland, Troms og Sogn og Fjordane og flere står for tur. Det er viktig for meg å skaffe overblikk over utfordringer i landbruket i ulike deler av landet. Jeg er privilegert som får møte så mange flinke bønder. Jeg har hatt utallige møter med grasrota, bønder og produsenter, næringsorganisasjoner både innenfor jordbruk og skogbruk, matindustri, dagligvarekjedene og andre med tilknytning til sektoren. Uansett hvor jeg reiser møter mange til debatt. På Varberg møtte 700 bønder. Det er rekord. 

Jeg har også hatt gleden av å møte de viktigste forsknings- og innovasjonsmiljøene:
Jeg har vært på Ås. For en odelsjente er dette et myteomspunnet sted som jeg har hørt om hele mitt liv både fra far og farmor. Det tok nesten 36 år før jeg kom dit og det var utrolig spennende å høre om det arbeidet som gjøres ved det som fra 16. januar heter NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, etter sammenslåingen mellom UMB og Norges veterinærhøyskole. Gratulerer til Campus Ås! Der fikk jeg også vite mer om det arbeidet som gjøres ved Bioforsk, Skog og landskap og Nofima. Jeg har store forventinger til hva disse miljøene skal levere tilbake til samfunnet i form av kompetent arbeidskraft, verdiskaping, nye arbeidsplasser og et konkurransedyktig norsk landbruk med tilhørende industrier. 

Jeg har besøkt Bioforsk på Holt i Tromsø der jeg fikk et innblikk i arktisk landbruks- og utmarksforsking. Her skjer det mye spennende forskning blant annet på hvordan man kan øke matproduksjon i nord ved å utvikle og ta i bruk nye plantearter som er tilpasset klimaet og utnytte utmarksressursene bedre. Dette er viktig for å nå et samlet storting sitt mål om å opprettholde et landbruk over hele landet. 

Jeg har hatt gleden av å åpne et nytt matpilotanlegg hos Nofima som er det første av sitt slag i Europa. Dette anlegget skal bidra til å øke kunnskapen om hvordan vi skal bekjempe bakterier som E-coli og Listeria i maten. Dette arbeidet kan bidra til å redde liv. Anlegget kan også være utgangspunkt for internasjonalt samarbeid på mattrygghet. 

Jeg har besøkt bioteknologimiljøene på Hamar og møtt Geno, Norsvin og Graminor, som er verdensledende på avl og planteforedling. 

Jeg har også vært på Grüne Woche og møtt mange kreative og flinke matprodusenter som har utviklet nye matspesialiteter og sett nye muligheter som det norske matmarkedet gir. Nordmenn kjøpte lokalprodusertevarer for over 3 milliarder kroner i fjor. Nordmenn er villige til å åpne lommeboken og betale mer for god kvalitetsmat. 

Hva er så status for landbruket i Norge etter 8-års rød-grønt styre?
Hvert tredje bruk eller ca. 9200 bruk er lagt ned og 18 000 årsverk borte fra jordbruket. Importen av landbruksvarer har økt med 90 prosent eller ca. 20 milliarder kroner. Andelen leiejord har økt til 43 prosent. I Nord-Norge utgjør leiejorda over 50 prosent av arealet. I Troms for eksempel utgjør leiejord hele 60% av arealet. Det er underdekning av sau, lam og storfekjøtt, og overskudd av svinekjøtt og egg. 

Senterpartiets tidligere landbruksminister Terje Riis-Johansen utalte at han så på hvert nedlagte bruk som et nederlag. Han måtte ha en tung hverdag i og med at det ble lagt ned tusenvis av gårdsbruk i den tiden han var landbruksminister. Jeg er sikker på at det vil bli færre bruk også de neste 4 årene. Det er imidlertid noen utfordringer som vi må løse på sikt: 

1.Rekrutteringsutfordring: Vi må sikre nok rekruttering til næringen slik at vi på sikt greier å produsere det norske forbrukere etterspør. Vi lever i en tid der ungdom kan velge og vrake i mange utdanningsmuligheter som gir mer lønn og mer fritid enn bondeyrket. Dersom vi på sikt mangler bønder som produserer nok melk og kjøtt settes det i gang en dominoeffekt som gjør at næringsmiddelbedrifter vil forsvinne og med dem tusenvis av arbeidsplasser. Norsk fastlandsindustri lider under at vi har en todelt økonomi der oljesektoren over tid har ledet an en lønns- og arbeidstidsutvikling som er krevende for fastlandsindustrien. Resultatet er at fastlandsindustrien har mistet konkurransekraft over tid.

2. De profesjonelle bøndene tjener for dårlig: Landbruksdepartementet har en egen inntektslov for landbruket som er som følger: ”Bøndene tjener ikke dårlig, men de tjener dårlig på å være bønder.” Det blir viktig for denne regjeringen å se på grep som kan øke lønnsomheten for heltidsbøndene. Dette innebærer for eksempel å gjøre noe med konsesjonsgrensene og endringer i kvoteordningen for melk. 200 melkeprodusenter er i dag på kvotegrensen eller nærmer seg kvotegrensen. Det er flere ”flaskehalser” for å nå et mål om mer effektiv og økt produksjon. I Rogaland ser vi at spredearealkravet for husdyrgjødsel er en utfordring i husdyrintensive områder. I dette området er mangel på spredeareal en begrensende faktor for å øke produksjonen. Vi trenger mer kunnskap og mer forskning for å løse denne typen utfordringer. 

Det blir også viktig å øke profesjonaliteten i næringen videre fordi bedre agronomi gjør at vi får mer lønnsomhet. Bioforsk har gjennomført en livs-syklusananlyse (LCA-prosjektet). Her pekes det på at avlingsøkning som primært kommer gjennom bedre agronomi, som for eksempel riktig gjødsling, er gunstig både for bondens økonomi og for miljøet. AGROPRO er et annet spennende forskningsprosjekt som har som mål å øke kunnskapen om hva som i dag bestemmer lønnsomhet og produktivitet på gårdsbruk, og hvilke faktorer som er avgjørende for framtidig produktivitet. 

Prosjektet tar blant annet sikte på å velge ut gårdsbruk som i dag ikke utnytter avlingspotensialet og undersøke hvilke forbedringer i agronomi som skal til for å øke avlingene. Norsk Landbruksrådgivning er involvert i prosjektet – noe som legger et godt grunnlag for at forskningsresultatene kommer til nytte hos gårdbrukerne. Dette synes jeg er et svært spennende prosjekt som jeg har store forventninger til. 

3.Behov for store investeringer: På mange gårder er det behov for å gjøre store investeringer i ny driftsbygning dersom driften skal videreføres. Dette kan bety at det må gjøres store og kostbare investeringer. Vi vil gjennomgå investeringsvirkemidlene og se om innretningen og bruken av dem er gode nok. 

For at regjeringen skal lykkes med å nå sine mål om økt matproduksjon, bedre lønnsomhet, fortsatt høy effektivitet og landbruk over hele landet er vi avhengig av forskning og utvikling. Norge er et langstrakt land med store geografiske og klimatiske forskjeller. Vi har hatt og vil fortsatt ha ekstremvær og endringer i klimaet som gjør at vi fortløpende må omstille oss og ta i bruk ny kunnskap og teknologi. For å møte denne utfordringen trenger vi økt kunnskap om hvordan matproduksjonen påvirkes og hvordan ulike produksjoner i ulike landsdeler kan tilpasses. I dette ligger både utfordringer og muligheter: 

• Kunnskap innen agronomi, sortutvikling og plantehelse vil være sentralt for å sikre økt produktivitet og bedre utnyttelse av eksisterende landbruksareal. Det er store variasjoner i avlingsutbytte mellom ulike gårdsbruk – kunnskap skal sikre at dette avlingspotensialet blir utnyttet.
• Forskning skal også synliggjøre potensielle muligheter for norsk landbruk som følge av endringene i klimaet: avlingene kan økes, eksisterende plantesorter kan få økt utbredelse og nye plantesorter kan tas i bruk. Dette kan gi økt produksjon og styrket lønnsomhet hos bonden. 

De mange sterke forskningsmiljøene vi har, gir meg tro på at norsk landbruk får den kunnskapen de trenger - vi må forsikre oss om at resultatene fra forskningen når ut til de som trenger den og kan ta den i bruk. Samtidig vil landbruks- og matforskning legge et viktig grunnlag for omstilling, verdiskaping og økt konkurransekraft i den landbaserte delen av norsk næringsliv. 

Det arbeidet våre forskningsaktører gjør og skal gjøre de neste årene blir avgjørende for at vi greier å skape mer lønnsomhet og effektivitet i landbruket og økt matproduksjon i Norge. I 2014 skal vi bruke over 600 millioner kroner til forskning på landbruksområdet over statsbudsjettet og forskningsfondet for landbruksprodukter. Jeg er opptatt av hva pengene brukes til, ikke bare hvor mye penger som brukes. Det er et behov for å gjøre klarere prioriteringer og å øke effektiviteten. Jeg har stilt meg følgende spørsmål: 

• Er innsatsen målrettet nok?
• Arbeides det med de rette spørsmålene?
• Når vi målsettingene? 

Jeg vil ta initiativ til en gjennomgang for å se om vi bruker forskningsmidlene som er avsatt til landbrukssektoren over statsbudsjettet på en optimal måte. Jeg mener det er viktig at forskningsinnsatsen blir spisset inn mot det som er mest relevant for det landbruket vi ønsker. Det er mitt ansvar at vi får mest mulig igjen for innsatsen. 

Næringslivet, også på landbruks- og matområdet, må i større grad øke sin finansiering av forskning for å nå totalmålet om at forskningsinnsatsen skal nå 3 pst av BNP innen 2030. Regjeringen ønsker å stimulere til økt innovasjon og mer forskning i det private næringsliv. Dette gjør vi ved å forbedre Skattefunn og gaveforsterkningsordningen, samt styrke brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og nærings-PhDer. 

Norsk forskning kan også bidra til å løse globale utfordringer
Forskning på landbruks- og matområdet er avgjørende for å løse globale utfordringer knyttet til befolkningsvekst, matforsyning, klimaendringer, energi og helse. Norske fagmiljøer kan gi viktige bidrag til forskning internasjonalt, men har også selv et stort utbytte av internasjonalt samarbeid. Jeg vil berømme Bioforsk for deres aktive rolle i samarbeid med blant annet Kina og India på dette området.   

Kina er i ferd med å bli verdens ledende forskningsnasjon. Deres fremste forskningsinstitutter er i høyeste grad likeverdige partnere og svært attraktive å samarbeide med – for å hente hjem impulser og kunnskap. 

Matsikkerhet, bærekraftig landbruk og bioøkonomi, har fått en sentral plass i EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. I desember kom de første utlysningene fra det nye rammeprogrammet. Programmet vil ha et samlet budsjett på 77 mrd euro i løpende priser – dette gjør Horisont 2020 til verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. 

Jeg vil utfordre alle institutter innenfor vår sektor til å bli flinkere til å utnytte mulighetene som EUs rammeprogram gir for å styrke norsk forskning og kunnskapsutvikling ytterligere. 

Jeg har store ambisjoner om et mer levedyktig og framtidsrettet norsk landbruk - det er behov for en modernisering og forenkling. Videre framover vil Bioforsk og våre andre landbruks- og matfaglige forskningsmiljøer spille en viktig rolle i å bistå næring og forvaltning med målretta og nødvendig kunnskap. Framtidig forskning skal sikre et robust norsk landbruk med økning i leveransene fra de ulike produksjonene. 

Jeg fant et ordtak av Johann Wolfgang von Goethe om forskning som jeg synes passer godt å avslutte med: 

Man må holde fast ved troen på at det ubegripelige kan begripes, ellers ville man ikke forske. 

Hold troen oppe, og lykke til med konferansen og den videre innsatsen for et kunnskapsbasert og framtidsrettet norsk landbruk!