Kompetanse som konkurransefortrinn

Sjekkes mot fremføring

 

 

1. Innledning

 

Kjære alle sammen.

I år deltar jeg på flere NHO- konferanser rundt om i Norge.

Jeg har vært i Nordland og Finnmark, og etter dette skal jeg videre til Trøndelag.

 

Jeg er selvfølgelig spesielt glad for invitasjonen til å komme hit.

For det er alltid godt å komme tilbake Hordaland og Bergen.

 

  

2.  Hordaland – et Norge i miniatyr

 

På mange måter er Hordaland et Norge i miniatyr, med sitt mangfold av næringer.

 

Hordaland har;

• en sterk olje- og gass sektor;
• en komplett maritim klynge;
• en sterk sjømat-næring;
• en prosess- og smelteverksindustri – som er teknologiledende, med lave utslipp og høy ressursutnyttelse
• I tillegg har vi en reiselivsnæring som er god på å utnytte de fantastiske mulighetene som fins mellom fjord og fjell.

 

Som for resten av Norge har hovedbildet vært en klar positiv utvikling for næringslivet i regionen over flere år.

 

 

 

• Mye går bra.
• Vi har lav arbeidsledighet sammenlignet med landene rundt oss.
• Vi har et høyt velstandsnivå, med verdens høyeste BNP pr. innbygger, med unntak av Luxembourg.

 

Likevel, det finnes utfordringer.

 

3.  Produktivitet

 

  

 

Se på denne grafen.

 

Den viser at gapet mellom lønn og produktivitet har blitt stadig større de siste åtte årene.

 

Når lønnsveksten over tid ligger over produktivitetsveksten vil lønnsomheten i bedriftene svekkes.

Da taper norske bedrifter sin konkurransekraft!

 

Det var ikke særnorsk at produktivitetsveksten falt under finanskrisen.

 

Det særnorske er at myndighetene ikke gjennomførte tiltak som kunne styrke produktivitetsveksten. Norske bedrifters konkurransekraft er derfor svekket.

 

 

 

Timelønnskostnadene i industrien, understreker problematikken.

 

En norsk industriarbeider koster tre ganger så mye som en i Sør-Korea.

Våre lønninger er i gjennomsnitt 55 prosent høyere enn hos våre konkurrentland – og enda høyere i globale sammenligninger.

 

Men det er selvsagt ikke bare kostnader til lønn som definerer konkurransedyktigheten vår.

 

Om vi skal vinne i den internasjonale konkurransen, må vi skape de beste pakkeløsningene – der kvaliteten på det vi leverer, er best i forhold til prisen vi krever.

 

Det setter krav til norske bedrifter.

• Det setter krav til produktutvikling og til investeringer i teknologi.
• Det setter krav til arbeidstakernes utdannelse og kompetanse,
• I tillegg setter det krav til oss som legger rammene for næringslivet i Norge.

 

Vi kan aldri være billigst, derfor må vi være smartest.

Økt konkurransekraft for næringslivet er i Sundvolden-erklæringen pekt ut som en av regjeringens åtte satsingsområder.

 

Vi er opptatt av å få debatt om årsakene til hvorfor produktivitetsutviklingen har vært svak i Norge.

 

Og, vi er opptatt av å få konkrete råd om hvordan vi kan styrke norsk konkurransekraft.

• Vi har i vinter avholdt to store møter med toppledere og organisasjoner innen petroleumsrelatert næringsliv og øvrig eksportrettet næringsliv.
• Vi har oppnevnt en produktivitetskommisjon som kan belyse årsaker til at produktivitetsutviklingen har vært svak og gi konkrete råd om hvordan produktivitetsveksten kan økes.
• Dessuten har vi besøkt mange bedrifter for å få innspill.

Her kan vi lære mye.

 

Vi kan lære fra suksesshistoriene til Karsten Moholt og One Subsea som jeg besøkte på Askøy i slutten av januar. Dette er virksomheter som er ledende innenfor sine nisjer globalt, de har god lønnsomhet, og de har nylig utvidet produksjonsvirksomheten. 

 

Samtidig har vi bedrifter som Aibel, som nylig varslet permitteringer når Statoil nå kutter i vedlikeholdsoppdrag på sokkelen.

 

Bedriftsbesøk vil vi fortsetter vi med. For å lære om suksesshistorier, så vel som utfordringer - og få konkrete innspill om løsninger.

 

• Dette er et langsiktig arbeid, men vi vil ta de innspill og råd vi får med i arbeidet med statsbudsjettet for 2015.

 

Regjeringens mål er å skape rom for vekst, å trygge fremtidens velferd og gi folk og næringsliv større valgfrihet.

 

Så er spørsmålet: Hvordan skal vi få til dette?

 

Jeg mener det er nødvendig å ta tak på flere fronter.

• Vi må først og fremst dyrke kunnskap, kompetanse og teknologiutvikling.
• Og vi må sørge for å ha gode rammevilkår for næringslivet.

 

***

4.  Utdanning og forskning

 

Som Erna sa det: Kunnskap er den nye oljen.

 

En åpenbar forutsetning for langsiktig velstand, vekst og innovasjon, er kunnskap.

 

Dette er tydelig blant annet i petroleumsnæringen.

 

For å utvinne olje og gass så trenger vi verdens beste ingeniører og fagarbeidere.

 

 

 

Medlemsundersøkelsen til Bergen Næringsråd fra november 2013, viser at bedriftene mener at den største langsiktige utfordring for regionen er å rekruttere kompetent arbeidskraft. [1]

 

Utviklingen nå går i retning av at næringslivet blir stadig mer spesialisert, med høyere kompetansebehov og omstillingsevne.

 

For å møte dette behovet må vi starte allerede i grunnskolen – og prioritere kunnskap gjennom hele skoleløpet.

 

Vi har satt i gang et realfagsløft

Og vi har satt i gang et løft for etter- og videreutdanning av lærere.

 

Dessuten er vi opptatt av å styrke fagopplæringen i videregående, med økt kontakt mellom skole og bedrift, og mer tilpasset opplæring.

 

Det er et problem at ungdommer dropper ut av skolen.

Og det er bekymringsfullt fordi det fratar ungdom alle muligheter for fremtiden. Samtidig skaper det utfordringer for næringslivet.

 

Da går det utover konkurranseevnen vår.

 

Derfor må vi blant annet gjøre det mer attraktivt å velge yrkesfag.

Vi har bevilget 114 millioner kroner til et yrkesfagløft for å bedre kvaliteten på utdanningen og øke gjennomføringen.

 

Regjeringen skal sørge for flere tilpassede utdanningsløp.

Vi skal også sørge for at det opprettes flere lærlingplasser.

 

En lærlingplass er som kjent bra for den som lærer – men den er like bra for bedriften som lærer bort!

 

Y-veien, hvor elever med fagbrev får mulighet til å gå videre og bli ingeniør er også et viktig tiltak som gir flere ingeniører – og flere ingeniører med praktisk erfaring.

 

Men det offentlige og næringslivet må spille på lag for å sørge for at vi utdanner dyktige fagfolk i fremtiden.

 

5.  Innovasjon

Norge har på mange områder hevdet seg bra på både teknologiutvikling og omstilling.

 

Da vi fant den første oljen i nordsjøen i 1969, var det få som kunne forestille seg det eventyret som lå framfor oss. 

 

Men norsk næringsliv har utnyttet de mulighetene som lå deg, de har omstilt seg ved å ta i bruk mer effektive produksjonsmetoder, automatisering og ny teknologi.

 

Og resultatet kan vi høste av i dag.

 

 At Norge relativt sett har en god konkurranseposisjon i dag, er selvsagt et resultat av at vi både er gode og heldige.

 

Når vi forklarer velstanden vår, kan vi ikke overse olje- og gassforekomstene på sokkelen.

 

Men mens naturgitte forhold er flaks, er vår forvaltning av dem og vår omstillingsevne – dyktighet.

 

For å sikre fremtidig verdiskaping må vi utvise dyktighet også fremover.

Det innebærer også at vi må ha evne til å tenke nytt, til å omstille oss i tide og til å bruke ressursene mer effektivt.

 

 

Når vi vurderer politikken vår ser vi selvsagt til andre land.

Og vi spør, hva er det vi kan bli bedre på?

 

Nylig kom Innovation Union Scoreboard ut – en innovasjonsindikator for EU og EFTA-landene.

 

Der er vi rangert som nummer 17 av 34.

 

En enkel rangering kan selvsagt ikke oppsummere Norges eller andre lands innovasjonsevne fullstendig.

 

Men ved å sammenligne oss med andre land og tolke resultatene med bakgrunn i de ulike landenes forutsetninger, kan vi lære mer om hvordan det norske innovasjonssystemet fungerer.

 

Vi merker oss at vi har blitt rangert relativt lavt på denne undersøkelsen i mange år.

 

Og årets rapport gir samme inntrykk – Norge befinner seg ”midt på treet”.

 

Men jeg tror vi har forutsetninger for å sitte i toppen av treet!

 

Derfor vil Regjeringen satse på de tiltakene som har høyest effekt.

***

 

 

 

6.  Skattefunn/BIA/GCE

 

Satsing på produktutvikling og innovasjon medfører ofte risiko og det kan bety tunge økonomiske løft.

 

Derfor har staten flere ordninger som skal dempe risikoen.

 

Vi trenger nemlig at flere bedrifter løfter ideene opp fra tegnebrettet, inn i produksjonshallene og ut på verdensmarkedet.

 

Som Norsk Industri understreker i sin siste Konjunkturrapport:

Bare én femtedel av offentlige forskningsmidler går til næringsrettet FoU. Det er ikke spesielt høyt i forhold til andre land.

 

Derfor gjør vi noe med det.

 

I 2014 har vi bevilget 27,7 milliarder kroner til forskning og utdanning

Det er over 320 millioner kroner mer enn forrige regjering.

 

I tillegg prioriterer vi særlig to programmer:

SkatteFUNN-ordningen og Brukerstyrt innovasjonsarena, BIA.

 

Felles for SkatteFUNN og BIA er at det er bedriftene selv som har regien på forsknings- og utviklingsarbeidet.

 

Det er en forutsetning, fordi det er bedriftene selv som skal innovere.

 

Den statlige håndsrekningen er at de bedriftene som inngår i programmene enten gis skattefradrag for FoU-innsatsen, eller at vi går inn med deler av finansieringen. Dette er programmer som virker!

 

Jeg har et veldig godt eksempel på en bedrift som har benyttet slike programmer.

 

Storm startet sin virksomhet i et gammelt naust på Nøstet i Bergen.

De benyttet seg av blant annet SkatteFUNN.

 

Helt fra oppstarten utviklet de bedriften sin, produkter og løsninger.

 

Værmelderne på TV 2 er ansiktet utad, men Storm GEO har blitt en verdensomspennende bedrift, som utvikler nye meteorologiske systemer som gjør værmeldingen sikrere.

 

Og SkatteFUNN var en viktig faktor for at Storm er der de er i dag.

 

 

 

Hordaland har topplassering i landet når det gjelder bruk av Skattefunn.

 

Jeg oppfordrer næringslivet til å fortsette å utnytte disse ordningene til fulle.

 

La meg også nevne klyngeprogrammene.

 

Under Bondevik II-regjeringen forsterket man klyngeprogrammene til Innovasjon Norge.

 

Da ble Norwegian Centres of Expertise, NCE, lansert.

 

Hensikten med klyngeprogrammene er å binde sammen aktører, legge til rette for en infrastruktur og støtteapparat, og sørge for en dynamikk i klyngen.

 

Dette gjør at aktørene vokser hverandre større og sterkere.

Her i Bergen finner vi både NCE Tourism og NCE Subsea.

 

Erfaringene fra klyngeprogrammene er gode.

 

I år etablerer vi derfor det neste trinnet – Global Centres of Expertise – Mesterligaen for klynger, som ble utlyst i januar.

 

Beslutningen om hvem som får GCE-status tas i juni i år.

 

***

 

 

7.  Gode rammebetingelser – handlingsregelen

 

Kunnskap og kompetanse er som nevnt helt nødvendige byggesteiner for et konkurransedyktig Norge.

 

Men andre byggesteiner må også på plass.

 

Hovedoppgaven vår i regjering er og blir å føre en forutsigbar økonomisk politikk, som bidrar til stabilitet for næringslivet.

 

Derfor holder vi oljepengebruken på et ansvarlig nivå.

Vi følger handlingsregelen.

Men vi skal ikke bare holde oss under prosentmålet på fire prosent.

 

Vi skal også følge handlingsregelens intensjon om hvordan pengene brukes.

 

Intensjonen var nemlig at pengene skulle brukes på

• Vekstfremmende skattelettelser
• Utbygging av infrastruktur
• Utdanning og forskning

 

Dette ble prioritert i vårt statsbudsjett for i år, og det vil vi prioritere fremover.

 

  

 

8.  Vekstfremmende skattelettelser

Vi har prioritert vekstfremmende skattelettelser.

 

Formuesskatten er en skatt som gjør det mindre lønnsomt å investere i bedrifter enn i andre investeringsobjekter.

Den skattlegger både kontanter og maskiner og utstyr, helt uavhengig av bedriftens resultat.

 

Redusert beskatning gir redusert økonomisk belastning for bedriftseiere. Da blir det også mer lønnsomt å investere i bedrifter.

Det er bra for hver enkelt bedrift – og det er viktig for konkurranseevnen vår.

 

Dette er også en skatt som gjør det mer lønnsomt for utenlandske investorer å investere i bedrift i Norge, enn det er for norske bedriftseiere.

Det trenger vi ikke.

 

Derfor reduserte vi formuesskatten.

 

I tillegg: Mer enn 70 000 foretak, eller to tredjedeler av alle bedriftene i Norge, er familiebedrifter.

 

Dette er bedrifter som veldig ofte har sterk lokal forankring og har stabilt og langsiktig eierskap.

 

Vi vil legge til rette for at familiebedrifter forblir i familien.

 

Her så vi at arveavgiften medførte en helt unødvendig belastning ved generasjonsskifter. For det er jo ofte slik at familiebedrifter går i arv.

 

Derfor fjernet vi arveavgiften.

 

I tillegg har vi satt ned skatten på vanlig lønnsinntekt.

Da sitter simpelthen hver enkelt av oss igjen med mer av det vi tjener.

 

Felles for denne politikken er at den er landsomfattende.

Dette er forbedringer som kommer næringslivet i hele Norge til gode.

 

 

9.   Samferdsel

 

En annen betingelse for næringsaktivitet er at varer og tjenester finner veien fra produsent til forbruker.

 

Her på Vestlandet, hvor enorme verdier skapes i eksportbedrifter hver eneste dag, er stamvegen vår, E39, oppdelt i ikke mindre enn åtte fergesamband fra Stavanger i sør til Sør-Trøndelag i nord.

 

Tap av tid, fergebilletter og uforutsigbare kjøreforhold gir næringslivet vårt en åpenbar konkurranseulempe.

 

Regjeringens storstilte satsing på samferdsel er derfor også en sentral del av næringspolitikken.

I Norge har vi noen eksempler på hvordan offentlig-privat-samarbeid (OPS) kan fungere, blant annet motorveien mellom Grimstad og Kristiansand.

 

Det er et prosjekt som ble bygget i henhold til budsjett, innenfor tidsrammen og som vedlikeholdes av vegeier frem til staten vederlagsfritt overtar vegstrekningen.

 

Det viser oss at en viss nytenkning også bør prege samferdselssektoren.

 

Og vi har tenkt nytt på flere fronter.

 

Vi er nå i ferd med å oppkapitalisere et eget infrastrukturfond, som skal ha en samlet kapital på 100 milliarder kroner.

 

I budsjettet for inneværende år satt vi av 20 milliarder kroner. Vi etablerer også et eget utbyggingsselskap, som skal bidra til å forsere utbygging av infrastruktur.

 

Høyre-Frp-regjeringens økte samferdselsbevilgninger bidrar til fortgang i planlagte prosjekter.

 

Varene må ut til folk, innsatsfaktorene må inn. Og næringslivet er totalt avhengig av dette.

 

Derfor er dette også høyt prioritert i regjeringen.

Men gjennom et langt politisk liv vet jeg godt hvor lang tid samferdselsprosjekter tar.

 

Bybanen i Bergen er i så måte et unntak fra regelen, vedtatt i 1999 og åpnet i 2010. Venner, det gjelder å smøre seg med tålmodighet.

 

* * *

Helt til sist.

 

Næringsbarometeret for Hordaland spurte om bedriftene trodde ny regjering ville gi endringer.

 

Til det vil jeg svare et klart JA.

 

 

 

 

Grunnen er at vi tenker helhetlig om næringspolitikken.

Og vi er ikke redd for å tenke nytt verken når det gjelder samferdsel eller skatt.

Samtidig har vi respekt for det som fungerer av eksisterende rammebetingelser.

 

Arbeidet med å styrke konkurransekraften vår er nettopp startet.

Men vi har tro på politikken vår og vi har tro på de grunnsteinene vi nå legger for norsk konkurransekraft:

 

• Gjennom forskning, utdanning og kompetanse
• Gjennom forutsigbarhet og stabile rammebetingelser
• Og gjennom infrastruktur som fungerer

 

Prioriterer vi dette, skal Norge ha gode sjanser til å hevde seg i framtiden.

 

Takk for oppmerksomheten.

 

_***_