Næringspolitikk for vekst, innovasjon og økt verdiskaping

1.  Innledende hilsen – bra med lokalt initiativ

 

God morgen alle sammen!

Takk for muligheten til å komme hit til Solør!

 

Det dere gjør her i dag – at lokale krefter slår seg sammen for å snakke om mulighetene i Grue, Åsnes og Våler – har jeg stor sans for.

 

Dette er antagelig den beste måten å starte et arbeid for enda større engasjement og flere ideer for vekst og verdiskaping i Solør!

 

Lokale krefter med engasjement og lyst – og som vil noe med hjemplassen sin, er antagelig noe av det mest verdifulle som finnes.

 

Og enda mer verdifullt blir det når dere slår kreftene sammen – slik som her i dag.

 

***

 

2.  Det går bra i Norge

Vi har nettopp lagt bak oss en god sommer i Norge – og da tenker jeg ikke bare på været: Vi har fått gode nyheter om statusen i norsk økonomi.

 

Vi har fortsatt høy sysselsetting og høyt nivå på BNP per innbygger.

• Arbeidsledigheten i Norge er nå på sitt laveste siden høsten 2012.[1]
• Antallet konkurser går nedover [2] og Norsk industriproduksjon har steget mer enn forventet.
• SSB rapporterer om økt verdi av Norsk vareeksport.[3]

 

Grunnlaget for at vi ser så gode resultater, ligger blant annet i at vi

• har en godt utdannet arbeidsstokk
• vi har forskning i verdensklasse på flere felt
• og ikke minst i naturressursene våre; som olje, fisk, skog og vannkraft.

 

3.  Gode eksempler fra Solør

 

I Grue, Åsnes og Våler finner vi også flere sterke bedrifter som står seg godt i den internasjonale konkurransen, og som bidrar til verdiskapingen i Norge.

 

• Vi har mediebedriften HS Media – med over 40 ansatte.
• Her finner Nordens største potetpakkeri, Hvebergsmoen.
• Og vi har store industribedrifter slik som som Luxo

 

Skog og trenæringen er en bærebjelke i Innlandet.

Den har mye å si for sysselsetting og verdiskaping her.

 

Bransjen har riktignok møtt noen utfordringer de senere årene, men har også vært flink til å tilpasse seg, blant annet gjennom økt eksport av tømmer. Eksport av både massevirke og sagtømmer har økt med 170 prosent siden 2011.

 

På verdensbasis er det stor etterspørsel etter skog og skogprodukter.

Og Norsk skognæring har kompetanse og utviklingsmiljøer i verdensklasse innen flere produktområder.

 

Fra Follum hører vi blant annet om interessante planer for ny produksjon av biokull. Utgangspunktet er norske trær og norsk kompetanse.

 

Her i området har vi:

• Moelven, som i dag er ledende i Norden på byggmoduler, limtre og bygginnredninger. De har spennende utviklingsprosjekter som blant annet er støttet av Innovasjon Norge.
• Og vi har Bergene Holm, som er ledende totalleverandør av trelast til byggevarehandel og industri i bade inn- og utland. 

 

Ikke minst har vi ambisiøse Solør Bioenergi, som dere får høre mer fra senere i dag. Det er inspirerende når folk tenker stort og bredt, og får det til med utgangspunkt i en så tradisjonsrik næring som skog og et småsamfunn som Solør.

 

La meg til slutt nevne Skaslien gjestgiveri, som har markert seg innen reiseliv. Dem er det vel verdt å stoppe for. Som Morten Skaslien sa det i Aftenpostens matmagasin:

 

”[Det] handler om å tilby folk noe som er bra og ekte tvers igjennom”

Og da blir det både fersk gjedde, nypotet og elg fra høstjakta på menyen.

 

Det går bra for mange her i Solør. Og det tar dere med dere.

 

4.  Utfordringer i Solør

 

Men det betyr ikke at dere kan snu ryggen til utfordringene.

Det er også grunnen til at dere arrangerer denne konferansen her i dag.

• Det at næringslivet her i stor grad er basert på primærnæringene, reiseliv og tradisjonell industri er selvfølgelig ikke noe problem i seg selv. Men det gir ikke de aller beste forutsetningene for å skape tyngre industrielle miljøer med høyt teknologiinnhold.
• Og helt siden 1960-tallet har Solør hatt en betydelig befolkningsnedgang. Det er jo ikke noen automatikk i at det er nok arbeidsplasser eller at ungdommen vender nesa tilbake hit etter endt utdanning.

 

Da er spørsmålet: Hvordan er det mulig å bygge videre på det som går bra, samtidig som det skapes og bygges nye ideer og nye forretningsmuligheter?

 

***

 

5.  Næringspolitikk for konkurransekraft: Skatt, forenkling og infrastruktur

 

Regjeringen fører en næringspolitikk for konkurransekraft i hele landet.

Det er et av regjeringens viktigste satsingsområder.

 

Det siste året har vi tatt en rekke grep.

 

Vi har senket skattene – og det har vi gjort fordi næringslivet trenger det. Fordi vi må ha et skattenivå som er mer harmonisert med land vi konkurrerer med.

 

Vi har fjernet arveavgiften - som jeg vet har vært en bekymring for mange familieeide bedrifter.

 

Et annet viktig grep vi har gjort er at vi har redusert formuesskatten.

 

Utenlandske bedrifter som etablerer seg i Norge slipper denne skatten, mens norske eiere må betale. Det gir norske bedrifter en konkurranseulempe.

 

Et annet viktig prosjekt er å gjøre hverdagen enklere – både for enkeltmennesker og for bedriftene.

 

Vi vil at bedrifter, gründere, eiere og ansatte skal få bruke mer tid på å skape verdier og beholde mer av de verdiene de skaper.

 

For å få til dette jobber vi hardt for å redusere næringslivets kostnader ved myndighetspålagte rapporteringskrav.

 

Videre satser vi betydelig på bedre infrastruktur.

Uansett hvor jeg kommer i landet, så er infrastruktur en utfordring.

 

Gode og forutsigbare rammebetingelser, som vi skaper gjennom blant annet skattepolitikk, forenklingsarbeid og infrastruktur, legger grunnlaget for norsk konkurransekraft i fremtiden.

***

 

6.  Omstilling og innovasjon.

 

Det kan jeg si med en gang:

Regjeringen er ikke særlig begeistret for å gå inn med redningspakker til solnedgangsbedrifter. Vi tror ikke at spesialbehandling gagner noen på lang sikt.

 

I det store bildet er det nemlig bra at bedrifter som går dårlig forsvinner. Da kan både folkene som jobbet der, og investeringene som er gjort - bli brukt på bedre måter i en annen bransje eller bedrift, som kanskje går lysere tider i møte.

 

God omstillingsevne er også en av mekanismene som gjør at det går godt med norsk økonomi– at ressurser relativt lett kan flyttes til mer produktiv bruk.  

 

Derfor bidrar vi også til omstilling i flere tilfeller, for eksempel er det gitt omstillingsmidler i forbindelse med utfasing av Takeda Nycomed på Elverum.

 

Gode rammebetingelser og omstillingsevne er viktig.

Men minst like viktig, er evnen til å skape noe nytt.

Det handler om innovasjon.

 

Fornyelse og innovasjon er selve hovednøkkelen til framtidig konkurransekraft, bærekraftig vekst og velstand. 

 

For fremtiden trenger derfor både Norge og Solør:

• flere gode gründere,
• flere vekstkraftige bedrifter
• og flere innovative næringsmiljøer.

 

Vår ambisjon er at vi skal bli et av de mest innovative landene i Europa!

 

Innovasjon er derfor høyt prioritert av regjeringen.

 

7.  Grunderskap og ideer møter kapital og forskning: Birkeland/Eyde

 

Historien har vist oss hvilke resultater det kan gi når gründerskap og nye ideer på den ene siden – møter kapital og forskning på den andre.

 

Birkeland-Eyde-prosessen kjenner dere sikkert til – den la grunnlaget for etableringen av Norsk Hydro i sin tid.

 

Sam Eyde var gründeren og kapitalisten.

Kristian Birkeland var fysikeren og forskeren.

 

De skal ha møtt hverandre under en middag hos stortingsrepresentant og forretningsmann Gunnar Knudsen i Porsgrunn.[4]

 

Møtet gav som kjent resultater – og Hydro har hatt enorm betydning for Norge som ung nasjon.

 

8.  Satsing på næringsrettet forskning.

 

Fra regjeringens side satser vi derfor spesielt på næringsrettet forskning – da kan gründerskap og nye ideer møte kapital og forskning.

 

Vi har særlig prioritert to ordninger:

SkatteFUNN-ordningen og Brukerstyrt innovasjonsarena, BIA.

 

Felles for SkatteFUNN og BIA er at det er bedriftene selv som har regien på forsknings- og utviklingsarbeidet. Det er en forutsetning, fordi det er bedriftene selv som skal innovere. Det er de som vet hvilke muligheter de har, og som kjenner sine markeder, kunder og konkurrenter.

 

Den statlige håndsrekningen er at de bedriftene som inngår i programmene enten gis skattefradrag eller at vi går inn med deler av finansieringen. Dette er programmer som virker.

 

Men jeg vet at de kan bli enda bedre. Og jeg er veldig åpen for innspill til hvordan disse ordningene kan forbedres og forenkles. Ikke minst overfor gründere.

 

Men først og fremst er dette gode, generelle virkemiddel som også næringslivet i Hedmark og i Solør bør nytte seg av!

 

Nærings- PhD er et annet virkemiddel vi har valgt å styrke.

 

Det betyr at doktorgraden gjennomføres mens kandidaten fortsatt er ansatt i en bedrift. Dette sikrer at forskningen har en klar relevans for bedriften, og at kompetansen forblir i bedriften.

 

Felles for Skattefunn, BIA og Nærings-PhD, er at disse programmene ikke er industrispesifikke. Vi tror i stor grad på generelle virkemidler. 

 

Fordi – det er ikke sikkert at morgendagens store innovasjoner vil oppstå akkurat i den sektoren vi peker ut.

 

Vi vet at det å utvikle ny kunnskap veldig ofte bygger på den kunnskapen vi allerede har – om det er fra treforedling eller båtbygging.

 

Det nye er at vi finner nye områder å bruke kunnskapen på.

 

Et veldig godt eksempel på dette er det gamle faget materialkunnskap som drev fram utviklingen på solcelleområdet. Solceller har i dag vunnet fram i energiforsyningen i store deler av verden.

 

Poenget er selvsagt at vi ikke ennå vet hvordan kunnskap fra en del av økonomien kan brukes i andre sammenhenger.

 

 Nyvinninger kan gi oss nye forretningsideer og nye løsninger på steder vi – kanskje særlig politikere – ikke ante!

 

Derfor er det viktig at støtteordninger og innovasjonsvirkemidler er bredt tilgjengelig. Det betyr at de skal være tilgjengelige i Solør, så vel som i Oslo-gryta eller Bergen.

 

 

***

 

 

9.  Viktig samspill mellom offentlig og privat sektor.

 

Samtidig er vi veldig klare over at utvikling av nye ideer kan trenge støtte i startfasen.

 

Da er det også ekstra viktig at samspillet mellom offentlig og privat sektor – mellom forskning, idérikdom og kapital – fungerer godt.

 

I vår besøkte jeg Borregaard. De er jo et stjerneeksempel på både omstillingsevne og det at stat og bedrift sammen finner gode løsninger.

 

De har fått støtte fra Enovas klimafond, som har bidratt til å gjøre byggingen av et nytt biogassanlegg mulig.

Borregaards biogassanlegg har redusert CO₂-utslippene fra kjemikalieproduksjonen med 8.000 tonn. [5] Det tilsvarer over 10.000 flyturer til Thailand![6]

 

***

 

 

1. 10.             Evaluering av Innovasjon Norge.

 

Det mest naturlige kontaktpunktet for lovende vekstbedrifter når de trenger bistand for å slå gjennom i markedet, er likevel Innovasjon Norge.

 

Det har Innovasjon Norge vært og det skal Innovasjon Norge fortsette å være.

 

Vi er opptatt av at de med ideer, for eksempel dere som sitter her i salen, enkelt skal kunne få innsikt i og kontakt virkemidler som virker!

 

Derfor vil vi nå ta en gjennomgang av Innovasjon Norge.

 

Regjeringen er opptatt av at virkemidlene vi satser på faktisk virker.

Og vi har allerede sagt at vi vil videreutvikle Innovasjon Norge som organisasjon, samtidig som vi prioriterer de landsdekkende ordningene deres, slik som offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter – OFU/IFU, innovasjonslån, risikolåneordningen og etablererstipendordningen.

 

I tillegg til BIA og Skattefunn, er dette alle ordninger som kan være aktuelle for bedrifter i Solør.

 

Vi er nå i startgropen av arbeidet med å gjennomgå Innovasjon Norge og virkemidlene deres.

 

Målet er at Innovasjon Norge både skal bli en mer effektiv virkemiddelaktør som prioriterer virkemidlene med høyest innovasjonseffekt og samtidig bli enda enklere å forholde seg til for kundene. 

***

 

1. 11.             Innlandsutvalget

 

Regjeringen er opptatt av at virkemidlene vi har skal virke.

Og vi er opptatt av å ha de riktige virkemidlene.

 

Da er vi samtidig opptatt av å spørre de riktige til råds.

 

Skal vi legge til rette for konkurransekraft for norske arbeidsplasser, legger vi vekt på å få gode innspill.

Derfor er vi også spente på bidraget fra Innlandsutvalget.

 

Det ble oppnevnt i september i fjor av forrige regjering.

Vi har valgt å videreføre utvalget, med noen endringer i mandat og sammensetning.

 

Utvalget skal beskrive og vurdere næringslivets konkurransekraft, og komme med forslag til tiltak som kan bedre konkurransekraften til næringslivet i regionen. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. juni 2015. Jeg ser fram til å høre hva de har kommet fram til!

 

Jeg håper arbeidet deres både i seg selv kan starte prosesser som fører til en god næringsutvikling i regionen, og at de kommer med forslag som vi kan arbeide videre med.

 

Jeg er sikker på at vi vil få gode innspill, og jeg ser frem til en god debatt i etterkant av dette.

 

Så håper jeg vi også kan møtes igjen om for eksempel ti år – på Solørkonferansen 2024  - Og jeg håper jeg da kan høre noen av dere holde innlegget: ”Solør i vekst – hvordan fikk vi til de gode resultatene?”

 

Takk for oppmerksomheten.

 

_***_