Regjeringens 100 dager er over – hva nå?

Knapt noen gang har interessen for landbrukspolitikk vært større enn etter regjeringsskiftet. Jeg har registrert at også denne konferansen er bedre besøkt enn i fjor. Fokuset på landbrukspolitikk gir oss en unik mulighet til å få frem alt det positive som skjer i norsk matproduksjon. Jeg synes at næringen kan bli mer foroverlent og fokusere mer på muligheter og mindre på begrensninger. Jeg er stolt av å få være statsråd for en viktig næring med stor verdiskaping og som sysselsetter rundt 90 000 mennesker over hele landet. 

De første 100 hundre dagene brukte jeg til å reise rundt i hele landet og skaffet meg en første oversikt over lokale muligheter og utfordringer. Jeg har hatt mange møter med grasrota, bønder og produsenter, næringsorganisasjoner både innenfor jordbruk og skogbruk, matindustri, dagligvarekjedene og andre med tilknytning til sektoren jeg har ansvaret for. Til tross for at vi ikke er enig i alt er jeg glad for å ha en god tone med næringen. 

Vi sier i samarbeidsavtalen med KrF og Venstre at vi skal legge vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet. Jeg har respekt for næringsdrivende og vil gjennomføre endringer på en måte som i størst mulig grad ivaretar næringsdrivendes behov for rimelig forutsigbarhet om rammebetingelser. 

Hva er så status for landbruket etter 8 års rød-grønt styre?

• Det har forsvunnet 8300 bruk
• Avstanden mellom bondens inntekt og andre grupper har økt
• Gjennomsnittsbruket mottar mer i overføringer fra staten enn det har i netto arbeidsinntekt.
• 50 000 dekar med jord har blitt omdisponert
• Sjølforsyningsgraden har sneket seg under 40 prosent og er den laveste noensinne  

Dette er ikke mine ord men hentet fra sentralstyremedlem i Senterungdommen Magnus Weggesruds innlegg ”på tide å være ærlige” som han har hatt på trykk i mange aviser. Han skriver også at den statlige detaljstyringa har overtatt hele jordbruksnæringa og at Senterpartiets jordbrukspolitikk de siste åra ikke har fungert. 

Jeg har for å være ærlig til gode å snakke med noen som er fornøyd med dagens situasjon, men like fullt er redselen for endringer stor. Regjeringen mener det er helt nødvendig å øke lønnsomheten i landbruket. Grepene vi skal gjøre skal legge til rette for det. 

De 100 første dagene er over. Hva nå? Jeg rekker ikke å komme innom alt vi skal gjøre på den tiden jeg har til rådighet derfor har jeg valgt å konsentrere meg om noen temaer: 

Punkt 1)
Et helt sentralt element for denne regjeringen er å styrke eiendomsretten til norske bønder og skogeiere. Vi har allerede sendt på høring et forslag om å oppheve priskontrollen på landbrukseiendommer slik at man skal få betalt markedspris på lik linje med de som eier leiligheter eller hus. Jeg har merket meg at deler av næringen er i mot. Det er imidlertid ingen som tvinges til å ta markedspris dersom man skal selge en landbrukseiendom. Dersom man støtter dagens prinsipper og ønsker å legge til grunn en lavere pris enn markedspris vil det videre være full anledning til det. Men jeg mener at de som ønsker å få markedspris skal ha anledning til å ta ut dette. 

Vi skal følge opp med forslag om å fjerne konsesjonslov og boplikt. Man får ikke mer bolyst av boplikt og jeg ser ingen grunn til at det offentlige skal avgjøre hvem som skal få lov til å oppfylle drømmen om å flytte til et gårdsbruk på landet. Vi skal også se på fradelingsbestemmelser i jordloven for å stimulere til at omsetningen av jord økes fra gårdsbruk ute av full drift til dem som er i full drift. Ved å få ned andelen leiejord, som i gjennomsnitt er på rundt 40 prosent (høyere i noen fylker), kan vi få mer produktive arealer fordi man ivaretar jorden bedre om man eier enn om man leier. Man vasker ikke leiebilen, ei heller steller man vanligvis andres jord like godt som sin egen. 

Punkt 2)
Som dere kanskje har fått med dere i nyhetene i dag vil vi ta initiativ til å nedsette en arbeidsgruppe for å gjennomgå markedsregulatorrollen som samvirkene har. Dette er også i tråd med det Matvarealliansen har gitt innspill om der både Tine og Nortura er representert. 

For denne Regjeringen er det et mål å legge til rette for sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien. Konkurranse bidrar til effektivisering og nyskaping. Det er bra både for forbrukere og skattebetalere, som er de viktigste målgruppene som vi alle jobber mot. 

Tine og Nortura alene er større enn norsk fiskeindustri på land – målt i antall ansatte. De eies av 15 000 eiere av dem er 10 000 melkeprodusenter og 18 000 kjøtt- og eggprodusenter. De har rundt 11 000 ansatte til sammen og har inntekter på rundt 20 milliarder kroner hver. Dette er en viktig kjerneindustri for hele landet med høy aktivitet i mange kommuner. Det har også kommet mange gode produktinnovasjoner fra landbrukssamvirkene de siste årene. 

Men vi må ikke glemme at landbrukssamvirkene har store markedsandeler og er dominerende i sine markeder. Nortura har en markedsandel på tilførselssiden på mellom 65 og 73 prosen for de ulike kjøttslagene. Tine har en total markedsandel på om lag 81 % av melkeanvendelsen i Norge, målt i volum. Andelen deres på flytende melk er på 85, mens andelen deres på norskprodusert ost er 76. Tine mottar 95 prosent av all melk som blir produseres. 

I motsetning til mine forgjengere de siste åtte årene så mener jeg det er viktig å ta hensyn til de utfordringene som konkurrenter av markedsregulatorene Tine og Nortura fremfører når det gjelder ordningene. 

Hva er så kritikken mot markedsreguleringsordningen slik den fungerer i dag fra ulike hold? 

1. Markedsordningen er omfattende og detaljert
2. Rollen som samvirkekonsernene har som dominerende markedsaktør og markedsregulator hindrer effektiv konkurranse
3. De store samvirkene har problem med å være nøytrale i markedet på grunn av regulatorrollen
4. Vi har hatt og har situasjoner med overproduksjon og underdekning som viser at dagens system ikke fungerer.  

Målsetningen er at regjeringen skal sette ned arbeidsgruppen som skal gjennomgå markedsregulerings­ordningene vi har i Norge i nær fremtid. Arbeidsgruppen skal evaluere effekten av dagens modell. Videre blir det svært viktig å evaluere konkurranseforholdene mellom samvirkene og frittstående aktører. Jeg ønsker en bred og grunnleggende vurdering på om markedsreguleringsordningene skal fortsette i sin nåværende form, om andre instanser skal overta ansvaret og om ordningen bør fortsette. Vi arbeider nå med et mandat for arbeidet i departementet. Målsetningen for arbeidet er å tilrettelegge for økt konkurranse i kjøtt, egg og meierimarkedet. 

Dette er et stort arbeid, som vil ta noe tid og jeg kommer til å sette frist for ferdigstillelse av arbeidet våren 2015. 

Vi kommer til å invitere bondeorganisasjonene og selvsagt Tine og Nortura til å delta i arbeidsgruppen. Men denne regjeringen kommer også til å slippe til andre meninger i landbrukspolitikken som har blitt neglisjert gjennom mange år av den forrige regjeringen og gi dem plass i arbeidsgruppen som skal vurdere dette spørsmålet. Vi vil komme tilbake til disse navnene når arbeidsgruppen presenteres. 

Vi har, både i Norge og utlandet, hatt diskusjoner om konkurransespørsmål lenger ut i verdikjeden. Spørsmålet er hvordan konkurransen mellom leverandørene og dagligvarekjedene fungerer. I Norge har vi hatt to offentlige utvalg som har sett på disse problemstillingene. Regjeringen jobber også videre med disse problemstillingene. Å tilrettelegge for økt konkurranse i sluttleddet av verdikjeden er også åpenbart viktig for denne regjeringen fordi hensynet til forbrukerne er svært viktig. 

Punkt 3)
Det har vært mye diskusjon rundt jordvern. Det er jeg svært glad for fordi jeg er sikker på at økt bevissthet rundt dette spørsmålet vil få betydning for kommunenes arealplanlegging. Denne regjeringen er opptatt av å sikre et strengt jordvern men det må balanseres mot samfunnshensyn. Vi har store ambisjoner om å bygge landet blant annet gjennom økt satsing på vei og jernbane. Jeg mener at en kommunereform er viktig for å redusere behovet for omdisponering av matjord. Det fører til bedre arealplanlegging og gir mulighet for å bygge opp fagmiljøer og kompetanse. Ikea-saken har blitt et symbol som Sp har snakket mye om. Noen vil kalle det å kaste stein i glasshus når det samme partiet godkjente omdisponering av 400 dekar matjord i Trondheim, altså 6 ganger Ikea-arealet, til næringsareal slik at blant annet Rema 1000 kunne bygge nytt sentrallager. 

Jeg er sikker på at også Felleskjøpet kan skrive under på at jordvern av og til kan være krevende. Jeg viser da til byggeprosjektet i Etne der Felleskjøpet i Agder/Rogaland skal bygge ned 43 dekar matjord for å følge opp kravet fra sine medlemmer, altså norske bønder, om å styrke medlemmenes økonomi. 

Forberedelsene til årets jordbruksforhandlinger er i gang og jeg ser frem til å presentere noen forenklinger og grep som gir mulighet for økt lønnsomhet og produksjon. I motsetning til mine forgjengere de siste åtte årene står jeg på egne bein uten tette bindinger til noen i matbransjen. Dette mener jeg er en forutsetning for å få til gode og nødvendige endringer. Jeg er som jeg har sagt tidligere åpen for innspill fra næringen på hvilke grep dere mener er nødvendig for å få til forenkling og økt konkurranse i hele matverdikjeden. Jeg ser frem til å ha en god dialog med næringen også videre. Vi er ikke enig om alt, men vi enig om at det er viktig å snakke godt sammen. Vi er også enig om målet som er å skape en mer lønnsom og effektiv matproduksjon i årene som kommer.