Regjeringens mål for korn- og kraftfôrpolitikken

Takk for invitasjonen til å snakke om korn og kraftforpolitikk. 

Etter valget har det vært en stor interesse for landbrukspolitikk. I tillegg til de vanlige temaene som har vært diskutert i de tusen hjem som : eldreomsorg, justispolitikk, samferdselspolitikk, har det igjen blitt interesse rundt landbrukspolitikken. Faktisk er interessen større enn noen gang før. Jeg synes det er utrolig artig at hvor enn jeg kommer settes det nye deltakerrekorder. Ikke minst møtet på Jæren på mandag med 700 i salen, mer enn noen gang tidligere også under landbruksdebattene i forbindelse med EU kampen på 1990-tallet. Jeg registrerer at også årets kornkonferanse har rekordoppslutning med om lag 300 deltakere.  

Denne konferansen gir en god anledning til å sette søkelys på korn- og kraftfôrpolitikken som er en meget sentral del av landbrukspolitikken. 

Regjeringen har i vår politiske plattform målsetninger om å legge til rette for en effektiv, lønnsom og økt matproduksjon. Når du har vokst opp på Sunnmøre som jeg har gjort, på et lite melkebruk, får du inn respekten for næringsdrivende så å si gjennom morsmelken. Regjeringen vil gjennomføre endringer på en måte som i størst mulig grad ivaretar næringsdrivendes behov for rimelig forutsigbarhet om rammebetingelser. Respekten for bondeyrket og verdien av å produsere mat har jeg fått inn både gjennom morsmelken og kumelken som vi vokste opp på rett fra melketanken. 

Så til kornproduksjon:
Regjeringen vil at norsk kornproduksjon fortsatt skal spille en viktig rolle som bidrag til norsk matforsyning og matvaresikkerhet. Fôrkornproduksjonen er råvare i kraftfôret til husdyra og matkornproduksjonen er grunnlaget for norsk matmelproduksjon og norskproduserte brød- og bakervarer. 

Jeg synes utviklingen av kornproduksjonen i Norge er en fasinerende historie: 

Før 1970 var det svært liten matkorndyrking i Norge. Vi måtte importere det matkornet vi hadde behov for. Selv om prisene har variert, har det heller ikke tidligere vært problemer for Norge å få importert det kornet vi har hatt bruk for. 

Kornproduksjonen i Norge var sterkt økende fra 1970 og til 1991 da det norske kornarealet var på sitt høyeste. Fra 1991 og fram til 2013 har kornarealet vært fallende og blitt redusert med totalt om lag 750 000 dekar. I perioden 2005 til 2013, under rød-grønt styre er kornarealet redusert med 11 prosent eller 350 000 dekar. 

Gjennomsnittelig kornproduksjon det siste tiåret var for første gang på lenge litt lavere  enn tiåret før, særlig på grunn av reduksjon i kornarealet, men også fordi avlingsøkningen per dekar har avtatt. I gode avlingsår er Norge så godt som selvforsynte med matkorn. 

På grunn av utfordringer med forurensing og avrenning i enkelte deler av korndistriktene, har kornarealer blitt graslagt. Det har også vært ønsket politikk å stimulere til storfekjøttproduksjon med ammekyr, som igjen har medført omlegging fra korn til gras. På Østlandet er over 200 000 dekar korn erstattet med eng. 

Variasjonen i været gjør at kornproduksjonen varierer mye fra år til år, både totalt og for matkornandelen spesielt.  En illustrasjon på dette er at den norske importen av matkorn har vært høy de siste årene på grunn av dårlige somre i Norge, med lave avlinger og dårlig kvalitet på kornet.

Norge er avhengig av importerte fôrressurser i kraftfôret for å kunne nå målsettingen om en effektiv og økt norsk landbruksproduksjon. Økt andel matkorn, økt etterspørsel etter lyst kjøtt og økende proteininnhold i kraftfôret, har gitt behov for økt import av fôrråvarer de siste årene. Andelen norske råvarer i kraftfôret har derfor vært fallende. Tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser 67 prosent norskandel i 2003 og 62 prosent i 2011. I 2012 var norskandelen kun 55 prosent, på grunn av vanskelige værforhold i 2011 og 2012. 

Hva er så situasjonen internasjonalt? 
Internasjonalt ventes det rekordstor produksjon i 2013-2014, med opp mot 1,95 mrd. tonn korn. Hvete utgjør rundt 38 prosent og mais rundt 47 prosent av den totale kornproduksjonen. 

International Grain Council (IGC) venter at verdens samlede kornproduksjon vil øke med rundt 1,6 prosent årlig fram mot 2018-2019, og passere 2 mrd. tonn i 2016-2017. 

Den globale kornproduksjonen har steget jevnt over mange år, med unntak for noen år på grunn av tørke og avlingsvikt. Det globale kornforbruket har økt i om lag samme takt som økningen i produksjonen. Befolkningsvekst og velstandsøkning bidrar til økning i kornforbruket.    

Internasjonale kornpriser svinger mye, avhengig av blant annet produksjon, lagertall og værutsikter. Produksjonsfallet i 2012 førte til høye priser de påfølgende månedene, men prisene gikk jevnt nedover i 2013 som følge av gode avlingsutsikter. 

Beredskapslagring av matkorn i Norge ble drøftet i 2013 i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2014, blant annet i lys av situasjonen i det globale kornmarkedet. Som en del av budsjettavtalen mellom regjeringen, KrF og Venstre, har Stortinget bedt regjeringen om å utrede behovet for en ordning med kornlager.  

Jordvern har fått stor oppmerksomhet siden ny regjering tiltrådte. Kornarealet utgjør om lag 1 prosent av arealet i Norge. Dette er arealer som vi må ta vare på i størst mulig grad. I tillegg må vi må sørge for høyest mulig produksjon på de arealene vi har til disposisjon. Men også innenfor landbruksnæringen kommer man opp i utfordringer der jordvern må veies opp mot andre interesser. Som landbruks- og matminister er jeg opptatt av et strengt jordvern, der hver enkelt arealsak må veies opp mot samfunnets interesser. Denne regjeringen har en ambisjon om å bygge landet, blant annet gjennom utbygging av veier og jernbane. Ikea- saken har fått stor oppmerksomhet til tross for at det ikke burde være noen overraskelse at denne regjeringen ville følge opp det vi lovte i valgkampen. Det er påfallende at det ikke var store diskusjoner når Sp og den forrige regjeringen blant annet tillot Rema 1000 å bygge ut 6 ganger så stort areal i Trondheim.  

For å få økt norsk kornproduksjon, vil det bl.a. være viktig med tiltak som kan bedre arealproduktiviteten. Her må kornprodusentene selv ta ansvar, men også rådgivingstjenesten og forskningen har viktige oppgaver. Det er behov for kunnskapsoppbygging og kunnskapsformidling for å øke produktiviteten, blant annet gjennom forbedret plantemateriale, sortstilpassing, tiltak for å bedre jordkvaliteten og god dyrkingspraksis. Her spiller blant annet Graminor en viktig rolle. 

Vi kan få mer produktive arealer ved å få ned andelen leiejord, som i gjennomsnitt er på rundt 40 prosent. Jorda blir som regel bedre ivaretatt om man eier enn om man leier. Derfor vil regjeringen se på fradelingsbestemmelsene i jordloven for å stimulere til at omsetningen av jord økes, fra gårdsbruk ute av full drift til dem som er i full drift. 

På Landbrukssamvirkes konferanse nylig orienterte jeg om at regjeringen i nær framtid vil sette ned en arbeidsgruppe som skal gjennomgå markedsreguleringsordningene. Dette vil også omfatte kornsektoren, der Norske Felleskjøp har markedsreguleringsansvaret. 

Jeg ønsker en bred og grunnleggende vurdering av om markedsreguleringsordningene skal fortsette i sin nåværende form, om andre instanser skal overta ansvaret og om det er behov for å drive markedsregulering. Vi arbeider nå med et mandat for arbeidet i departementet. 

Dette er et stort arbeid, som vil ta noe tid. Jeg kommer til å sette frist til våren 2015 for ferdigstillelse av arbeidet. Vi kommer til å invitere bondeorganisasjonene og landbrukssamvirket til å delta i utvalget, men vil også gi plass i utvalget til andre meninger i landbrukspolitikken. Dette kommer jeg tilbake til når utvalget presenteres. 

Forberedelsene til årets jordbruksoppgjør er i gang. Korn- og kraftfôrpolitikken er en viktig del av jordbruksoppgjørene og slik vil det være i år også. 

Lønnsomhet i produksjonen er avgjørende for kornprodusentene, som for andre næringsdrivende. Og de har selv ansvar for egen inntekt. Offentlige myndigheter kan bare gi jordbruket inntektsmuligheter gjennom de rammebetingelser som utformes. Jeg mener det skal lønne seg å være en dyktig bonde. Vi må se på om virkemidlene i tilstrekkelig grad stimulerer til å ta ut høyere avlinger, jf. regjeringsplattformen om å gjøre budsjettstøtten mer produksjons- og mindre arealavhengig innenfor rammene av internasjonale regelverk. Dette vil også komme heltidsbønder til gode. 

Men man må ta hensyn til flere enn kornprodusentene når kornprisene vurderes: 

• Man må ta hensyn til husdyrprodusentene. Kraftfôrkostnadene utgjør ca en tredjedel av driftskostnadene i jordbruket og har betydelig påvirkning på husdyrprodusentenes konkurransekraft.
• Man må ta hensyn til konkurransesituasjonen for bakerbransjen. Denne bransjen møter tøff internasjonal konkurranse gjennom en betydelig import av halvfabrikata brød og andre bakervarer. 

Et helt verdikjedeperspektiv må legges til grunn når kornprisene skal vurderes!

Forkornprisene må fastsettes i avveiinger mellom lønnsomhet i fôrkornproduksjonen på den ene siden og hensynet til kostnadene i husdyrholdet på den andre siden.

Matkornprisene må fastsettes i avveiinger mellom lønnsomhet i matkornproduksjonen sett opp mot hensynet til konkurransesituasjonen for bakerbransjen. 

Og så har vi en rekke virkemidler innenfor korn- og kraftfôrpolitikken, i tillegg til priser, som må vurderes i forbindelse med jordbruksoppgjøret. Noen av de viktigste er prisnedskrivingstilskudd korn, matkorntilskudd, frakttilskudd for korn og kraftfôr og areal- og kulturlandskapstilskudd. 

Regjeringen vil som tidligere nevnt legge til rette for en effektiv og lønnsom matproduksjon, herunder produksjon av korn. Dette vil vi komme nærmere tilbake til under vårens jordbruksoppgjør. 

Jeg er som jeg har sagt tidligere åpen for innspill fra næringen som gir mulighet for økt lønnsomhet og produksjon og forenkling. Jeg ser fram til å ha en god dialog med næringen også videre.