Konkurransekraft for norske arbeidsplasser

*Sjekkes mot framføring*

Innledning
Kjære alle sammen,

Tusen takk for invitasjonen hit til YPC.
Jeg synes det er spesielt hyggelig å komme hit og snakke til dere.

Mange av dere kommer til å være nøkkelpersoner i utformingen av fremtidens norske næringsliv, uansett sektor. Ikke bare oljebransjen.
Det er nettopp folk som dere som skal sørge for den videre vekstkraften i norsk næringsliv.
Vi i regjeringen skal gjøre vårt ved å føre en offensiv og fremtidsrettet næringspolitikk.

Regjeringens næringspolitikk

Næringspolitikk har fått en veldig fremtredende plass i regjeringsplattformen vår.
Allerede i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for i år gjorde vi flere viktige grep som betyr en omlegging av statens næringspolitikk.

Vi har store ambisjoner på næringsområdet, og vi vil vise at vi har muskler til å gjennomføre det vi har sagt.

Økt konkurransekraft er et av de åtte satsingsområdene til regjeringen.
Med konkurransekraft mener vi evnen som økonomien vår og næringslivet vårt har til å utnytte ressursene smartest mulig – og mest mulig effektivt.
At vi klarer å utvikle bedrifter i næringer og områder hvor Norge har fortrinn, og hvor vi kan bli enda bedre.

Utgangspunktet er godt:
Næringslivet i Norge går bra.
Vi har vi klart oss bra gjennom de økonomiske krisetidene ute.

Vi har en rekke næringer og bedrifter som er helt verdensledende og som støtter opp om hverandre.

Vi har store naturressurser – og da snakker jeg ikke bare om olje- og gass.
Det ligger store verdier i form av mineralforekomster i bakken og på havbunnen. Her vil subsea-teknologi kunne spille en viktig rolle i framtiden.

Havbruksnæringen er vår største fornybare næring.
Her kan produksjonen mangedobles, og vi ser at næringen selv tar viktige skritt fremover for å løse utfordringer de har – blant annet med lakselus og rømning.

Oppslaget her viser Salmars nye installasjon for oppdrett av laks langt til havs. Dette er et utmerket eksempel på potensialet som ligger i å bruke offshoreteknologi på nye områder.

Et annet eksempel på omstilling og innovasjon er 200-årsjubilanten Kongsberg-gruppen. De har utviklet og omstilt seg gradvis – fra våpenproduksjon på tidlig 1800-tall og til å bli et teknologisk kraftsenter av verdensklasse innen leverandørindustri og maritim industri i dag.

… men vi har noen utfordringer:

Høyt kostnadsnivå

Én utfordring dere alle kjenner til er at det er dyrt å drive bedrift i Norge.
Vi har blant verdens høyeste kostnadsnivå.

Ser vi på lønnskostnadene i industrien så er vi 55 prosent dyrere enn hos våre nærmeste handelspartnere i EU.
I en global sammenheng er forskjellene naturligvis enda større.

På denne grafen har vi også tatt med Sør-Korea – som tar en stadig større andel av verftskontraktene.
Norge er i direkte konkurranse med Sør-Korea i en bransje hvor Norge har unik kunnskap og lange, gode tradisjoner.
Lønningene i Norge er tre ganger høyere enn i Sør-Korea.
Det betyr at vi taper konkurransen – om vi ikke er bedre enn dem på kvalitet.

Og lønninger er bare én del av bildet.
Vi har også skatter og avgifter som gjør det mindre lønnsomt å investere kapital i norske bedrifter.
Og vi har et for dårlig vegnett som gjør det dyrere og mer tidkrevende å frakte varer rundt.

***

Bekymringer for olje- og gassektoren

Flere har gitt uttrykk for at de er bekymret for utviklingen i olje- og gassektoren. Og petroleumsnæringen er viktig av svært mange grunner – ikke bare det opplagte: At den bidrar med enorme inntekter til staten hvert år.
• For det første sysselsetter næringen omtrent 250 000 mennesker – direkte og indirekte. Mange av disse i en leverandørindustri i verdensklasse.
• For dette er et område hvor Norge i dag besitter verdensledende kunnskap og teknologi – noe som er en eksportartikkel i seg selv. Denne kompetansen må vi ta vare på og videreutvikle.

Denne grafen viser antatte og påløpte investeringer i olje- og gassvirksomhet siden årtusenskiftet. Ser vi på antatte investeringer for 2014, så ligger de 7 prosent over de påløpte investeringene fra i fjor.

Investeringsnivået gir dermed ikke noe bilde av en krise.
Derimot er det at vi kanskje ser starten på en utflating en god grunn til å være skjerpet.

Rystad Energy vil komme mer inn på dette med næringens konkurransekraft etter meg.

 
Ulik utvikling i ulike deler av økonomien

I en tid nå har flere snakket om en todeling i norsk økonomi.
På den ene side har vi alt som har med olje- og gass å gjøre. Her har det vært en vekst gjennom mange år, med en liten knekk i fjor.
På den annen side ser vi en utflating i flere andre næringer.
Noen næringer har ikke bare flatet ut – de produserer mindre og de blir mindre lønnsomme.

La meg være helt klar: Det er bra at olje- og gassnæringen går bra!
Vi er helt avhengig av norsk petroleumsaktivitet, av arbeidsplassene som skapes, teknologiutvikling som skjer i olje- og gassnæringen – og verdiskapingen den genererer.

Utfordringen er at vi trenger flere bein å stå på.
Er det noe som er sikkert, så er det at fremtiden er usikker og at konkurransearenaen norske bedrifter konkurrerer på vil endre seg.

 
Derfor: Vi må bli bedre på innovasjon

Jeg snakker veldig mye om innovasjon og om næringsrettet forskning.

Norge har alle forutsetninger for å være europaledende på innovasjon.
Vi har fremragende kompetansemiljøer og god økonomi.
Sammenligner vi med EU-landene, handelspartnerne og konkurrentene våre, så ligger vi likevel bare midt på treet.

Vi ser at store norske bedrifter – de med mer enn 500 ansatte – bruker bra med ressurser på innovasjon og forskning.
Vi sliter imidlertid med at små- og mellomstore bedrifter henger etter.
Her kan vi bli bedre – og her må vi bli bedre.

Dårlig innovasjonsevne er konkurransehemmende.
Lav innovasjonsgrad gjør det mer utfordrende å drive bedrift i Norge i fremtiden.

Konkurransekraft for norske arbeidsplasser
Derfor skal vi føre en politikk som gir mer konkurransekraft for norske arbeidsplasser.

Vi vil gjennomføre en rekke tiltak, som i sum vil gjøre det lettere og mer lønnsomt å drive bedrift i Norge.
La meg begynne med skatt.

Formuesskatt:
Formuesskatten er en særnorsk skatt. Den er konkurransevridende, den gjør det mindre lønnsomt for norske eiere å investere i bedriften sin.
Utenlandske eiere av norske bedrifter slipper formuesskatten.

Formuesskatten er en skatt på investeringer, uavhengig av hvilke driftsresultat bedriftene leverer.
Og i en tid hvor vi vet at næringslivet trenger mer kapital så er det rart at vi holder oss med en skatt som nettopp hemmer investeringer i næringslivet.
Derfor tok vi de første skrittene i tilleggsproposisjonen, hvor vi reduserte formuesskatten fra 1,1 til én prosent.
På sikt må målet være å fjerne formuesskatten.
Arveavgiften:
Vi har også fjernet arveavgiften.
To tredjedeler av alle bedrifter i Norge er familiebedrifter.
Et godt eksempel på det er Karsten Moholt AS, som dere får høre mer om senere i dag.
Mange familiebedrifter er hjørnesteinsbedrifter og eierskapet er ofte lokalt forankret, samtidig som det er langsiktig og stabilt.

Derfor er det dårlig næringspolitikk å påføre familiebedrifter en ekstra økonomisk belastning når de gjør det som familiebedrifter ofte gjør – nemlig gjennomgår generasjonsskifter.

Storsatsing på samferdsel:
Uansett hvor i landet jeg er, så er dårlig infrastruktur en problemstilling.
Dårlig infrastruktur gjør det dyrere å frakte innsatsfaktorer og ferdige produkter, og det er negativt for de regionale arbeidsmarkedene.

Utbyggingen skjer i samme tempo som før. Det tar en generasjon fra et prosjekt er påtenkt, til det er fullført.
Planleggingen går for treigt.
Finansieringen er krevende.
Og resultatet i mellomtiden er dårlig fremkommelighet.
Dét svekker konkurranseevnen vår: Du ser ikke mange vogntog som står fast på Autobahn i Tyskland, de ser du på en vinterstengt Hardangervidde.

Vi må derfor tenke nytt innenfor samferdselssektoren.
Vi har noen gode eksempler på nytenkning. Tre i tallet, faktisk. Tre OPS-prosjekter som ble igangsatt av Bondevik II-regjeringen.
Resultatet av disse prosjektene er at:
• Utbyggingen skjedde innenfor budsjettrammen
• De ble bygd til avtalt tid
• Og de blir vedlikehold i alle år frem til de tilbakefaller til det offentlige.

OPS er ikke det eneste saliggjørende, men det viser at vi ikke trenger gjøre alt på gamlemåten.
Derfor har vi etablert et eget infrastrukturfond som skal oppkapitaliseres til 100 milliarder kroner – og hvor vi allerede i år har satt av 20 milliarder kroner.
Vi skal etablere et utbyggingsselskap – som skal sørge for fortgang i både planlegging og utbygging.

I tillegg – vi har økt bevilgningene til veg og jernbane betydelig.

Skolepolitikk:
Kanskje den viktigste betingelsen for innovasjon i næringslivet er å ha dyktige medarbeidere. Og jobben med å få frem fremtidens dyktige medarbeidere – deres fremtidige kolleger – den starter i skolen.

Skolepolitikk er også næringspolitikk, og de grepene vi har tatt bidrar til å sikre tilgang på kompetent arbeidskraft til næringslivet – noe vi vet at blant andre petroleumsnæringen er spesielt opptatt av.
Det er nå 85 installasjoner i full drift på norsk sokkel.
Snart vil tallet stige til 100. Behovet for kompetent arbeidskraft vil bli stort fremover.
Ikke bare etter ingeniører, men også prosessoperatører og fagarbeidere til å drifte og vedlikeholde disse installasjonene.
Rekruttering og tilgang på lærlingplasser blir avgjørende.

Derfor styrker vi opplæringen i yrkesfag.
Et viktig tiltak er at vi øker lærlingtilskuddet og at vi øker tilskuddene til lærlinger som trenger særlig opplæring.
Vi skal styrke de gode ordningene som gjør at skole og bedrift snakker bedre sammen.
TAF-linjen, teknisk allmennfag, er en slik ordning.
Vi har også ordninger som enkeltskoler allerede har satt i gang, som for eksempel LOSA-prosjektet i Nordkapp, hvor elevene går én uke på skole og er én uke i bedrift.

Vi har også styrket realfagsopplæringen: Både i grunnskolen, med økt satsing på etter- og videreutdanning av lærere, og vi har tilført mer ressurser til utstyr for realfagsopplæring på høyere utdannelse.

I forrige uke  kom søkertallene for årets søking til høyere utdanning.
Jeg er glad for at søkingen til høyere utdanning i realfag og teknologiske fag går opp.

Satsing på næringsrettet FoU

Som jeg har vært innom: Norge har på mange områder hevdet seg bra på både teknologiutvikling og omstilling.

Det var veldig få som kunne forestille seg det eventyret som lå framfor oss da det før jul i 1969 ble funnet olje i Nordsjøen.

Men norsk næringsliv har utnyttet de mulighetene som lå der.
De har omstilt seg ved å ta i bruk mer effektive produksjonsmetoder, automatisering og ny teknologi – som vi i dag eksporterer til hele verden.

Det handler om veldig mye mer enn at vi har vært heldige med naturgitte forhold. Vår forvaltning av naturressursene våre og vår omstillingsevne er et resultat av dyktighet.

Dyktige må vi fortsette med å være.
Det innebærer også at vi må ha evne til å tenke nytt, til å omstille oss i tide og til å bruke ressursene mer effektivt. Dette skal vi bidra til.

Blant annet har vi styrket petroleumsrelatert forskning med mer enn 35 millioner kroner – etter åtte år uten vekst i denne bevilgningen under de rødgrønne .

Noe av det viktigste vi gjør – som jeg vet næringslivet er veldig opptatt av, og vi politikere – er å se på hvordan dagens ordninger fungerer.
Jeg har igangsatt en omfattende gjennomgang av hele virkemiddelapparatet – som Innovasjon Norge og SIVA.

Målet vårt er at de milliardene vi bruker for å fremme innovasjon skal virke så bra som overhodet mulig. At det gir mer innovasjon.

Vi har prioritert to ordninger for å styrke næringsrettet forskning.
Fordi det er næringsrettet forskning vi skal ha mer av: Forskningen og utviklingen må skje i bedriftene – det er nemlig de som skal innovere.

SkatteFUNN-ordningen ser vi har gitt resultater:
Ett eksempel er stavangerbedriften VISION IO.
De har med bruk av skattefunn utviklet et kamerasystem som reduserer uproduktiv tid på borerigger.

Fordi denne ordningen gir resultater har vi forbedret SkatteFUNN betydelig. Endringene vi har gjort i vårt budsjett øker taket for skattefradrag og vi gjør det mulig å være SkatteFUNN-bedrift lenger.

Brukerstyrt innovasjonsarena, BIA, er det andre programmet. Hensikten er det samme som med SkatteFUNN, men her gir ikke staten skattefradrag, men vi går inn og medfinansierer.
Gjennom BIA kobler vi forskningsinstitusjoner med bedrifter – og resultatene er veldig, veldig gode.

Under Bondevik II-regjeringen etablerte vi Norwegian Centres of Expertise.
Disse NCE-ene var de beste av norske nærings- og forskningsklynger.
Ordningen har vært vellykket og i dag har vi 12 NCE-er – blant annet NCE Subsea her i Bergensregionen.

I januar lyste vi ut det nye klyngeprogrammet.
Her har vi satt av ytterligere ti millioner kroner, og vi etablerer Global Centres of Expertise.
Her skal de beste av de beste klyngene få tilført mer ressurser og få større muskler til å hevde seg internasjonalt.

Avslutning

Kjære alle sammen,
Norge kommer til å ha en aktiv og dynamisk petroleumsnæring i mange tiår fortsatt. Men underveis er det mye som kan endre seg.
Vår felles utfordring er å ruste oss best mulig for endringene som ligger foran oss.

Da handler det om å arbeide for å utvikle nye, og enda smartere løsninger. Og det handler om å ta i bruk kjente løsninger på nye måter.

Og er det én ting jeg er sikker på vil bli enda tydeligere i fremtiden, så er det at teknologi og kunnskaper vi har bygd opp i petroleumsnæringen også vil kunne ha verdifull anvendelse i andre næringer.

Skal vi få til dette trenger vi folk som er i stand til å tenke på tvers – og som tar i bruk faglige nettverk – slik dere gjør her i dag.

Lykke til med konferansen!
Takk for meg.

_***_