Gir ”styringsfart” stø kurs eller nytt maritimt løft?

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen!

 

La meg gi dere min tolkning av det Bård Kolltveit[1] nettopp fortalte:

 

De største verdiene ble skapt,

de største eventyrene ble levd,

og de største bragdene ble utrettet:

 

– Ikke når vi i Norge har vendt oss mot kommunehuset på land,

men når vi har vendt oss mot havet.

 

Der ute har vi funnet vår konkurransekraft – og det er det som har gjort norsk økonomi så sterk som den er i dag.

 

Derfor er norsk næringsliv fortsatt orientert mot havet – og derfor bor mer enn 90 prosent av oss mindre enn 10 kilometer fra kysten.

Det er vårt vannmerke.

 

På denne måten holder vi også historien i hevd.

Det sørger dere her i salen for.

Norge er fortsatt en av verdens ledende maritime nasjoner.

 

• Målt i flåtens verdi ligger vi på femte plass i verden – målt i tonnasje på åttende plass;
• Næringen skaper verdier for mer enn 145 milliarder kroner årlig og sysselsetter 100 000 mennesker. Den er representert i nesten hver fjord og på nesten hver holme.
• Dessuten er maritim næring en sterk drivkraft for norsk forskning og teknologiutvikling. Her er vi i verdensklasse.

 

Vi har et godt grunnlag.

 

Men det er ingen selvfølgelighet at det vil fortsette på denne måten.

 

Konkurransekraft må skapes og gjenskapes hele tiden.

Det vet dere i maritim næring, bedre enn de fleste.

 

***

Ayn Rand har sagt at:

”Stigen til suksess klatrer du best ved å trå på mulighetenes trinn.”

 

Havet har vært et ”mulighetens trinn” for oss.

 

Men for å forbli en av verdens ledende maritime nasjoner, tror jeg vi må velge med omhu hvilke trinn vi nå skal trå.

 

 

Regjeringen har allerede valgt noen trinn vi vil klatre:

 

Først av alt gjør vi nå en storstilt operasjon med å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor.

• Forenkle handler om å gi enkeltmennesket større frihet, større valgmuligheter og å kutte unødvendig byråkrati.
• Forbedre handler om kvalitet. Vi skal gjøre offentlig sektor mer kompetent, og kompetansen skal brukes der den trengs mest.
• Fornye handler om å jobbe smartere, samhandle bedre og ta i bruk mulighetene teknologien gir oss.

 

Målet er å spare næringslivet for 15 milliarder kroner innen slutten av 2017.  

 

• Så langt har vi gjennomført 12 tiltak.
• 17 er under gjennomføring.
• Og vi arbeider med over 100 nye.

 

Vi vil alle stivbente prosedyrer til livs!

 

Blant annet tar vi tak i reglene for offentlige innkjøp.

De skal nå bli mer moderne og lettere å forholde seg til.

 

Det gjelder også når det offentlige står for nybygg av skip. 

Her har vi dessverre sett noen eksempler som ikke er til etterfølgelse:

 

For når manglende nummerering på en konvolutt eller et bånd på en eske – gjør at godt kvalifiserte tilbydere ikke blir regnet med – da er det noe galt.

 

Vi skal skape en enklere hverdag.

 

Kontinuerlig forbedring av offentlige tjenester står derfor i høysetet for oss.

 

***

 

Dette gjelder også Sjøfartsadministrasjonen.

 

Norsk sjøfartsadministrasjon skal være troverdig som både tilsynsmyndighet og register.

 

Den skal være synlig for brukerne.

Og den skal være brukervennlig.

 

De norske skipsregistrene er fortsatt betydelige.

Men stadig lavere andel av den norske flåten fører norsk flagg.

 

For ti år siden hadde om lag 60 prosent av alle norskeide skip norsk flagg.

I dag er vi nede på omlag 40 prosent.

 

Også langs norskekysten skjer en økende andel av sjøtransporten under utenlandsk flagg.

 

Konkurransen er hard.

 

Det er dessverre ingen automatikk i at norske rederier velger norsk flagg.

 

Mister vi skip til andre lands flagg kan det føre til;

• Nedbygging av norsk sjøfartsadministrasjon
• Vi kan få mindre gjennomslagskraft i internasjonale fora. 
• Og det kan gi en svakere klynge med svakere verdiskaping på sikt. 

 

Vi er opptatt av at vi beholder hovedkontor og drift for selskaper i Norge.

 

Derfor må vi også ha en konkurransedyktig sjøfartsadministrasjon.

 

Sammenslåingen av Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene i 2012 har allerede gitt oss en mer helhetlig og brukerrettet administrasjon.

 

Vi arbeider nå for at regelverket skal bli enda mer forståelig og lett tilgjengelig.

 

Da er digitalisering helt avgjørende.

 

Jeg vet at Sjøfartsdirektoratet har gjort en stor jobb med å utvikle og modernisere IT-tjenestene sine. Slik skal de være sikre på at saksbehandlingen alltid blir bra og effektiv.

 

40 000 søknader rapporteres nå årlig elektronisk.

• 33 000 personellsertifikater;
  • 4 000 fartøyssertifikater og inspeksjoner;
  • 2 500 søknader til nettolønnsordningen;
  • og 500 ulykkesrapporteringer.

 

Men vi kan fortsatt bli bedre.

 

I tildelingsbrevet fra departementet for 2014 har vi derfor gitt tydelige signaler om at direktoratet fortsatt skal prioritere:

• arbeidet med registrering av skip;
• markedsføring av NIS-registeret;
• og god dialog med kundene.

 

***

 

Nærskipsfarten preges også av at andelen av frakt med norskflaggede skip reduseres.

 

Det er også bakteppet for at vi vil sette ned et utvalg som skal vurdere fartsområdebegrensingene i NIS og innretningen av nettolønnsordningen.

 

Jeg har allerede hatt møter med rederi- og arbeidstakerorganisasjonene, så jeg er klar over at dette er et krevende tema.

 

Men jeg er overbevist om at vi alle ønsker å legge til rette for økt norsk flåte – samtidig som vi vil sikre en solid grunnmur av norsk maritim kompetanse – til sjøs og på land.

 

Utvalget vil bli formelt oppnevnt i løpet av de nærmeste ukene.

 

Både  nærings- og ansatte-organisasjoner vil være godt representert i utvalget.

 

Alt dette handler om å forenkle, fornye og forbedre.

 

***

 

En av de tingene som skiller Norge fra andre skipsfartsnasjoner er at en økende del av investeringene skjer i spesialfartøy blant annet til offshore, olje- og gassvirksomhet.

 

Selv om den norske andelen av verdens tonnasje går ned, går faktisk

verdien på flåten vår opp.

 

Den store andelen offshoreskip bidrar sterkt.

 

Et eksempel er Ulstein, som i fjor fikk en ordre på 1,1 mrd. kroner i førjulsgave fra Island Ventures. Jeg er glad for at Island Ventures velger å bygge i Norge.

 

Men når Island Offshore nå velger å bygge i Japan, er ikke dét det samme som at norske leveranser og norsk kompetanse forkastes.

 

Hovedkomponenter og engineeringpakke er fortsatt fra Rolls Royce – det elektriske kommer fra ABB – sanitærsystemet fra Jets – Mare Safety leverer MOB-båt – i tillegg er mange andre småleverandører involvert.

 

• Alt dette bekrefter at vi har en kunnskaps- og teknologiintensiv utstyrs- og skipsbyggingsindustri i Norge.
• Og det bekrefter at vi kan levere høy kvalitet til rett pris.

 

Her er Norge i verdensklasse. Dette skal vi bygge videre på.

 

***

 

 

Derfor satser Regjeringen på innovasjon og næringsrettet kunnskap og kompetanse.

 

Næringsrettet forskning er styrket:

• Vi har tilført midler til Brukerstyrt innovasjonarena – BIA, og opprettet to nye såkornfond.
• Bevilgningen til MAROFF-programmet er økt 
• Og etter mange år med gode erfaringer fr klyngeprogrammene Arena og NCE har vi nå løftet ambisjonsnivået ved at vi har opprettet Global Centres of Expertise.
• Vi har også styrket Skattefunn-ordningen betydelig.

 

De maritime næringer er viktige brukere av disse programmene.

 

I statsbudsjettet ble det også bevilget 15 mill. kroner til en videre utredning av et alternativ for Ocean Space Centre i Trondheim.

• Forskningen der vil bidra til utvikling av ny teknologi for skip, olje- og gassinstallasjoner og fartøy og utstyr til fiske og havbruk.
• Målet er at Ocean Space Centre skal bli et internasjonalt ledende senter for havromsteknologi.
• Senteret kan bli et viktig bidrag til å bygge sterke og konkurransedyktige norske næringer knyttet til havet.

 

***

 

 

 

Men vel så viktig som kunnskap er kompetanse.

 

I en FAFO-rapport fra oktober i fjor kommer det fram at det utdannes bare halvparten av sjøfolkene vi trenger frem mot 2020.

 

Behovet er 10 000. Fra studiestedene blir det anslått at det kommer 5000.

 

I tillegg tiltrekker oljevirksomhet og rigg mye maritim kompetanse.

Riggutvalget konkluderte med at bare der var behov for 3000 nye personer fram mot 2015.[2]

 

Noen, som Rederiet Eidesvik tilbyr attraktive stipendordninger for lærlinger. Det er en fin løsning for den enkelte bedrift.  

 

Men det løser ikke de strukturelle utfordringene.

Det er absolutt behov for nye grep.

 

Regjeringen har i Sundvollen-erklæringen varslet at vi vil styrke den maritime utdanningen i Norge.

 

Vi vil gjeninnføre statlig finansiering og vi skal styrke de maritime fagskolene. Sammen med et generelt yrkesfagsløft, vil dette gi enda flere gode fagfolk til norsk næringsliv og maritime næringer.

 

***

 

Viktig kompetanse bygges ikke bare i skolene, men også ute på sjøen.

 

Resultatene fra den norske PIAAC-undersøkelsen – en slags PISA for voksne, viste at vi nordmenn gjør det strålende i å lære på jobben.

 

Norske sjøfolk utgjør en viktig del av den maritime klyngen.

Og norske folks praktiske kunnskap er en av forutsetningene for maritim virksomhet her til lands.

 

Derfor ønsker vi også å lovfeste nettolønnsordningen for sjøfolk.

 

Vi vil starte arbeidet med dette etter at fartsområdeutvalget har levert sin rapport.  

***

 

Regjeringen bygger sin politikk på et generasjonsperspektiv.

En konkurransedyktig maritim næring er på sikt helt avhengig av å være miljøvennlig.

 

Derfor vil regjeringen:

• Bidra til at mer miljøvennlig drivstoff tas i bruk.
• Vi vil endre gebyrer og avgifter, slik at miljøvennlig og sikker teknologi og design ikke straffes økonomisk.
• Og vi vil utrede en vrakpantordning for norskregistrerte skip. 

 

Vi ser også at offentlig sektor kan spille en stor rolle ved å etterspørre nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger.

 

I disse spørsmålene vil vi spille på lag med næringen.

 

Jeg har derfor besluttet å videreføre et strategisk råd for maritim utvikling. Et slikt råd ble først etablert da Høyre satt i regjering i 2004.[3]

 

De 15 medlemmene i rådet vil komme fra alle deler av maritim næring, forsknings- og utdanningssektoren, miljø- og fagbevegelsen.

 

Skal vi skape en bærekraftig maritim næring for framtiden, er samarbeid med dere noe av det viktigste.

***

 

Og når jeg snakker om generasjoner:

Med kystlinje og råderett i arktiske strøk følger både et ansvar og en stor mulighet for fremtidig norsk maritim næring.

 

Utenriksminister Børge Brende har slått fast at nordområdene er den viktigste strategiske utenrikspolitiske saken for Norge i dag.

 

 

Vi har et stort ansvar for å styrke maritim sikkerhet og beredskap i nordområdene.

 

Da er en sterk søk- og redningstjeneste en forutsetning hvis vi skal møte økningen i maritim aktivitet i nord på forsvarlig vis.

 

Her er det et viktig poeng at vi unngår regionale løsninger, og satser på de globale.

 

Norge leder i dag arbeidet med Polarkoden i IMO.

Det er et globalt bindende regelverk for skip som seiler i polare områder.

 

Arbeidet er i ferd med å bli ferdig. Vi håper å sluttføre i 2014 og at Polarkoden kan trå i kraft i 2016.

 

Samtidig tror jeg at erfaringsgrunnlag norsk maritim næring har fra denne type farvann, kunne gi mulighet for ny næringsutvikling.

 

Da handler det om å legge til rette for at regionen kan utnytte sine naturgitte fortrinn. Her vil de maritime næringene spille en helt sentral rolle, sammen med petroleumssektoren, sjømatnæringen, mineralnæringen, reiseliv og romvirksomhet.

 

***

 

 

Til slutt: I programmet for i dag stilles spørsmålet:

”Vil den nye regjeringen fortsette fokuset på maritim næring og transport, slik at den maritime arv vil eksistere i nye 200 år? ”

 

Mitt svar er: Den maritime arven vil vi alltid ha med oss.

 

Nå skal maritim næring merke at vi har fått en ny og mer næringsvennlig regjering.

 

Og den skal at merke grepene vi nå tar, vil gi næringen et løft:

• Gjennom forenkling, forbedring og fornying,
• Gjennom næringsrettet forskning og kompetanseutvikling.
• Og gjennom å ivareta miljøet og ta vårt ansvar i Arktis.

 

Vi ser nå frem til å utvikle næringspolitikken vår gjennom god dialog og godt samarbeid med dere;

 

Med alle her på Haugesundkonferansen – et imponerende mangfold av bedrifter og interesser – og sammen med næringsorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og sammenslutninger som Maritimt Forum.

 

Sammen kan vi sørge for at Norge holder stand i den maritime verdensklassen, og fortsetter å trå på ”mulighetenes trinn mot suksess”.

 

Takk for oppmerksomheten.

_***_