Bedre offentlige anskaffelser

*Sjekkes mot framføring*

Innkjøpere,
leverandører,
Kjære alle sammen,

Tusen takk for invitasjonen hit til ”Næring i vest”-konferansen og for muligheten til å snakke om et stort og viktig tema; nemlig hvordan vi kan gjøre enda bedre offentlige anskaffelser.

Da vi inntok regjeringskontorene i fjor høst var et av de viktigste målene vi satte oss å skape en enklere hverdag for bedrifter og folk flest.

Vi lanserte våre tre F’er:
Vi skal forenkle, forbedre og fornye:

• Forenkle gjennom å gi bedriftene bedre til tid til det de er gode på: Nemlig å produsere varer og tjenester, større valgmuligheter og å kutte unødvendig byråkrati.
• Forbedre ved å gjøre offentlig sektor mer kompetent, og ressursene skal brukes der de trengs mest.
• Fornye handler om å jobbe smartere, samhandle bedre og ta i bruk mulighetene teknologien gir oss.

Arbeidet er hele regjeringens ansvar – og derfor jobber vi med dette i alle departementene. Noen departementer har imidlertid større ansvar enn andre – Nærings- og fiskeridepartementet er ett av dem.

Som en del av dette hovedprosjektet – å skape en enklere hverdag – så har vi satt i gang et stort arbeid med å forenkle anskaffelsesregelverket:

• For det første; gjennom Forenklingsutvalgets gjennomgang av den særnorske delen av anskaffelsesregelverket.
• Og – for det andre – gjennom departementets arbeid med å innlemme nye anskaffelsesdirektiver fra EU.

Dette er noe jeg skal snakke om i dag.

***

Det offentlige er en betydelig innkjøper
Etter å ha ledet byrådet her i Bergen i ti år, så kjenner jeg mange offentlige anskaffelser fra innsiden.

Og offentlige anskaffelser i Norge er ikke akkurat småtterier:
Det offentlige kjøper varer og tjenester hvert år for 400 milliarder kroner.
Det tilsvarer nesten 15 prosent av Norges BNP!

400 milliarder kroner i året gir makt. Og – som kjent: makt forplikter.

• Det forplikter oss til å profesjonalisere og effektivisere.
• Og det forplikter oss til å sørge for at offentlige anskaffelser foregår på en så sikker, enkel og lite byråkratisk måte som mulig.

Derfor er vi opptatt av å løfte offentlige anskaffelser høyere opp på den politiske agendaen.

***

Det finnes handlingsrom innenfor regelverket

I Nærings- og fiskeridepartementet har vi mottatt en rekke henvendelser fra næringslivet om at offentlige anbudskonkurranser oppleves som rigide og unødvendig ressurskrevende, ja, for enkelte: Fryktinngytende.

Regelverket er ikke perfekt, og dette er noe vi jobber med.
Men samtidig: Det er også viktig at de offentlige innkjøperne ikke stiller strengere krav enn strengt tatt nødvendig.
Det er forskjell på å bygge opera og kjøpe inn kaffe!

I april sendte jeg derfor ut et brev til 1600 offentlige oppdragsgivere.

Der pekte jeg spesielt på tre forhold som innkjøperne bør være særlig oppmerksomme på:
• For det første bør de ikke stille strengere krav til kvalifikasjoner og dokumentasjon enn det som er nødvendig.
• For det andre bør innkjøperne vurdere om det er mulig å dele opp kontrakter slik at også flere mindre bedrifter kan delta i konkurransen.
• For det tredje bør ikke innkjøperne overføre en urimelig stor del av risikoen til leverandørene.
I tillegg til at det kan gi dyrere offentlige anskaffelser, kan det i verste fall føre til at leverandører går konkurs.

Alt dette handler om at offentlige innkjøpere må bruke handlingsrommet i regelverket.
Målet må være enklere anbudskonkurranser både for oppdragsgiverne selv og for næringslivet, og særlig for de små- og mellomstore bedriftene.

***

Forenklingsutvalget
I tillegg til å få innkjøperne til å bruke mulighetene i regelverket, skal reglene forenkles.

Før jul i 2012 ble det oppnevnt et utvalg – Forenklingsutvalget – som har hatt som mandat å forenkle den særnorske delen av anskaffelsesregelverket og gjøre det mer fleksibelt.

Den norske delen av regelverket gjelder for de mindre anskaffelsene:
Terskelverdiene ligger på 1 million kroner for staten, 1,6 million kroner for andre – som for eksempel fylker og kommuner – og 40,5 million kroner for bygg og anlegg.

Med andre ord, disse såkalte ”små anskaffelsene” er langt i fra ubetydelige.
For flertallet av norske bedrifter, er denne delen av regelverket faktisk aller mest relevant.

Grunnen er enkel:
• 99,5 % av alle norske bedrifter har færre enn 100 ansatte, 93 prosent har færre enn ti.
• Små og mellomstore bedrifter er de mest vanlige i Norge!
• Og for disse bedriftene, vil små anskaffelser generelt være mye mer relevante enn store.

Forenklingsutvalget – ledet av advokat Inger Roll-Matthiesen – la fram sin utredning i går etter ett og et halvt år med omfattende og utfordrende arbeid – både når det gjelder rettslige og regulatoriske spørsmål.

Dette er et viktig arbeid av mange grunner.
• For det første er det er regelverk som angår enormt mange enkeltpersoner og bedrifter.
• For det andre – som jeg var inne på; det offentlige anskaffer for store summer årlig. En forenkling og effektivisering av disse prosessene kan gi store besparelser både for oppdragsgiver- og leverandørsiden.
• Og; for det tredje er jeg opptatt av at det offentlige gjør gode anskaffelser. Anskaffelser som gir det beste resultatet for samfunnet – både kvalitetsmessig og økonomisk.

Derfor må regelverket bli enklere å følge. Vi må flytte fokuset fra detaljerte og formalistiske regler, til det å oppnå de beste anskaffelsene og mer effektive prosesser for både oppdragsgivere og leverandører.

Det jeg har fått innblikk i til nå, av hva utvalget foreslår, synes jeg ser ut som spennende forslag. Her er det flere forslag som kan forenkle anskaffelsesprosessene betydelig.

La meg si noen ord om et par av forslagene.

Formålet med anskaffelsesregelverket
På det helt grunnleggende planet foreslår utvalget å klargjøre formålet med anskaffelsesregelverket. Utvalget mener Anskaffelsesloven § 1 bør rendyrkes som formålsbestemmelse – og i større grad skille mellom mål og virkemidler i anskaffelsesretten.

Helt konkret foreslår flertallet i utvalget at det angis et todelt formål med det norske anskaffelsesregelverket:
1. ”effektiv bruk av samfunnets ressurser”, og;
2. ”konkurranse om offentlige kontrakter”.

Prosedyrer
Flertallet i utvalget foreslår også å gå bort fra tradisjonelle anbudskonkurranser for anskaffelser under EU/EØS-terskelverdiene og for visse andre anskaffelser.

Etter dagens regler gjelder det et forhandlingsforbud i anbudskonkurranser: Det er ikke lov til å endre tilbud etter tilbudsfristens utløp.

Dette kan føre til dårligere kontrakter. Ifølge en rapport fra 2012 bruker stat og kommuner årlig 30 til 45 milliarder kroner på feilslåtte bestillinger av varer og tjenester.

Utvalgets forslag innebærer at oppdragsgivere og leverandører nå får mulighet til å snakke sammen etter tilbudsfristen, og tilpasse tilbudene slik at kontraktene blir best mulig.

Jeg synes det er et spennende forslag, men jeg merker meg også at det var uenigheter i utvalget på dette punktet.

Terskelverdier
Flertallet i utvalget foreslår å videreføre den nasjonale terskelverdien på 500 000 kroner for alle kontrakter som er omfattet av regelverket.

Når flertallet ikke ønsker ulike terskelverdier for ulike typer kontrakter, så handler det om forenkling.

Digitalisering
Det er ingen tvil om at det ligger et stort potensial for forenkling og effektivisering i å digitalisere anskaffelsesprosessen.

Det nye anskaffelsesdirektivet fra EU krever at all kommunikasjon som hovedregel skal foregå elektronisk frem til levering av tilbud.
Utvalget foreslår at de samme reglene om elektronisk kommunikasjon innføres også for anskaffelsene under EU/EØS-terskelverdiene, og oppfordrer norske myndigheter til å gjennomføre direktivets regler snarest mulig. EU-fristen er oktober 2018.

Dette er bra, men vil kreve en overgangsordning:
Frem til nye løsninger for elektronisk kommunikasjon er etablert, slik direktivet krever, foreslår utvalget at oppdragsgiver selv skal bestemme valg av kommunikasjonsmidler.
Når det gjelder levering av tilbud, foreslår utvalgets flertall at e-post skal være et tillatt kommunikasjonsmiddel.

Dette er bare noen av forslagene fra utvalget.
Vi i departementet er godt i gang med å sette oss svært grundig inn i rapporten – som vil bli lagt ut på høring.

Jeg ser frem til å få innspill i høringsrunden.
Her håper jeg dere vil benytte muligheten til å påvirke!

***

Nye EU-direktiver
Så til de nye EU-direktivene.

EU vedtok 3 nye anskaffelsesdirektiver i februar i år:
1) direktiv om offentlige anskaffelser,
2) direktiv om innkjøpsregler innenfor forsyningssektorene,
3) og direktiv om konsesjonskontrakter.

Prosessene med å fornye EU-regelverket startet i 2011.
Norske myndigheter har tatt aktivt del i prosessen.
Frist for å gjennomføre direktivene er i april 2016.

Bakgrunnen for endringene var ønske om enklere og mer fleksible regler, samt å klargjøre rettstilstanden på enkelte punkter.

Det er også lagt vekt på at reglene skal gi små og mellomstore bedrifter lettere tilgang til offentlige kontrakter og at oppdragsgivere på en enklere måte skal kunne ta hensyn til miljø, innovasjon og sosiale forhold.

La meg gå litt i detalj om noen av endringene:

Mange er kritiske til anskaffelsesregelverkets omfattende krav til dokumentasjon for at leverandøren er egnet til å utføre kontrakten som lovet.

Som en nyvinning innføres en regel om at leverandøren skal levere en egenerklæring, som foreløpig bevis på at det ikke foreligger avvisningsgrunner og at leverandøren oppfyller kvalifikasjonskrav og utvelgelseskriterier.

Oppdragsgivere kan likevel velge å be om dokumentasjon på ethvert stadium i prosessen. Dokumentasjon skal innhentes fra vinneren av kontrakten.

Videre åpnes det for at oppdragsgiver i større grad kan be om ettersending av dokumentasjon som mangler i tilbudet fra leverandøren. Dette gjør at vi vil få færre situasjoner hvor leverandører må avvises på grunn av mindre ”slurvefeil” – slik vi så et eksempel på i tilfellet med Havforskningsinstituttet og Kleven verft i fjor.

Havforskningsinstituttet her i Bergen lyste ut en kontrakt på 1,4 mrd. kroner for et nytt forskningsskip.

Det var snakk om et spesialisert skip, som skal gå i is og hardt vær.
Da er det selvsagt viktig å kunne velge mellom flest mulig gode og kvalifiserte søkere.

Men ingen av verftene som leverte tilbud, greide å holde seg innenfor regelverket. Blant annet måtte tilbudet fra Kleven verft sendes i retur.
Det manglet nemlig nummer på forsiden av en konvolutt!
Et så rigid system er vi ikke tjent med.

Direktivet inneholder også – som jeg var inne på – et pålegg om elektronisk kommunikasjon – fra kunngjøring til levering av tilbud.

Gjennomføringsfrist for dette er (som nevnt) oktober 2018.
Vi sikter oss inn på gjennomføring i Norge allerede i 2016/2017. Samtidig vil vi vurdere om det skal kreves fullelektroniske anskaffelsesprosesser.
 
Av andre viktige endringer er:
• En forenklet prosedyre for kommuner og andre ikke-statlige myndigheter.
• Unntaket fra anskaffelsesverket for samarbeid mellom offentlige aktører tas inn i regelverket. Dermed tydeliggjøres rettstilstanden.
• At direktivene stiller krav til overholdelse miljøkrav, sosiale krav og arbeidsrettigheter i offentlige anskaffelser. Leverandører som ikke oppfyller kravene på disse områdene skal avvises.
• Og at det skal bli enklere for små og mellomstore bedrifter å vinne offentlige kontrakter. Oppdragsgivere oppfordres til å dele opp kontrakter i flere deler for å gjøre dem mer attraktive for de små leverandørene.

I departementet er vi godt i gang med arbeidet med å gjennomføre direktivene i Norge.

Vi tar sikte på at direktivene skal tre i kraft fra 1. januar 2016.

***

Innovasjon i offentlige anskaffelser
Brukt riktig kan offentlige anskaffelser også føre til innovasjon:
Det kan bidra til bedre tjenester til innbyggerne,
effektivisering av offentlig sektor,
og et mer lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv.

Det viktigste virkemiddelet for å få til mer innovasjon gjennom offentlige anskaffelser er å sørge for at offentlig sektor har effektiv samhandling med markedet gjennom gode innkjøpsrutiner, gode møteplasser og effektiv markedsdialog.

Dette er noe vi jobber for å få til mer av.
La meg gi to eksempler på hvordan smartere innkjøp kan bidra til innovasjon:

For det første, ligger det et innovasjonspotensial i fritt brukervalg, som kan utnyttes i større grad enn det blir gjort i dag.

Når det gjelder omsorgstjenester, betyr det at du kan selv kan velge leverandør av dine hjemmetjenester. Uansett hvem du som bruker vil velge til å bistå med hjemmehjelp eller hjemmesykepleie – privat eller offentlig, vil kommunen følge opp kvaliteten på tjenesten og håndtere bestilling, vedtak, kostnader og egenandel på samme måte som kommunens egen tjeneste.

Vi tror at dette vil være en spore for private leverandører til å innovere.

For det andre; offentlig-privat innovasjonssamarbeid.
Jeg tror at bedrifter og myndigheter i fellesskap kan utvikle enda bedre tjenester sammen, enn hver for seg.

En privat tilbyder har som regel økonomiske insentiver til å skape de mest effektive løsningene og de beste prosjektene.
Og en offentlig innkjøper kan med sin kunnskap, aktivt etterspørre de beste løsningene.

I tillegg kan offentlige innkjøpere bidra inn i prosjekter med sin kompetanse.

En flyvende kikkert fra en bedrift i Asker har for eksempel trolig reddet liv blant våre soldater i Afghanistan.
Dette er et eksempel på prosjekter fra ordningen med Offentlige Forsknings- og Utviklingskontrakter, såkalt OFU. Denne vil vi at skal benyttes mer.

I år vil vi også prøve ut en ordning med stipender rettet mot næringslivet som offentlige virksomheter kan bruke til konkrete innovasjonsformål.

Her håper vi å lære mer om hvordan finansielle insentiver for å oppmuntre til offentlig-privat innovasjonssamarbeid kan innrettes på best mulig måte.

***

Kjære alle sammen,

Regelverket om offentlige anskaffelser er et regelverk og et samfunnsområde som fortjener stor oppmerksomhet, og hvor det ligger et stort potensial for forenkling og effektivisering.
Vi jobber dedikert med dette.

Vi ser forenklingsutvalgets rapport og de nye EU-direktivene i sammenheng. Det første som skjer er at rapporten til forenklingsutvalget går ut på høring denne måneden.

Her trenger vi at så mange som mulig melder seg på med innspill.
Vi trenger dem for å få et så bra regelverk som mulig.
Sammen kan vi få til enda bedre offentlige anskaffelser – til alles beste.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med konferansen.

_***_