17. mai i Den norske klub, London

*Sjekkes mot fremføring*

Kjære alle sammen,

La meg få begynne med å gratulere dere med dagen!
Én ting er at grunnloven vår er 200 år og at vi feirer en av de største 17. mai-feiringene siden 1814.
Men jeg vil også få gratulere 17. mai-komiteen, Den norske klub og hele det norske miljøet i London med en fantastisk flott gjennomføring av dagen.
Her er det mange som har bidratt og som har stått på for at vi har fått en minneverdig feiring av 200 år med egen grunnlov.

Når vi feirer 17. mai er det gjerne demokrati, frihet, fellesskap og de liberale verdiene fra Grunnloven vi tenker på.

Vi feirer et dokument og verdiene som ble nedfelt der – men vi feirer også den konstitusjonelle og demokratiske utviklingen over 200 år.

For selv om Grunnloven av 1814 var et godt fundament for århundrene som lå foran, så var den ikke fullkommen. Videreutviklingen av den har vært et kontinuerlig arbeid.

Takket være den siste paragrafen i loven – paragrafen som åpner for at Grunnloven – om nødvendig – kan endres gjennom vedtak i det demokratisk valgte Stortinget – så har vi hele tiden kunnet ta tak i mangler ved loven og tilpasset de til vår tid.

Blant annet førte dette til at vi fikk innført kvinnelig stemmerett i Norge for 101 år siden.
- Nesten 60 år før de kom fram til at det samme var fornuftig også i Sveits.
- Og nesten 70 år før kvinner fikk lov til å bli medlemmer i Den norske klub her i London!
Jeg velger å tro at innflytelse fra moderlandet Norge kan ha spilt en positiv rolle her…

***

Storbritannias støtte viktig både i 1814 og i 1905

Tidligere i dag snakket jeg om hvor viktig Storbritannia har vært for Norge – ved flere korsveier.

Storbritannia hadde et ord med i laget i stormaktspillet som førte til at Norge i løpet av 1814 gikk fra å være et lydrike under Danmark og til å bli en stat med egen grunnlov – nå i en svak personalunion med Sverige.

Som handelsminister synes jeg det er spesielt interessant å se på hvordan utviklingen av det norsk-britiske økonomiske samarbeidet påvirket den norske veien mot full selvstendighet i 1905.

Norge var på 1800–tallet en stor handelsnasjon, og fra 1850 og utover en stor sjøfartsnasjon – ikke minst takket være det at britene opphevet navigasjonsakten i 1849. På denne tiden var Sverige proteksjonistiske, mens Norge hadde utvidet sine handelsområder fra Europa til Amerika, Afrika og Asia.

Norge fikk et økende behov for internasjonal tilstedeværelse gjennom konsulater som kunne ivareta våre økonomiske interesser. Det svensk-norske konsulatvesenet holdt ikke følge med et ekspansivt norsk næringsliv.
Da saken ble satt på spissen rundt 1905 argumenterte Norge sin sak blant annet i Storbritannia, og Fridtjof Nansen, som var aktiv i debatten og senere ble norsk sendebud hit til London, oppsummerte britenes rolle slik:

”Hvis ikke England hadde været, vilde Norge ikke ha været selvstændigt. Det skyldes ikke mindst Englands støtte, at Norge havde været i stand til at forsvare sin ret.”

***

Kommersielle interesser bakgrunn for nordmenn i London

Det norske miljøet i London har også sin bakgrunn i kommersielle bånd.
På 1800-tallet var det gjerne hit nordmenn kom for å studere shipping – og en gruppe unge studenter stiftet denne klubben en 17. mai i 1887 – angivelig for å få lov til å drikke etter en pubs stengetid!

I dag er London fortsatt viktig for norsk maritim næring, men også finans, energi, IKT og rekke andre sektorer er tungt representert.

Ser vi på Storbritannia som helhet, så finner vi at dette er vår viktigste handelspartner og svært viktig for den norske økonomien. Likedan er Norge viktig for Storbritannia.

Norge er blant annet den klart største utenlandske leverandøren av både gass og fisk til Storbritannia. For å sette dette i perspektiv: vi leverte mer enn 1,8 millioner fiskemåltider til Storbritannia hver eneste dag i 2013.
Og vi leverte 1/3 av all naturgass.

I dag er mer enn 300 norske bedrifter etablert i Storbritannia. Selskapene omsetter for nesten 50 milliarder kroner og har mer enn 15 000 ansatte.

Det er viktig at vi utvikler det nære norsk-britiske forholdet videre.
Da blir nettverk som Den norske klub viktig. Her i Den norske klub har dere en felles plattform hvor dere kan lære hverandre å kjenne og lære av hverandre.
Her kan dere møtes og diskutere felles utfordringer og muligheter.

***
 
Avslutning

Kjære alle sammen,
Det er veldig hyggelig å se så mange feststemte folk her. Samlet for å markere de felles verdiene i grunnloven vår og begivenhetene som fant sted for to hundre år siden.
Men også for å bekrefte at vi er en del av et fellesskap.

Til slutt vil jeg gjerne få utbringe en skål: For grunnlovsjubileet, for 200 nye med fruktbart norsk-britisk samarbeid – og for Den norske klub.

Jeg beklager at jeg ikke kan være med dere utover kvelden. Samtidig er jeg sikker på at dere fint vil greie å gjøre heder på den stolte festtradisjonen her i Den norske klub! Dere har en 17.-maitradisjon å leve opp til!

Igjen gratulerer med dagen – og lykke til med festivitasen!
Takk for oppmerksomheten.

_***_