Designdagen 2014

*Sjekk mot fremføring*

 

Kjære alle sammen!

Design blir av mange sett som å tilhøre toppen av Maslows behovspyramide. Noe som kommer etter at primære fysiologiske, trygghets og sosiale behov er oppfylt.

Jeg har et enkelt budskap. De største utfordringene vi står overfor i dag handler om våre primære behov, og design er sentralt for å finne de beste løsningene. 

• Hvor skal bærekraftige kilder til energi, mat og vann komme fra i fremtiden?
• Hvordan skal vi skape byer som produktive, trygge og gode steder å bo? 
• Hvordan skal vi lage systemer som kan ivareta en aldrende befolkning? 

Selv om design sjelden diskuteres i forbindelse med politiske utfordringer som dette - så er designets kraft dypt politisk. Regjeringens mål er å skape rom for vekst, å trygge fremtidens velferd og gi folk og næringsliv større valgfrihet. Vi må styrke vår konkurransekraft. Norge har på grunn av vår økonomi klart oss bra i en tid der resten av Europa sliter. Men – vi må ruste oss for nye betingelser i fremtiden.  Regjeringen er klar på at vi må, som resten av Europa, investere mer i forskning, teknologi og innovasjon.

EUs president Barosso kaller de økonomiske utfordringene i Europa for en strukturell krise.  Selv om pilene igjen peker oppover i Europa, er det ifølge Barosso ingen vei tilbake til det normale. Krisen er ikke syklisk, men strukturell. For å lykkes må vi skape produkter og tjenester der vi kan konkurrere om å være best. Vi kommer aldri til å bli billigst. Derfor må vi skape så gode produkter og tjenester som overhode mulig – der kvaliteten på det vi leverer, er best i forhold til prisen vi krever.

For meg handler design om å strekke seg mot dette. Om å stille nye spørsmål og finne nye løsninger. Om å bygge bro mellom teknologier, tjenester og brukere. Om å levere den beste løsningen.    

***

Årets nominerte til Hedersprisen for god design viser at gode designløsninger kan formgis innenfor mange kategorier. 

I år er det

• møbeldesign
• tjenester
• industridesign
• og visuell kommunikasjon

Det spenner fra en stolkolleksjon for kantine- og konferansesegmentet til et brillekonsept for internett- og klesbutikker. Fra en snøryddingsmaskin til ny visuell identitet for festspillene i Bergen. Eksemplene på suksessfull design som vi skal høre om i dag viser at design er like viktig i det offentlige som i næringslivet.

Førsteamanuensis på BI, Birgit Jevnaker, som har skrevet doktorgrad på temaet strategisk design, kaller det ”en skjult formue”.  Det synes jeg vi skal merke oss.

 En undersøkelse for Norsk Designråd noen år tilbake viste at:

• 64 prosent av norske bedrifter, som har design som en sentral del av arbeidsprosessen, rapporterer om økt konkurransekraft.
• Hele 40 prosent av de som brukte design - eksporterte også til andre land. Kun 21 prosent av ikke-brukerne fant markeder ute.
• Og hele 69 prosent av de bedriftene som var designbrukere, hadde utviklet nye produkter og tjenester de tre siste årene, mot 28 prosent av ikke-brukerne. Det er altså 41 prosentpoeng i forskjell!

Det er én ting vi skal ta med oss fra denne undersøkelsen: Design skaper konkurransefortrinn! Jo høyere vi beveger oss på verdikjeden, jo viktigere blir det. Gjennom målrettet bruk av design oppnår norske bedrifter og selskaper økt lønnsomhet og økt konkurransekraft. Derfor har Norge alt å vinne på å dyrke design som verktøy for innovasjon. 

***

Mange virksomheter har vist gode evner til å fornye seg og skape verdier. Bevisst bruk av design er ett av flere redskaper i bedriftenes innovasjonsarbeid. Norske bedrifter har selv ansvaret for å utnytte de mulighetene som finnes i markedet.

Myndighetenes oppgave er å legge til rette for dette gjennom gode og forutsigbare rammebetingelser og med relevante virkemidler. Derfor yter vi også tilskudd til Norsk design- og arkitektursenter. En viktig oppgave for organisasjonen er formidling.

For at man skal nå frem med budskapet om at design er en viktig del av innovasjon til ledelsen i norsk næringsliv, er det nødvendig å få frem gode eksempler på norsk design. I dette arbeidet er den årlige Designdagen viktig. Det samme er utdelingen av Merket for god design. Her dokumenteres det at samarbeid mellom designere og bedrifter resulterer i vellykkede nye produkter og løsninger. 

Merket for god design har gjennom årene vist hvordan bedrifter gang på gang kan lykkes med sine design- og innovasjonssatsinger. Disse bedriftene har funnet en oppskrift som gir resultater. De tenker design tidlig i prosessen. De har gjerne ansatt designere som følger vare- og tjenesteutviklingen fra starten.

Det også viktig å få frem konkrete eksempler på hvilken avkastning investeringer i design har gitt i næringslivet. Til syvende og sist er det slike bevis som vil åpne dørene til ledelse og styrerom hvor beslutninger om strategiske investeringer fattes.  

***

Jeg har tro på at design også er helt sentralt for å løse store samfunnsutfordringer. Skal vi for eksempel oppnå både mer effektiv energibruk og gode bymiljøer for framtiden, vil det være gevinster ved å knytte design og arkitektur tettere sammen. Det er noe av bakgrunnen for etableringen av Norsk design- og arkitektursenter. Det er mye å hente på å jobbe tettere og mer helhetlig, både for å oppnå kulturpolitiske og næringspolitiske mål.

Norsk Designråd har allerede bidratt gjennom råd og veiledning i over 50 år. Nå vil Norsk design- og arkitektursenter ta over stafettpinnen. Jeg vet at prosessen med opprettelse av det nye senteret har vært vanskelig. Samtidig har jeg tro på at en ny organisasjon vil kunne bygge nye broer mellom ulike miljø, gi flere muligheter for norsk design og få fram nyskapende løsninger på stadig flere områder.

Jeg ser frem til at den nye organisasjonen er på plass i vår.  Da begynner neste fase for å bygge enda mer slagkraft på feltet. Jeg ser også frem til at det viktige arbeidet med å fremme forståelse, kunnskap og bruk av design og arkitektur fra et næringsmessig og et samfunnsmessig perspektiv kan få fornyet kraft.    

*** 

Utviklingsprosjektet Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) videreføres i 2014. DIP skal oppmuntre næringslivet og offentlig sektor til å prøve en ny innovasjonsmetodikk der systematiske behovsstudier står helt sentralt. Tradisjonelt har designere blitt trukket inn i sluttfasen på en innovasjonsprosess for å legge den siste finishen. Det nyskapende med DIP er at designkompetansen flyttes helt i starten av et prosjekt. Designmetodikken gjør systematiske brukerstudier og skisserer nye retninger for innovasjonsprosessen. Dette skjer i retninger som utfordrer etablerte sannheter. Og viktigst av alt; dette bidrar til å øke treffsikkerheten for at man skaper noe som vil lykkes i markedet.

DIP har så langt kommet med mange gode resultater, som viser at dette er en vei å gå for å øke konkurranseevnen i næringslivet.

I tiden fremover er det en prioritert oppgave å få flere av landets største eksportbransjer, til å bli aktive designbrukere. Blant annet havnæringene står overfor en stadig tøffere internasjonal konkurranse. Flere av de igangsatte DIP-prosjektene er nettopp innenfor tunge bransjer som maritim, havbruk, olje og gass og helse. Og det har vist seg at disse bransjene har fått god nytte av å bruke designmetodikk. Resultatene fra prosjektene er oppsiktsvekkende gode.

Ulstein Group har for eksempel nylig lansert en helt ny visjon for broer på sine fartøyer. Ulstein Bridge Vision mottok DNBs nasjonale innovasjonspris i 2013.  

Etter meg får vi høre en fantastisk historie om hvordan Oslo Universitetssykehus hyret inn designere for å korte ned køen til brystdiagnostikk. Målet var ambisiøst. Resultatet var mer enn 90 prosent reduksjon i ventetiden. 

***

Jeg skal avslutte som jeg begynte. De største utfordringene vi står overfor i dag handler om våre primære behov, og design er helt sentralt for å finne de gode løsningene. Verden endrer seg. Vi møter nye krav til våre produkter og tjenester. For å kunne løse viktige samfunnsutfordringer og for å kunne konkurrere i et internasjonalt marked må vi ta i bruk design som løsning – og helst så tidlig i prosessen som mulig. 

Vi vet at design er et innovasjonsverktøy som skaper konkurransefortrinn.

Bedrifter som har skjønt dette, vil klare seg langt bedre enn andre på sikt.

Takk for oppmerksomheten – og lykke til med dagens formidling av et viktig budskap.