Næringspolitikk for vekst, innovasjon og økt verdiskaping

Sjekkes mot fremføring 

1.  Innledende hilsen – bra med lokalt initiativ

  

God morgen alle sammen!

Takk for muligheten til å komme hit til Verran!

 

Det dere gjør her i dag har jeg stor sans for. At lokale krefter med engasjement og lyst – og som vil noe – slår seg sammen for å tenke høyt om felles fremtid – er svært verdifullt.

 

Og akkurat her – midt i Norge – finner vi også en spesielt velutviklet evne til samarbeid.

 

• Inderøy og Mosvik[1] har vist oss at det så absolutt er mulig med harmonisk kommunesammenslåing.
• Og Inderøy, Verran og Steinkjer har sammen et godt opplegg for samarbeid om tjenestetilbudet i kommunene.

 

Dette er et godt grunnlag for fremtidig vekst og verdiskaping.

 

2.  Det går bra i Norge

 

Vi har lagt bak oss en god sommer i Norge – og da tenker jeg ikke bare på været: Statusen er god for norsk økonomi.

 

Som dere ser her har vi fortsatt høy sysselsetting. Og vi har et høyt nivå på BNP per innbygger.

• Arbeidsledigheten i Norge er nå på sitt laveste siden høsten 2012.[2]
• Antallet konkurser går nedover [3] og sammenlignet med 1. halvår i fjor, er det registrert 6 prosent flere nye foretak.
• SSB rapporterer om økt verdi av Norsk vareeksport.[4]

Grunnlaget for at vi ser så gode resultater, ligger blant annet i at vi har:

• Kompetanse og kunnskap – gjennom en godt utdannet arbeidsstokk og forskning i verdensklasse på flere felt.
• Vi har omstillingsevne – vi er flinke til å flytte arbeidskraft og kapital dit ressursene trengs.
• Ikke minst har vi naturressurser; olje, fisk, mineraler, skog og vannkraft.

 

3.  Eksempler fra Verran og omegn

 

 

På både store og små steder i Norge, finner vi sterke bedrifter som står seg godt i den internasjonale konkurransen. Slik er det også her.

 

Verran har lange tradisjoner som industrikommune.

Her bygde dere Nord-Trøndelags første vannkraftverk, og Nord-Europas dypeste jernmalmgruve. Og fortsatt jobber halvparten av yrkesaktiv befolkning i Verran i industrien.

Skog og trenæringen, med Follacell i spissen – er fortsatt en bærebjelke. En solid innsats fra både tillitsvalgte og ledelse gjorde at det i fjor ble oppkjøp og ny drift ved Follafoss.[5]

 

Gamle ansatte har fått igjen jobben.

I tillegg er det skapt flere nye jobber.

 

Her ser vi også at grunnlaget for gode resultater

ligger i:

• Kompetanse og kunnskap fra lang erfaring i skogindustrien
• naturressursene som er tilgjengelige i Nord-Trøndelag
• og evnen til å snu på flisa i en fastlåst situasjon.

 

I tillegg til skog og treforedling, står landbruk, havbruk, verft og petroleumsindustrien sterkt i Nord-Trøndelag.

 

Reiselivet har også blitt viktigere de siste årene. Jakt og fiskemuligheter finnes det nok av her. ”Den gyldne omvei” på Inderøya har jo blitt en merkevare mange har hørt om også ellers i landet.

 

Jeg ser frem til å høre om flere bedrifter herfra etterpå, og høre mer om deres syn på næringsutvikling i området. I tillegg tar jeg turen innom Kværner i Verdal senere i dag.

 

4.  Utfordringer

 

Dere har et godt grunnlag for videre vekst og verdiskaping i regionen.

 

Men nedleggelsen av Follacell viste at arbeidsplasser ikke er noe man skal ta for gitt, selv om dere fikk snudd situasjonen her.

 

Da er spørsmålet: Hvordan er det mulig å bygge videre på det som går bra, samtidig som det skapes og bygges nye ideer og nye forretningsmuligheter?

 

5.  Et dyrt land å drive business i.

 

Det er kostbart å drive bedrift i Norge. Det er velkjent. Det merkes for eksempel i skog og treforedlingsindustrien.

 

Vi har blant verdens høyeste kostnadsnivå.

 

Ser vi på lønnskostnadene i industrien så er vi 55 prosent dyrere enn våre nærmeste handelspartnere i EU!

I global sammenheng er forskjellene naturligvis enda større.

Verftsindustrien i Norge er for eksempel i direkte konkurranse med Sør-Korea.

 

Dette er en bransje hvor Norge har unik kunnskap og lange, gode tradisjoner. Men lønningene i Norge er tre ganger høyere enn i Sør-Korea.

 

Tross dette - selv med høye lønninger - er norsk industri konkurransedyktig!

 

Hvordan har det seg?

Jo, vi er nemlig både effektive og leverer god kvalitet. Det vil kundene ha. Og dette må vi alltid hige etter.

 

Samtidig merker vi godt at konkurransen er skjerpet.

 

Her sitter ikke regjeringen passive og ser på.

 

Vi er opptatt av å føre en næringspolitikk for konkurransekraft i hele landet. Det er et av våre viktigste satsingsområder.

 

***

 

6.  Næringspolitikk for konkurransekraft: Skatt, forenkling og infrastruktur

 

Det siste året har vi derfor tatt en rekke grep. Og jeg kan love at det kommer flere i statsbudsjettet som vi legger frem 8. oktober.

 

Vi har senket skattene – og det har vi gjort fordi næringslivet trenger det. Fordi vi må ha et skattenivå som er mer harmonisert med land vi konkurrerer med.

 

Vi har fjernet arveavgiften - som jeg vet har vært en bekymring for mange familieeide bedrifter.

 

Et annet viktig grep vi har gjort er at vi har redusert formuesskatten.

 

Utenlandske bedrifter som etablerer seg i Norge slipper denne skatten, mens norske eiere må betale. Det gir norske bedrifter en konkurranseulempe. Slik kan vi ikke ha det.

 

Et annet viktig prosjekt er å gjøre hverdagen enklere – både for enkeltmennesker og for bedriftene.

 

Vi vil at bedrifter, gründere, eiere og ansatte skal få bruke mer tid på å skape verdier og beholde mer av de verdiene de skaper.

 

For å få til dette jobber vi hardt for å redusere næringslivets kostnader ved myndighetspålagte rapporteringskrav.

 

Videre satser vi betydelig på bedre infrastruktur.

For uansett hvor jeg kommer i landet, så er infrastruktur en utfordring.

 

Og ikke minst, satser vi på kompetanse og kunnskap.

Utviklingen nå går i retning av at næringslivet blir stadig mer spesialisert, med høyere kompetansebehov.

 

Vi må starte allerede i grunnskolen – og prioritere kunnskap gjennom hele skoleløpet.

• Derfor har Regjeringen satt i gang et realfagsløft.
• Og derfor har vi satt i gang et løft for etter- og videreutdanning av lærere.

 

Gode og forutsigbare rammebetingelser, som vi skaper gjennom blant annet skattepolitikk, satsing på kunnskap, forenklingsarbeid og infrastruktur, legger grunnlaget for norsk konkurransekraft i fremtiden.

7.  Omstilling og innovasjon.

 

Med grunnlaget på plass, er det ytterligere to ting vi trenger:

Omstillingsevne og innovasjon.

 

Det kan jeg si med en gang:

Regjeringen er ikke særlig begeistret for å gå inn med redningspakker til solnedgangsbedrifter. Vi tror ikke at spesialbehandling gagner noen på lang sikt.

 

En bedrift må leve av overskudd, ikke tilskudd.

 

I det store bildet er det nemlig bra at bedrifter som går dårlig forsvinner. Da kan både folkene som jobbet der, og investeringene som er gjort - bli brukt på bedre måter i en annen bransje eller bedrift, som kanskje går lysere tider i møte.

 

God omstillingsevne er en av mekanismene som gjør at det går godt med norsk økonomi– at ressurser relativt lett kan flyttes til mer produktiv bruk.  

 

***

 

Minst like viktig, er evnen til å skape noe nytt.

 

Dét handler om innovasjon.

Fornyelse og innovasjon er selve hovednøkkelen til framtidig konkurransekraft, bærekraftig vekst og velstand. 

 

For fremtiden trenger derfor både Norge og Nord-Trøndelag:

• flere gode gründere,
• flere vekstkraftige bedrifter
• og flere innovative næringsmiljøer.

 

Vår ambisjon er at vi skal bli et av de mest innovative landene i Europa!

Innovasjon er derfor høyt prioritert av regjeringen.

 

8.  Grunderskap og ideer møter kapital og forskning: Birkeland/Eyde

 

Historien har vist oss hvilke resultater det kan gi når gründerskap og nye ideer på den ene siden – møter kapital og forskning på den andre.

 

Birkeland-Eyde-prosessen kjenner dere sikkert til – den la grunnlaget for etableringen av Norsk Hydro i sin tid.

 

Sam Eyde var gründeren og kapitalisten.

Kristian Birkeland var fysikeren og forskeren.

 

De skal ha møtt hverandre under en middag hos stortingsrepresentant og forretningsmann Gunnar Knudsen i Porsgrunn.[6]

 

Møtet gav som kjent resultater – og Hydro har hatt enorm betydning for Norge som ung nasjon.

 

9.  Satsing på næringsrettet forskning og klynger

 

 

Fra regjeringens side satser vi derfor spesielt på næringsrettet forskning – da kan gründerskap og nye ideer møte kapital og forskning.

 

Vi har særlig prioritert tre ordninger:

SkatteFUNN-ordningen, Brukerstyrt innovasjonsarena - BIA, og Klyngeprogrammene.

 

Felles for SkatteFUNN og BIA er at det er bedriftene selv som har regien på forsknings- og utviklingsarbeidet. Det er en forutsetning, fordi det er bedriftene selv som skal innovere. Det er de som vet hvilke muligheter de har, og som kjenner sine markeder, kunder og konkurrenter.

 

Den statlige håndsrekningen er at de bedriftene som inngår i programmene enten gis skattefradrag eller at vi går inn med deler av finansieringen. Dette er programmer som virker.

 

Men jeg vet at de kan bli enda bedre. Og jeg er veldig åpen for innspill til hvordan disse ordningene kan forbedres og forenkles. Ikke minst overfor gründere.

 

Men først og fremst er dette gode, generelle virkemiddel som også næringslivet Nord-Trøndelag bør nytte seg av!

 

***

 

Et annet virkemiddel vi har stor tro på er klyngeprogrammene våre.

 

Dette har vi vist både i regjeringserklæringen og gjennom statsbudsjettet for i år. I år har vi opprettet et nytt nivå for de aller ypperste næringsklyngene våre – de klyngene som har en global posisjon – de vi kaller Global Centres of Expertise.

 

Det ble utnevnt to slike sentre nå i juni: GCE Blue Maritime i Møre og Romsdal, og GCE NODE på Sørlandet.

 

Dette er i tråd med vårt ønske om å trekke gode, globale kunnskapsmiljøer til Norge.

 

Klyngeprogrammene våre fungerer nemlig som drivkraft for innovasjon.

 

Og en av klyngene våre finner vi her i Trøndelag – Instrumenteringsklyngen.

 

Bedrifter der leverer avanserte styrings- og kommunikasjonsløsninger til offshoreindustrien, maritim industri, havbruk, energi og medisin. Medlemmene finner vi fra Røros og Oppdal i sør til Levanger og Steinkjer i nord, og røttene går inn i FoU-miljøet i Trondheim.

 

***

 

Nærings- PhD er et annet virkemiddel vi har valgt å styrke.

 

Det betyr at doktorgraden gjennomføres mens man fortsatt er ansatt i en bedrift. Dette sikrer at forskningen er relevant for bedriften, og at kompetansen forblir i bedriften etterpå.

 

***

Vi tror i stor grad på generelle virkemidler. 

 

Fordi – det er ikke sikkert at morgendagens store innovasjoner vil oppstå akkurat i den sektoren vi peker ut.

 

Vi vet at det å utvikle ny kunnskap veldig ofte bygger på den kunnskapen vi allerede har – om det er fra treforedling eller bygging av plattformer.

 

Det nye er at vi finner nye områder å bruke kunnskapen på.

 

Poenget er at vi ikke ennå vet hvordan kunnskap fra en del av økonomien kan brukes i andre sammenhenger.

 

Et veldig godt eksempel på dette er det gamle faget materialkunnskap som drev fram utviklingen på solcelleområdet. Solceller har i dag vunnet fram i energiforsyningen i store deler av verden.

 

I Norge har vi flere bedrifter som drives fremover av en kombinasjon av konkurranse og samarbeid i de fremste klyngene våre: maritim sektor, sjømat og olje og gass.

 

Et eksempel på alt dette ser vi her:

Oppslaget her fra DN i vår viser Salmar sine planer for en installasjon for oppdrett av laks langt til havs. Dette er et utmerket eksempel – med opphav fra Frøya[7] - på potensialet som ligger i å bruke offshoreteknologi på nye områder.

 

 Nyvinninger kan gi oss nye forretningsideer og nye løsninger på steder vi – kanskje særlig politikere – ikke ante!

 

Derfor er det viktig at støtteordninger og innovasjonsvirkemidler er bredt tilgjengelig. Det betyr at de skal være tilgjengelige i Verran, Inderøy og Steinkjer, så vel som i Oslo-gryta eller Bergen.

 

***

 

10. Evaluering av innovasjon Norge

 

 

Det mest naturlige kontaktpunktet for lovende vekstbedrifter når de trenger bistand for å slå gjennom i markedet, er likevel Innovasjon Norge.

 

Det har Innovasjon Norge vært og det skal Innovasjon Norge fortsette å være.

 

Vi er opptatt av at de med ideer, for eksempel dere som sitter her i salen, enkelt skal kunne få innsikt i og kontakt med akkurat de virkemidlene som vi ser at virker!

 

Derfor vil vi nå ta en gjennomgang av Innovasjon Norge.

 

Vi har allerede sagt at vi vil videreutvikle Innovasjon Norge som organisasjon, samtidig som vi prioriterer de landsdekkende og generelle ordningene deres, slik som offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter – OFU/IFU, innovasjonslån, risikolåneordningen og etablererstipendordningen.

 

I tillegg til BIA, Nærings- PhD og Skattefunn, er dette alle ordninger som kan være aktuelle for bedrifter i Nord-Trøndelag.

 

Vi er nå i startgropen av arbeidet med å gjennomgå Innovasjon Norge og virkemidlene deres.

 

Målet er at Innovasjon Norge både skal bli en mer effektiv virkemiddelaktør som prioriterer virkemidlene med høyest innovasjonseffekt og samtidig bli enda enklere å forholde seg til for kundene.

 

11. Avslutning - Virkemidler som virker. 

 

Regjeringen er opptatt av at virkemidlene vi har skal virke.

Og vi er opptatt av å ha de riktige virkemidlene.

 

Da er vi samtidig opptatt av å spørre de riktige til råds.

 

Skal vi legge til rette for konkurransekraft for norske arbeidsplasser, legger vi vekt på å få gode innspill. Det står dere fritt til å gjøre.

 

Så håper jeg vi også kan møtes igjen om for eksempel ti år – på Verrankonferansen 2024.

Og jeg håper jeg da kan høre noen av dere holde innlegget:  

 

”Verran og omland i vekst – hvordan fikk vi til de gode resultatene?”

 

Takk for oppmerksomheten.

 

 

_***_