Norsk Designråd 50 år

*Sjekkes mot fremføring*

Kjære alle sammen. 

Tusen takk for invitasjonen. Som nyslått næringsminister er det veldig hyggelig å være her og feire 50-årsdagen for Norsk Designråd. 

Designrådet har gjennom 50 år bidratt til sterk norsk konkurransekraft og norske suksesshistorier. Det er virkelig verdt å feire!

  

Oljekongen Rockefeller mente at oppskriften på suksess var:

”Get up early, work hard – and strike oil”,

Denne oppskriften har vi fulgt i Norge:

• Vi er produktive; vi står opp om morgenen og jobber hardt;
• vi har funnet olje, som vi klarer å forvalte på en forsvarlig måte;
• og vi gleder oss over at vi har et konkurranseutsatt næringsliv som leverer råvarer og produkter som verden etterspør. Og det er her jeg kommer inn.

Norges posisjon og våre fortrinn vil ikke vare evig.

• Konkurransen er hard på verdensmarkedet.
• Kostnadsnivået er høyt i Norge.
• Problemer i nære markeder gir lavere etterspørsel som setter fastlandsbedriftene på prøve.

Et veldig viktig bidrag for å øke nyskapingen i norske bedrifter er den herværende 50-årsjubilant. 

Undersøkelser Designrådet har gjort viser at bedrifter som jobber strategisk med design som verktøy, er dobbelt så innovative som andre bedrifter.

• Design kan gi produkter merverdi og hjelpe til å forsvare kostnadsnivået vi har i Norge.
• Design skaper gode og innovative løsninger for et bredt norsk næringsliv. 
• Design kan gi Norge flere ben å stå på når oljealderen fases ut.

Derfor har Norge alt å vinne på å dyrke design som innovasjonsverktøy. 
 

I dag er det femti år siden Kong Olav stod for den høytidelige åpningen av Designrådets forløper, Norsk Designcentrum. 

Det nye Norsk Designcentrum – med C – skulle:

 ”fremme god industriell formgivning av norske industriprodukter, med henblikk på å gjøre norsk industri mer konkurransedyktig i inn- og utland”.

50 år er lang tid:

• Fra Kings-Bay og Kennedy-attentatet i 1963 til en høst med ny regjering i Norge og Obamacare-krangel i USA.
• Fra å spille ”I want to hold your hand”[1] på platespiller, til å se og høre ”What does the Fox say” på Youtube
• Og ”Kaffefuglen” i Oslo med oppstart i 1963, har gått fra å være spesialforretning for kaffe og te, til å leve i beste velgående som kaffebar, cocktailbar og vintage interiørbutikk, med egen filial i Tokyo i dag.

Som Kaffefuglen er formålsparagrafen for Norsk Designcentrum fortsatt like aktuell!

I møte med stadig hardere konkurranse i 1963 ble det lagt vekt på design og kvalitet for å få norske produkter til å hevde seg i internasjonal konkurranse. 

50 år er lang tid – men formålet er fortsatt gyldig:

Konkurranseevne overfor utlandet er dét som gjør norsk økonomi levedyktig.

Og innovasjon og produkter med unik form og funksjon er fortsatt oppskriften på slik konkurranseevne. 

Etter min mening er design et av våre aller viktigste redskap når vi skal skape et konkurransekraftig næringsliv for fremtiden. 

 

God design handler om funksjonalitet, om gode løsninger, om gode prosesser.

I tillegg handler det om form – om estetikk.

Og først og fremst handler det om folk, ikke ting.

Det handler om gode løsninger i avgjørende situasjoner i folks liv:

• God design og arkitekturløsninger kan gjøre at teltleirene for syriske flyktninger fungerer som de skal;
• det kan bidra til at diker kan settes raskt opp ved flom;
• det kan gi enklere tilgang på lys til lekselesing i fattige områder av verden.

Og det handler om gode løsninger i hverdagene våre, som:

• kontorstolen som gjør at ryggen tåler en arbeidsdag;
• hvordan skriften på huskelappen fra departementet ser ut;
• og hvordan stien opp til Fløyen og rundt Sognsvann dag etter dag skaper trivsel og tåler slitasje fra turgåere og joggere.

 

Design kan også svare på mange av samfunnsutfordringene vi står i. 

• Miljø- og klimaspørsmål som krever handling
• Demografiske utfordringer, med en gråhåret befolkning i vest, samtidig som andre må sørge for å gi sine unge muligheter for fremtida.

Disse utfordringene gir muligheter for norske designere.

Design er antagelig et av våre fremste verktøy, når vi skal lage en bedre og mer effektiv offentlig sektor for fremtiden.

Her har Designrådet blant annet spilt en rolle gjennom DIP – Designdrevet innovasjonsprogram.

Vi ser også eksempler på nyskapende design innen klimavennlige løsninger i Norge.

Biota Guard lager løsninger til olje og gassindustrien for overvåking av havområdene. Sammen med de største aktørene, og med sterkt brukerfokus, vil de lage løsninger som integrerer miljødata og operasjonell data. Dette skal kunne gi tidlig varsling og bedre støtte for beslutningene som tas på norsk sokkel.  

Slik skapes fortrinn på nye markeder. Og disse fortrinnene har noen ganger også svært positive samfunnseffekter.

 

Det finnes også mange flere gode eksempler på at Norsk designråd gjennom Merket for god design og DIP-midlene i en årrekke har gitt velmente dytt i retning god design i Norge:

• Vinneren av hedersprisen for norsk design i 2013, Postbilen Loyds Paxter er et kinderegg: Miljøvennlig, morsom og med markedspotensial langt utenfor Norge.
• Den oppgraderte Ruter-applikasjonen på Iphone gjør det enkelt å sjekke rutetider og kjøpe billetter til Oslo-kollektivtrafikken
• Og den avanserte skipsbroen Ulstein Bridge Vision er et stjerneeksempel på at man bryter veletablerte barrierer mellom ingeniører og designere. Det blir heldigvis mer og mer vanlig.  

 

Et særpreg ved god design er tidløshet. Som god musikk skal god design tåle tidens tann. 

Slik er det med designklassikerne, som kan tas frem fra tiår i glemsel, for så å selge som aldri før.

Min nye arbeidsplass i Nærings- og handelsdepartementet inneholder blant annet nye og gamle møbel- og interiørklassikere.

Både Sven Ivar Dysthes stol Popcorn fra 1968 har fått en plass, sammen med pendel-lampen Dokka. 

Men en av de kanskje mest folkekjære klassiker-kjenningene, en likevel ikke en del av innredningen på våre kontorer.

Da tenker jeg på Tripp-Trapp-stolen, hvor mang en urolig pode har blitt plassert ved middagsbordet. ”Stolen vokser med barnet”, sies det.

Som dere sikkert er kjent med, vant Tripp Trapp og Stokke, i fjor gjennom i Høyestrerett for sin sak om å hindre andre å imitere stolen.

Tripp Trapp har vist oss at en stol ikke bare er en stol, det kan faktisk være et tidløst åndsverk. 

Og igjen, design handler om folk – også små folk – ikke ting.

 

• I 1963 startet vi Europas største senter for design i Norge.
• I dag har vi et av de største designrådene i Europa.
• Gjennom årenes løp har 1300 innovative prosjekter mottatt merket for god design.

Hva vil vi vise til i 2063? 

Det er uansett hevet over tvil at design vil fortsette å være viktig for fremtidig norsk verdiskaping i mange hundreår til. 

 

Helt til slutt synes jeg at jeg må snakke om elefanten i rommet.

Den foreligger et forslag om sammenslåing av Norsk Designråd og Norsk Form. Arbeidet med dette er allerede satt i gang. 

Etter å ha snakket med Kulturministeren er vi blitt enige om å se grundig på forslaget. Vi vil sikre oss at prosessen blir god og bidrar til å styrke virksomheten.

  

Og i kveld skal vi uansett juble for Norsk Designråd med fest og feiring. 

I et halvt hundreår har Norsk Designråd arbeidet for å inspirere næringslivet til å investere i designmetodikk for å øke konkurranseevne og lønnsomhet. 

Så lykke til med 50 nye – fylt med iherdig arbeid for god, norsk design og styrket konkurransekraft for næringslivet 

Jeg ser fram til å følge dere i alt deres videre arbeid med å ruste norsk næringsliv for framtiden.

Takk for oppmerksomheten

---