Eierskapskonferansen 2014
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet
Grand, Oslo
Tale/innlegg | Dato: 10.06.2014
Sjekkes mot framføring
Kjære alle sammen.
Velkommen til eierskapskonferansen.
Det er flott å se så mange her i dag.
Temaet for konferansen er ”eiermangfold og verdiskaping”.
Vi er så heldige å ha med oss statssekretær Erik Thedéen fra det svenske finansdepartementet, i tillegg til Grethe Viksaas, Stein Erik Hagen og Helge Møgster.
De siste tre er alle bedriftsledere som har utviklet noen av de største selskapene innen sine bransjer.
I dag skal vi høre deres syn på hvordan vi kan legge til rette for privat eierskap i Norge.
Jeg gleder meg til å høre dere og er sikker på at det blir en lærerik dag.
Først litt om regjeringens overordnede mål for næringspolitikken. Vi er tydelige på hva vi mener er det viktigste for å styrke næringslivet og norsk eierskap.
Vi må satse på kunnskap:
- det handler om å legge et godt grunnlag for fremtidens arbeidsplasser.
Vi er opptatt av forenkling:
- vårt mål er å spare næringslivet for 15 milliarder kroner hvert år. Det handler om å legge til rette for at næringslivet får mer tid på det de er best på, nemlig å produsere varer og tjenester – på å skape verdier. Og mindre på myndighetspålagte rapporteringer.
Og vi må satse på økt konkurransekraft:
- det handler om å gi Norge flere ben å stå på økonomisk.
- Og om å gi næringslivet muskler til å konkurrere internasjonalt.
Dette er bakgrunnen for at vi har:
- redusert formuesskatten og inntektsskatten, og avskaffet arveavgiften.
- Vi har økt satsingen på forskning og utvikling og mer enn doblet bevilgningene til videreutdanning for lærere.
- Vi har styrket ordninger som gir mer næringsrettet forskning og innovasjon
- Og vi bygger mer veg og bane fortere.
Økt konkurransekraft i norsk økonomi er det overordende målet vårt:
Vår evne til å konkurrere, danner selve grunnlaget for verdiskapingen – og for vekst og velferd i Norge.
Det mest sentrale for økt konkurransekraft, er evnen til omstilling og innovasjon.
Hvis vi har evnen til å skifte spor når vi bør – kan vi også skape forandring før vi blir tvunget til endring!
Gode, kompetente eiere i norsk næringsliv gjør at det etableres, videreutvikles og drives lønnsomme bedrifter, og at ulønnsomme omstilles eller avvikles.
Derfor er mangfold og kompetanse i norske eiermiljøer også en av forutsetningene for økt konkurransekraft i norsk økonomi.
Norge har et sterkt offentlig eierskap.
Om lag en tredjedel av verdiene på Oslo børs er statlige.
I tillegg kommer mange heleide statlige selskaper.
Fra regjeringens side mener vi det er behov for å tenke nytt.
Statlig eierskap skal begrunnes spesielt – og ikke på bakgrunn av historie eller sedvane.
Staten skal ikke eie bare for å eie.
Snarere tvert om: Det er privat eierskap som skal være hovedregelen i norsk næringsliv!
For det første handler det om at staten har mange andre oppgaver og roller enn å være eier. Staten fastsetter lover og regler, fører tilsyn, og har ansvar for støtteordninger og skattepolitikk. Det kan føre til rollekonflikter.
For det andre er det slik at:
- Private eiere ofte kjenner markedene bedre.
- De er tettere på de daglige beslutningene i selskapene.
- De forvalter egne verdier og har derfor sterkere insentiver til effektiv drift og avkastning.
- Og flere, gode private eiere – bidrar til bedre spredning av makt i næringslivet og samfunnet.
Vi mener at et større privat eierskap i Norge, vil skape et mer mangfoldig eiermiljø, med større og bredere kompetanse enn i dag.
Derfor har vi som et tydelig mål å styrke det private eierskapet i Norge.
Fullmaktene vi fikk fra Stortinget i 2013 om statlig nedsalg i Entra og Mesta, markerte at arbeidet er i gang.
Disse fullmaktene har gitt oss handlingsrom for å vurdere ulike alternativer for nedsalg. Og de er vide nok til at vi kan ta den tiden vi trenger for å vurdere hvordan dette skal skje.
Vi har ikke hastverk og kommer til å konkludere på bakgrunn av hva som gir staten og fellesskapet best uttelling for våre verdier.
***
Så finnes det også gode grunner til at staten bør eie.
Vi skal eie der dét er riktig – der hvor statlig eierskap særskilt kan begrunnes.
- Én grunn er at statlig eierskap kan bidra til at viktige selskaper opprettholder norsk forankring. Det kan gi kompetanseutvikling, forskning og utvikling, og god lederkompetanse i Norge.
- Staten har et ansvar for å opprettholde gode tilbud av for eksempel helsetjenester og infrastruktur. I tillegg finnes andre sektorpolitiske mål, for eksempel kontroll med omsetningen av alkohol.
- Dessuten kan staten bidra til langsiktighet og stabilitet i sitt eierskap. Dét kan bidra til at selskapene kan utvikle seg over tid.
På bakgrunn av det jeg nå har sagt så betyr det at staten fortsatt vil være betydelig eier i Norge også i fremtiden.
Men der det ikke er spesielle grunner til statlig eierskap, kan jeg i utgangspunktet ikke se at staten skal være en langsiktig eier.
Så er det slik at eventuelle nedsalg vil skje på bakgrunn av forretningsmessige vurderinger, vurderinger av markedet og det enkelte selskap.
Nedsalg vil derfor skje over tid. Og vi vil vurdere timingen nøye.
Der staten eier, er vi opptatt av at det statlige eierskapet skal forvaltes på en best mulig. Det skal gjøres en god og systematisk jobb med oppfølgingen av selskapene.
En private investor skal vite, at går du inn – eller forholder du deg til et selskap som er delvis statseid og som driver forretningsmessig – opptrer eierne forutsigbart med mål om høyest mulig verdiskaping i selskapene.
Det viktigste for de forretningsmessige selskapene er at de tjener penger.
Derfor er vi opptatt av at vi har et godt og kompetent eiermiljø i departementene.
De siste årene har Eierskapsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet blitt betraktelig styrket, og avdelingen fungerer også i dag som et kompetansesenter for andre departementer.
Statlig eierskap skal være ensbetydende med kompetanse, mangfold og profesjonalitet.
***
Vi ønsker også størst mulig kompetanse og mangfold i styrene, for å gjøre de så sterke som mulig.
Derfor er jeg glad for at andelen kvinner i statlige styrer er såpass høy som vi ser her. Målet er selvsagt 50-50, men andelen holder seg jevnt like under 45 prosent.
Vi ser også på den grønne søylen at antallet kvinnelige styreledere har vokst kraftig. Jeg er glad for at vi har gått fra 15 til 20 kvinnelige styreledere bare det siste året.
Igjen: Mangfold er viktig for godt styrearbeid.
Vettet er jevnt fordelt mellom kjønnene, så det er ingen grunn til at vi ikke skal søke en jevn fordeling i styrene også.
***
I dag lanserer vi eierskapsberetningen.
Kort oppsummert kan jeg si:
Av de 55 selskapene som blir omtalt i eierberetningen har mange klart seg godt. Samtidig har noen hatt et krevende år.
Hovedtallene for 2013 er slik:
- Verdien av selskapene har vokst til 665 milliarder kroner.
- Årsresultatet for selskapene var 83 milliarder kroner.
- Statens utbytte er 29,9 milliarder kroner.
Ekspedisjonssjef Mette Wikborg kommer til å gi en grundigere gjennomgang av selskapene og resultatene for i fjor.
***
I år har etikk og anti-korrupsjon vært et spesielt aktuelt tema for det statlige eierskapet.
Konsekvensene av korrupsjon er alvorlige.
Ikke bare er det straffbart, men det kan også innebære betydelige verditap for selskapenes aksjonærer.
Korrupsjon handler om bærekraft. I fattige land er korrupsjon en av de viktigste hindringene mot sosial og økonomisk utvikling. [1]
Men korrupsjonsutfordringene gjelder ikke bare når norske selskap operer langt hjemmefra. Det er høyst aktuelt også i Norge og EU.
Bare i EU anslås det at 120 milliarder euro er tapt på grunn av korrupsjon de siste årene. [2]
Heldigvis har vi tatt betydelige skritt fremover de siste 15 årene.
- Før kunne norske selskaper, som dere vet, utgiftsføre korrupsjon i andre land.
- I dag har vi et strengt regime der korrupsjon i verste fall kan gi strenge fengselsstraffer og store bøter.
***
Det er vår felles utfordring, sammen med næringslivet, å hindre at korrupsjon skjer.
Dette er noe vi vil og må til livs.
Her er styrets ansvar avgjørende. Et aktivt styre signaliserer ledelsesoppmerksomhet og er viktig for kulturbyggingen i selskapet.
Den viktigste oppgaven for staten som eier, som selv ikke er representert i styret, er å sørge for at styret har en sammensetning og kompetanse som gjør det best mulig rustet til å ta samfunnsansvar.
Styrenes oppfølging av samfunnsansvar og arbeidet for å forebygge og eventuelt håndtere korrupsjonssaker er derfor en naturlig del av vår vurdering i forbindelse med styrevalg.
Vi er også opptatt av at selskapene utveksler erfaringer omkring disse spørsmålene.
I eierberetningen har vi i år invitert Statoil til å skrive om sitt arbeid med etikk og anti-korrupsjon. Jeg anbefaler alle å lese artikkelen.
***
Avslutningsvis er det slik at vi ganske snart skal legge frem den nye meldingen til Stortinget om statens eierskap.
La meg nevne tre punkter som blir sentrale i eierskapsmeldingen:
- Vi ønsker å styrke det private eierskapet.
- Der staten fortsatt skal være eier, skal vi være profesjonell og forutsigbar.
- Og samfunnsansvar vil få en sentral plass i meldingen.
***
Et område hvor vi kommer til å være tydelig gjelder lederlønn.
Men dette er et komplisert felt, hvor vi kommer til å bruke noe mer tid før vi legger frem reviderte retningslinjer for Stortinget til høsten.
***
Helt til slutt:
Regjeringen vil redusere det statlige eierskapet over tid fordi vi vil mener dét er det riktige å gjøre.
Vi tror på et mangfoldig og verdiskapende eierskap.
Og vi tror det er dét som vil gagne norsk konkurransekraft i fremtiden.
- Det handler om å unngå rollekonflikter for staten
- Det handler om at private eiere har større insentiver til effektiv drift.
- Og ikke minst, handler det om maktspredning.
***
Jeg gleder meg nå til å høre de andre innlederne.
Før jeg gir ordet til ekspedisjonssjef Mette Wikborg, minner jeg også om at eierskapsberetningen for 2013 finnes på nett:
Takk for oppmerksomheten.
_***_