Konkurransekraft for norske kulturnæringer
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet
Tale/innlegg | Dato: 26.05.2014
Næringsminister Monica Mælands innlegg på Nasjonal kulturnæringskonferanse, Tromsø, 26. mai 2014
*Sjekkes mot framføring*
Kjære alle sammen,
Velkommen hit til Kulturnæringskonferanse og et samarbeidsprosjekt mellom kulturministeren og meg.
Kulturministeren og jeg samarbeider ofte og godt:
• Den siste tiden har vi blant annet samarbeidet om å få den nye stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter opp å gå.
• Vi har også reversert Bokloven som den forrige regjeringen la frem, og fått på plass en ny bokavtale som sikrer en balanse mellom kulturpolitiske og næringspolitiske interesser.
• Vi arbeider også for at fusjoner og oppkjøp av medie¬bedrifter i fremtiden skal bli håndtert av Konkurransetilsynet – ikke Medietilsynet. I dag må man forholde seg til to til dels overlappende lover og to tilsyn. Dette vil vi forenkle.
Dette er bare noen eksempler på at det ofte er et tynt skille mellom kultur- og næringspolitikk. Kulturpolitikken har næringspolitiske konsekvenser – og motsatt. Og nettopp derfor må Torhild og jeg samarbeide godt.
Min innfallsvinkel er fra næringspolitikken. I Nærings- og fiskeridepartementet arbeider vi for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi.
***
Kulturnæringenes posisjon i den norske økonomien
Nordmenn flest har fått mer å rutte med de siste årene, og mange bruker mer på kulturprodukter.
SSB-tall sier at kulturnæringene teller rundt 100 000 sysselsatte – i rundt 38 000 små og store foretak.
Kulturnæringene er en viktig del av økonomien. Det betyr også at kulturnæringene møter mange av de samme utfordringene som resten av næringslivet.
Jeg mener at det også er riktig å behandle kulturnæringene som alle andre næringer: Med næringspolitikk.
For også innenfor kulturnæringene gjelder følgende:
• Det må finnes et marked for produktene.
• Vekst må komme som følge av etterspørsel etter gode produkter.
• Og; en bedrift som skal overleve må tjene egne penger.
***
Den generelle næringspolitikken har mange gode tiltak for kulturnæringene
Styrking av konkurransekraften i norsk næringsliv vil være mitt hovedprosjekt som næringsminister.
For å få til dette har vi lansert en rekke tiltak som styrker alle norske bedrifter – kulturnæringene ikke minst!
Vi har blant annet senket skattene – og det har vi gjort fordi næringslivet trenger det. Fordi vi må ha et skattenivå som er mer harmonisert med land vi konkurrerer med.
Vi har fjernet arveavgiften - som jeg vet har vært en bekymring for mange av familieeide bedrifter rundt i landet.
Et annet viktig grep vi har gjort er at vi har redusert formuesskatten.
Utenlandske kulturbedrifter som etablerer seg i Norge slipper denne skatten, mens norske eiere må betale.
Det gir norske kulturbedrifter en konkurranseulempe.
Skattepolitikken vår styrker også kulturlivet.
Endringene stimulerer til sparing, privat eierskap og investeringer i produktutvikling i kulturnæringene, og det stimulerer til mer entreprenørskap.
***
Et annet viktig prosjekt for oss handler om å gjøre hverdagen enklere – både for enkeltmenneskene og for bedriftene.
Dette er ikke minst viktig for de mange små- og mellomstore bedriftene våre – som kulturnæringene er fulle av.
Vi vil at bedrifter, gründere, eiere og ansatte skal få bruke mer tid på å skape verdier og beholde mer av de verdiene de skaper.
For å legge til rette for dette vil vi jobbe hardt for å redusere næringslivets kostnader ved myndighetspålagte rapporteringskrav.
***
Vi vil ha mer forskning i næringslivet – også i kulturnæringene.
En av ordningene vi har styrket er SkatteFUNN – en skattefradragsordning for forskings- og utviklingsprosjekter i næringslivet.
Endringene vi har gjort i vårt budsjett, øker taket for skattefradrag, og vi gjør det mulig å være SkatteFUNN-bedrift lenger.
SkatteFUNN gir resultater – også i kulturnæringene:
Ett eksempel er Lydbokforlaget AS.
De har brukt SkatteFUNN-ordningen til å utvikle en ny og brukervennlig lydbok-app til mobiltelefoner.
Jeg håper at enda flere av dere i kulturnæringene tar i bruk ordningene som skal bidra til mer forskning i næringslivet.
***
Gjennomgang av Innovasjon Norge
Det er viktig at de offentlige tjenestene og virkemidlene er godt koordinert. Et eksempel på det er samarbeidet mellom Innovasjon Norge og Kulturrådet om god rådgivning for kulturnæringene.
Konkret har Kulturrådet hatt ansvar for en utlysing av midler til samlokalisering og nettverk hvor 19 bedrifter fikk tilskudd i 2013.
Det blir også en utlysing i 2014.
Innovasjon Norge vil tilby kurs i forretningsutvikling for kulturbedrifter over hele landet til høsten.
Flere kulturbedrifter har også benyttet seg av mentortjenesten og bedriftsnettverksordningen til Innovasjon Norge, og flere vil det bli.
Noe av det viktigste vi gjør – som både næringslivet og vi politikere er veldig opptatt av – er å se på hvordan dagens ordninger fungerer.
Jeg har derfor startet en omfattende gjennomgang av Innovasjon Norge.
Målet vårt er at pengene vi bruker på dette, skal virke så bra som overhodet mulig. At det gir mer innovasjon. Og at det bidrar på best mulig måte til næringsutvikling.
***
Kulturnæringene – en mangfoldig samlebetegnelse
Kulturnæringene er svært mangfoldige – og har ulike utfordringer.
• Det er store forskjeller mellom næringene om vi ser på hva de produserer, hvilke markeder de retter seg mot og om de tar i bruk ny teknologi. Spriket fra arkitektur via trykte medier til teater er stort.
• Vi ser at teknologiutvikling og digitalisering endrer premissene for utviklingen av flere av kulturnæringene.
Skal vi greie å legge til rette for mer verdiskaping i kulturnæringene er det derfor viktig at vi også holder et øye med dette mangfoldet av utfordringer.
Derfor har næringspolitikken også politikkområder som er spesielt viktig for kulturnæringene.
Ett slikt politikkområde er immaterialrettspolitikken.
Vi ser at en stadig større andel av det som skapes i norsk næringsliv er basert på immaterielle verdier – som for eksempel varemerker, design og åndsverk. Dette gjelder – ikke minst – for mange av kulturnæringene.
Overgangen fra fysiske produkter til virtuelle produkter – som for eksempel strømmetjenester som Nettflix, Wimp og Spotify og salget av e-bøker – utfordrer gamle forretningsmodeller.
I Sundvolden-erklæringen slår vi fast at vi vil sikre en sterk beskyttelse av åndsverk. Det er helt selvsagt at de som har gjort jobben også skal være de som skal få betalt for det.
Men det er ikke bare opphavsrett som er relevant for kulturnæringene: Også patent-, design- og varemerkebeskyttelse kan i mange tilfeller være helt avgjørende for innovasjon og nyskaping.
Derfor vil vi:
• Jobbe med å forbedre regelverk og ordninger.
• Styrke utdanningen og opplæringen – og videreutvikle veiledningen på dette området. Vi trenger at flere bedrifter og forbrukere har god kunnskap om immaterielle verdier og rettigheter.
• Og vi vil bekjempe piratkopiering og varemerkeforfalskning.
***
Et annet politikkområde vi jobber med i næringsdepartementet er designfeltet.
For å lykkes mot stadig tøffere internasjonal konkurranse, må vi finne innovative måter å skille oss ut på og enda smartere måter å gjøre ting på. Design kan bidra til dette.
Det er mange norske bedrifter som har oppnådd økt lønnsomhet og konkurranseevne gjennom bevisst bruk av design.
• Ett eksempel er Ulstein Group, som har brukt designmetodikk for å utvikle et helt nytt konsept for skipsbroer på sine fartøyer.
Ulstein Bridge Vision mottok DNBs nasjonale innovasjonspris i 2013.
• Også innenfor offentlig sektor kan det være store gevinster ved bruk av design. Gjennom deltakelse i Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) hyret Oslo Universitetssykehus inn designere for å korte ned køen til brystdiagnostikk. Målet var ambisiøst. Resultatet var mer enn 90 prosent reduksjon i ventetiden.
Dette er gode eksempler på verdien av å se kulturnæringer i sammenheng med andre næringer. Dette vil vi ha mer av!
Innledningsvis nevnte jeg sammenslåingen av Norsk Designråd og Norsk Form til stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter.
Vi tror det ligger gevinster i å knytte design og arkitektur tettere sammen, og at en større og sterkere organisasjon kan løfte fram disse viktige områdene på en enda bedre måte enn i dag.
***
Kjære alle sammen,
Tromsø er en by som hevder seg både på kulturområdet og på næringsområdet.
Her oppe har vi blant annet fremragende bioteknologimiljøer, en stor oppdrettsnæring, et solid miljø innen romvirksomhet og en sterk reiselivssektor.
På kultursiden markerer byen seg blant annet med en rekke festivaler, som Nordlysfestivalen og TIFF på vinteren – og Bukta og Døgnvill om sommeren.
Her har dere skjønt at kultur også kan gi grunnlag for næringsutvikling:
Opprettelsen av Sparebanken Nord-Norges nordnorske kulturnæringsstiftelse – som disponerer 100 millioner kroner – er et eksempel på det.
Dette gjør ikke Sparebanken fordi de er snille. Dette gjør de fordi de ser at det gjør byen mer attraktiv og at det skaper muligheter for ny næringsvirksomhet og vekst.
Min tilnærming til kulturnæringene er den samme: Sterke kulturnæringer gir muligheter for ny næringsvirksomhet og vekst.
Som næringsminister vil jeg jobbe hardt for å styrke norsk næringslivs konkurransekraft – også i kulturnæringene.
Og selv om vi har flere tiltak på blokken, så er det sikkert mye vi ikke har tenkt på. Jeg håper derfor dere kommer med gode innspill på ting som kan gjøre det lettere å skape verdier, og som kan øke konkurransekraften i norske kulturnæringer.
Lykke til med spennende konferansedager.
Takk for oppmerksomheten.
_***_