Gratulerer med samefolkets dag!
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 06.02.2015
Den samiske reindriften er en viktig hjørnestein i flere lokalsamfunn fra Røros i sør til Honningsvåg i nord. Næringen leverer god mat av høy kvalitet, tilbyr gode opplevelser, og er en berikelse på flere måter. Reindriften har et unikt tilbud til alle mennesker i alle aldre, fra de minste til de eldste. Reindriften har også et stort potensial for å utvikle sin næring, og det er for tiden stor etterspørsel etter reinkjøtt. I tillegg til å utvikle produkter knyttet til selve reinen, kan næringen videreutvikle tjenester innenfor reiseliv og samisk kulturformidling, innenfor læring og innenfor omsorg. Dette er en næring som har mye å by på. Derfor er jeg stolt over å kunne kalle meg reindriftsminister på en dag som denne!
Jeg har tidligere snakket mye om utfordringene til denne næringen. De er komplekse og har bidratt til uro og usikkerhet hos enkeltreineiere. Jeg har forståelse for at reintallstilpasningen i Finnmark kan oppleves vanskelig for enkeltutøvere og deres familier. Samtidig mener jeg at det på sikt vil tjene alle at reintallet kommer på fastsatt nivå. Ikke minst vil næringens omdømme styrkes betydelig når dette skjer! Jeg har også stor tro på at vi kan løse dette problemet sammen. De fleste reineiere har redusert i tråd med pålegg, og vi fra myndighetenes side vil sørge for at de andre også følger opp.
Det har vært hevdet at dersom rettighetene til vinterbeitene i indre-Finnmark var avklart, ville vi ikke hatt et reintallsproblem – da ville alle visst hvor mye rein de kunne ha. Det pågår nå et arbeid, sammen med blant annet Sametinget og NRL, med sikte på å finne løsninger, slik at reindriften kan få avklart interne rettighetsspørsmål gjennom Jordskifteretten. Jeg ser fram til at denne arbeidsgruppen legger frem sine vurderinger og forslag.
Likevel gjenstår det et problem med fordeling av beiter og rein som må løses – og det må næringen selv ta styringen på. I dag er næringen i en svært heldig situasjon, da det er er mange unge som ønsker å ha rein, og som ønsker å ha tilknytning til reindriften. Jeg har reist en del i Finnmark og fått treffe flere reindriftsutøvere. En av mine beste arbeidsdager i departementet var da vi besøkte en vintersiida i Karasjok i 2014. Det er imidlertid på det rene at det ikke er nok beiter til at enhver kan ha like mange rein. Heltidsutøveren må være der for å sikre næringens fremtid. Samtidig er heltidsutøveren også avhengig av reindriftskompetansen til dem som har vokst opp i næringen, men lever av annet arbeid. Det er derfor viktig at de ulike reineierne finner en reintallsfordeling internt som ivaretar de ulike hensynene på en god måte.
Jeg har stor tro på at reindriftsnæringen kan klare dette viktige arbeidet. Resultatet av felles anstrengelser, og en løsningsorientert tilnærming, vil være et livskraftig reindriftssamfunn som har sin selvsagte plass i det norske samfunnet.